Facebook er Kripos sitt nye vidundervåpen i kampen mot kriminalitet. Interpol, Scotland Yard og diverse andre kjente politibyråer har nettopp startet bruken av dette fantastiske verktøyet, som vil oppklare alle de uløste mysteriene i verden.
Det meldes fra USA at FBI og CIA lenge har brukt Facebook i sitt arbeid. Enkelte vil dra det så langt at å si at innhenting av mistenkte, torturister, arrestanter, anklagere og andre knyttet til Al-Quaida kun nå skjer igjennom Facebook.
Du som leser kan være veldig stolt og glad over det faktum at også de meget oppegående journalistene i Norge vet hvor skapet skal stå. De publiserer disse sensasjonelle sakene etter grundig research. Igjennom Facebook
Vi vil i de neste dagene få vite følgende:
Sjøormen i Loch Ness, avslørt av Facebook.
Skattereglene i Norge, avslørt av Facebook.
Høna eller egget - hvem kom først, nå avslørt av Facebook.
Meningen med livet, avslørt av Facebook.
Hvorfor internet, avslørt av Facebook.
Dette innlegget er avslørt av Facebook og vil komme på en profil nær deg.
Oi...
Jeg må logge av nå :-p
----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...
20.03.2008
Mediekritikk: Hun ble funnet delvis avkledd.
Hun ble funnet delvis avkledd.
Det lyser sex, voldtekt av våre tabloider.
Det er det vi vil ha.
Dette er det vi leser.
De stakkars idiotene på desken frotser i avdød norsk pike. Stakkars jente som ble drept i London. Stakkars familien til Martine. Jeg håper at de jeg kjenner slipper å bli drept dobbelt opp på fremsiden av våre deilige, saklige, nyhetsbevisste og objektive tabloidaviser.
Det skal spekuleres. Det skal funderes. Det lukter sensasjon og kampanjejournalistikk. Forfølg den skyldige araberen til Jemen. Til verdens ende. Tenk en muslim kan stå bak. Hurra. For en sak. TV2 og NRK banker på døren til familien til den flyktende unge mannen. Penger. Dette har blitt en føljetong som norske media kjører hardt som faen. Lommemannen 2.
Det skjer jo ingenting ellers. Aftenposten m.fl skriver om eiendelene til Martine som er borte. Hvor viktig er det for meg å vite dette...
Er det slike nyheter vi vil ha?
Skitt au, vi leser det heller en gang til.
----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...
Det lyser sex, voldtekt av våre tabloider.
Det er det vi vil ha.
Dette er det vi leser.
De stakkars idiotene på desken frotser i avdød norsk pike. Stakkars jente som ble drept i London. Stakkars familien til Martine. Jeg håper at de jeg kjenner slipper å bli drept dobbelt opp på fremsiden av våre deilige, saklige, nyhetsbevisste og objektive tabloidaviser.
Det skal spekuleres. Det skal funderes. Det lukter sensasjon og kampanjejournalistikk. Forfølg den skyldige araberen til Jemen. Til verdens ende. Tenk en muslim kan stå bak. Hurra. For en sak. TV2 og NRK banker på døren til familien til den flyktende unge mannen. Penger. Dette har blitt en føljetong som norske media kjører hardt som faen. Lommemannen 2.
Det skjer jo ingenting ellers. Aftenposten m.fl skriver om eiendelene til Martine som er borte. Hvor viktig er det for meg å vite dette...
Er det slike nyheter vi vil ha?
Skitt au, vi leser det heller en gang til.
----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...
...Du er i Frp bare fordi det ikke finnes et parti til høyre for det igjen
Restauranteieren kommer over til bordet med et brett fullt av Cognac, kaffe og øl. Klokken er litt over sent, men vi syntes at natten ennå var ung. For tidlig å pakke sammen. Og det var mer å drikke. Stemningen var høy, praten gikk lett. Smurt av Kong Alkohol. Quizlaget "Kara fra Sahara" hadde fått besøk av Quizmaster.
- Det er kjekt med Quiz, man får brukt sine mest unyttige kunnskaper. Svare på spørsmål om Uralfjellene, Elvis og om Fedora.
Bolighaien hevet glasset og skålte rundt bordet.
- Jo, dere har jo et visst nivå på dette, dere vant jo.
Quizmaster hevet glasset sitt tilbake.
- Men det var jo noen vanskelige spørsmål, spesielt om de lokale gatene og torgene her i nabolaget...
Aksjemegleren drakk forsiktig av sin Cognac
- Jojo, men det var jo bare å gjette da. Og dere gjettet jo perfekt da.
Quizmaster slo Bolighaien på skulderen.
- Takk, men likevel. Vi er jo alle her innflyttere til Oslo da. Innvandrere, kan du si, lo IT-Konsulenten.
- Nåh, dere er jo fra Norge da, smilte Quizmaster.
- Men vi nye her, skjøt Bolighaien inn.
- Ja, kom det sakte fra Aksjemegleren.
- Det er kanskje vel mange "nye" landsmenn i området, slo Quizmaster fast.
- Kanskje det. Det er mange grunner til at man kommer til Norge. Arbeidsinnvandring, kvoteflyktning, asyl eller ...?
IT-Konsulenten så spørrende på Quizmaster.
- Jeg synes at en innvandrer er en innvandrer for mye. Det skaper ubalanse i samfunnet vårt, slo Quizmaster fast.
- Vi er jo en liten nasjon da, kommenterte Aksjemegleren.
- Jo, men vi i Frp vil holde Norge fri fra mennesker som koster samfunnet ekstra.
- Tja, det er faktisk umulig å få til. Vi trenger enkelte typer innvandrere, arbeidskraft. Vi er på vei til å bli Kuwait Light. Nordmenn gidder ikke ta møkkajobber lenger. Og så er det politiske avtaler og vedtak vs FN, vi har forpliktet oss til å ta inn flyktninger, repliserte IT-Konsulenten.
- Vet du hva, du er i Frp bare fordi det ikke finnes et parti til høyre for det igjen, Bolighaien så bestemt ut.
- Nei, det er jo ikke det da, men innvandringspolitikk er jo viktig for oss. Og nå synes jeg, vi at er jo så mange som kommer hit.
Quizmaster var ikke ferdig.
- Hvordan det, spurte Aksjemegleren?
- Det er så mange som ikke gidder å gjøre noe, slo Quizmaster fast.
- Hvordan vet du det, undret Bolighaien?
- Kona mi, som går på norskkurs, forteller at jentene fra Somalia, bare sitter på rumpa og ikke gjør noe som helst, svarte Quizmaster.
- Jaha, og hvor er hun fra, undret IT-Konsulenten?
- Kona mi, hun er fra Thailand, kom det kjapt fra Quizmaster.
Det ble stille rundt bordet. Kara fra Sahara hadde ikke mer å si. Vi syntes kveldens verbale selvmål var gjort. Men Quizmaster skjønte det ikke. Med den replikken døde samtalen ut. Vi drakk opp og gikk ut i natten. Litt, eh - klokere.
----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...
- Det er kjekt med Quiz, man får brukt sine mest unyttige kunnskaper. Svare på spørsmål om Uralfjellene, Elvis og om Fedora.
Bolighaien hevet glasset og skålte rundt bordet.
- Jo, dere har jo et visst nivå på dette, dere vant jo.
Quizmaster hevet glasset sitt tilbake.
- Men det var jo noen vanskelige spørsmål, spesielt om de lokale gatene og torgene her i nabolaget...
Aksjemegleren drakk forsiktig av sin Cognac
- Jojo, men det var jo bare å gjette da. Og dere gjettet jo perfekt da.
Quizmaster slo Bolighaien på skulderen.
- Takk, men likevel. Vi er jo alle her innflyttere til Oslo da. Innvandrere, kan du si, lo IT-Konsulenten.
- Nåh, dere er jo fra Norge da, smilte Quizmaster.
- Men vi nye her, skjøt Bolighaien inn.
- Ja, kom det sakte fra Aksjemegleren.
- Det er kanskje vel mange "nye" landsmenn i området, slo Quizmaster fast.
- Kanskje det. Det er mange grunner til at man kommer til Norge. Arbeidsinnvandring, kvoteflyktning, asyl eller ...?
IT-Konsulenten så spørrende på Quizmaster.
- Jeg synes at en innvandrer er en innvandrer for mye. Det skaper ubalanse i samfunnet vårt, slo Quizmaster fast.
- Vi er jo en liten nasjon da, kommenterte Aksjemegleren.
- Jo, men vi i Frp vil holde Norge fri fra mennesker som koster samfunnet ekstra.
- Tja, det er faktisk umulig å få til. Vi trenger enkelte typer innvandrere, arbeidskraft. Vi er på vei til å bli Kuwait Light. Nordmenn gidder ikke ta møkkajobber lenger. Og så er det politiske avtaler og vedtak vs FN, vi har forpliktet oss til å ta inn flyktninger, repliserte IT-Konsulenten.
- Vet du hva, du er i Frp bare fordi det ikke finnes et parti til høyre for det igjen, Bolighaien så bestemt ut.
- Nei, det er jo ikke det da, men innvandringspolitikk er jo viktig for oss. Og nå synes jeg, vi at er jo så mange som kommer hit.
Quizmaster var ikke ferdig.
- Hvordan det, spurte Aksjemegleren?
- Det er så mange som ikke gidder å gjøre noe, slo Quizmaster fast.
- Hvordan vet du det, undret Bolighaien?
- Kona mi, som går på norskkurs, forteller at jentene fra Somalia, bare sitter på rumpa og ikke gjør noe som helst, svarte Quizmaster.
- Jaha, og hvor er hun fra, undret IT-Konsulenten?
- Kona mi, hun er fra Thailand, kom det kjapt fra Quizmaster.
Det ble stille rundt bordet. Kara fra Sahara hadde ikke mer å si. Vi syntes kveldens verbale selvmål var gjort. Men Quizmaster skjønte det ikke. Med den replikken døde samtalen ut. Vi drakk opp og gikk ut i natten. Litt, eh - klokere.
----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...
17.03.2008
Blod dras mot blod som sirener i natten.
Blod dras mot blod som sirener i natten.
Eller:
Som jeg sa, ting bare skjer.
Spider blåste i nesa.
- Jeg visste ikke at jeg hadde en bror.
- Jeg gjorde det. Jeg visste det. Jeg har alltid hatt lyst til å oppsøke deg. Men jeg ble distrahert. Du vet hvordan det er.
Tjukke-Charlie trakk på skuldrene.
- Ikke akkurat…
- Ting bare skjedde.
- Hvilke ting da?
- Ting. De bare skjedde. Det er det ting gjør. Ting skjer. Jeg kan ikke holde styr på alle tingene…
- Som for eksempel...?
Spider tok en stor slurk av vinen.
- Ok. Forrige gang jeg bestemte meg for at du og jeg skulle treffes... Jeg, vel, jeg brukte dager på å planlegge det. Jeg ville det skulle være perfekt. Jeg måtte planlegge hva jeg skulle ha på meg, hvor vi skulle møtes, når vi skulle møtes... Siden måtte jeg bestemme meg for hva jeg skulle si når vi traff hverandre. Jeg visste at møtet mellom to brødre som oss, vel, det har noe episk over seg, har det ikke?
Tjukke-Charlie bare så på Spider.
- Den mest seriøse måten å tilnærme meg situasjonen på, var å gjøre det med vers, et dikt. Men hvilken type vers? Poetisk, sødmefylt? Skulle jeg fremsi det som en rap? Skulle jeg deklamere det? Jeg mener, jeg ville da ikke hilse deg velkommen med en limerick! Så det måtte bli noe mørkt, et vers som var mektig, rytmisk og episk. Og så kom jeg på det. Den perfekte førstelinjen:
Blod dras mot blod som sirener i natten.
Det sier så mye. Jeg visste jeg ville være i stand til å alt inn i verset: mennesker som dør i bakgatene, svette og mareritt. Alt ville være der. Og så måtte jeg komme opp med den andre linjen og hele greia falt sammen. Det beste jeg kom opp med var dette :
Da-dam-da-dam-da-da-sort som katten.
- Hvem er Da-dam-da-dam-da-da?
- Det er ikke noen. De er bare der for å vise deg hvor ordene skulle vært. Men jeg kom ikke lenger enn det. Og jeg kunne da ikke møte deg med kun en førstelinje, noen Da-dam-da-dam-da-da og tre ord av et episk dikt? Det ville være å ikke vise deg den tilstrekkelige respekten du fortjener.
- Vel...
- Nettopp. Så jeg dro til Hawaii i stedet. Som jeg sa, ting bare skjer.
Sitatet er hentet fra "Anansi Boys" av Neil Gaiman.
----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...
Eller:
Som jeg sa, ting bare skjer.
Spider blåste i nesa.
- Jeg visste ikke at jeg hadde en bror.
- Jeg gjorde det. Jeg visste det. Jeg har alltid hatt lyst til å oppsøke deg. Men jeg ble distrahert. Du vet hvordan det er.
Tjukke-Charlie trakk på skuldrene.
- Ikke akkurat…
- Ting bare skjedde.
- Hvilke ting da?
- Ting. De bare skjedde. Det er det ting gjør. Ting skjer. Jeg kan ikke holde styr på alle tingene…
- Som for eksempel...?
Spider tok en stor slurk av vinen.
- Ok. Forrige gang jeg bestemte meg for at du og jeg skulle treffes... Jeg, vel, jeg brukte dager på å planlegge det. Jeg ville det skulle være perfekt. Jeg måtte planlegge hva jeg skulle ha på meg, hvor vi skulle møtes, når vi skulle møtes... Siden måtte jeg bestemme meg for hva jeg skulle si når vi traff hverandre. Jeg visste at møtet mellom to brødre som oss, vel, det har noe episk over seg, har det ikke?
Tjukke-Charlie bare så på Spider.
- Den mest seriøse måten å tilnærme meg situasjonen på, var å gjøre det med vers, et dikt. Men hvilken type vers? Poetisk, sødmefylt? Skulle jeg fremsi det som en rap? Skulle jeg deklamere det? Jeg mener, jeg ville da ikke hilse deg velkommen med en limerick! Så det måtte bli noe mørkt, et vers som var mektig, rytmisk og episk. Og så kom jeg på det. Den perfekte førstelinjen:
Blod dras mot blod som sirener i natten.
Det sier så mye. Jeg visste jeg ville være i stand til å alt inn i verset: mennesker som dør i bakgatene, svette og mareritt. Alt ville være der. Og så måtte jeg komme opp med den andre linjen og hele greia falt sammen. Det beste jeg kom opp med var dette :
Da-dam-da-dam-da-da-sort som katten.
- Hvem er Da-dam-da-dam-da-da?
- Det er ikke noen. De er bare der for å vise deg hvor ordene skulle vært. Men jeg kom ikke lenger enn det. Og jeg kunne da ikke møte deg med kun en førstelinje, noen Da-dam-da-dam-da-da og tre ord av et episk dikt? Det ville være å ikke vise deg den tilstrekkelige respekten du fortjener.
- Vel...
- Nettopp. Så jeg dro til Hawaii i stedet. Som jeg sa, ting bare skjer.
Sitatet er hentet fra "Anansi Boys" av Neil Gaiman.
----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...
Min venn, sakte klinedans
Jeg heter Jan Jarstein og synger i danseband.
Er bartender i uka,
i et høl på Vål’enga,
Bandet og jeg trenger øve ikke lenger,
bare lever ombord i bandbussen alle helger.
Mitt liv på landeveien,
aldri alene, ofte ensom.
Et liv i sal og på scene,
Alltid for flere, kun jeg hører meg.
Timene går fort, sover for det meste.
Pissepause, røykepause,
Spisepause, drikkepause.
Vel fremme rigges det og det testes for lyd.
Stuper i dusjen, en shave og alt er en fryd.
Et gjennomsnittlig hotell, med stor dansehall.
Uten sceneskrekk, like antrekk.
Vante veteraner, show-bavianer..
Mørke jeans, dressjakker og hvite skjorter
Samme stive smil, vante fakter, anektdoter.
Et liv på hotellrom,
aldri alene, ofte ensom.
Et liv i sal og på scene,
Alltid for flere, kun jeg hører meg.
Vi begynner å spille, det er nesten tomt i lokalet.
Standardsanger og kjente vers,
Autopilot helt uten revers
Cecilie og venninnen, står i baren på skrå
Drikker hvitvin og titter på meg, et fesjå.
I første pausen kommer de bort, flørter og ler.
Kjøper pils, spiser ikke’no
ønsker seg en sang eller to.
Jeg nikker og smiler, jeg har sett dette før.
Kvelden er lang, utsiktene får meg i godt humør.
Et liv ved bardisken,
aldri alene, ofte ensom.
Et liv i sal og på scene,
Alltid for flere, kun jeg hører meg.
Cecilie hever sitt glass med vin og skåler.
Jeg blunker og flørter tilbake
En oppskrift, som til en kake.
Andre sett er tett og som vanlig, svett.
Nesten full sal og stemingen er jovial.
Cecilie klår på en fyr, danser tett og svett.
Hun gjør det lett og løye,
Stirrer meg dypt i mitt øye.
Han danser henne svett, hun er ennå ikke mett.
Sangen tar slutt, hun tar friminutt og han blir gutt.
Et liv bak mikrofonen,
aldri alene, ofte ensom.
Et liv i sal og på scene,
Alltid for flere, kun jeg hører meg.
I neste pause sitter Cecilie lett på mitt fang.
Frierne glir forbi uten sang,
de får vente til neste gang
Hun tar meg på pikken, later som ingenting.
Jeg smiler og ler, kjenner på litt stiv utvikling.
Cecilie spør meg forsiktig, om hvor jeg bor.
Forteller om livet på veien
bandbuss og hele greien
Bor du alene, egen seng, spør hun så kokett.
Vi deler, gutta er grei, vi kan ordne et rom lett.
Et liv som spillemann,
aldri alene, ofte ensom.
Et liv i sal og på scene,
Alltid for flere, kun jeg hører meg.
Jeg kysser Cecilie, smaker søtt og godt.
Hun hisser meg opp
Svett, må jeg si stopp.
Gitaristen blunker, pausen er historie.
Gir en klem, vips er Cecilie hos sine menn.
Dansegulvet er fullt, ståplass gir mult.
Noen kan, andre vil,
og noen får det ikke til.
Det er noen som ser på de som danser.
Baren er hjemmet til de som stanser.
Et liv som observatør,
aldri alene, ofte ensom.
Et liv i sal og på scene,
Alltid for flere, kun jeg hører meg.
Det er siste dans, min venn, sakte klinedans.
Dans uten språk, ikke stopp
Handling, kropp mot kropp
Det går rundt og rundt, hun ser kun meg.
Jeg synger, smiler og vet hvor hun er på vei.
Bandet presenteres, det klappes og det hoies.
Nachspiel vistnok på gang
og Cecilie vil ha sin sang.
Gutta ser og forstår, de vet hvordan det er fatt.
Bytter rom, alt etter som, det vil bli en lang natt.
Het sex etter nachspiel,
aldri alene, ofte ensom.
Et liv i sal og på scene,
Alltid for flere, kun jeg hører meg.
Inne på rommet er Cecilie glad og blid.
Kysser hett på hverandre.
Dette kan vi ikke forandre.
Kjolen faller først, ligger så uten truse.
Pikken står, jeg er kåt, viser ei sjenanse.
Det kjennes godt, pikken glir i bunn.
Så banker det på døren.
Hva faen, vet da søren ?
I døren står en man, en forlatt hanrei.
"Det er forloveden min du har pikken i..."
Tomme følelser etterpå,
aldri alene, ofte ensom.
Et liv i sal og på scene,
Alltid for flere, kun jeg hører meg.
----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...
Er bartender i uka,
i et høl på Vål’enga,
Bandet og jeg trenger øve ikke lenger,
bare lever ombord i bandbussen alle helger.
Mitt liv på landeveien,
aldri alene, ofte ensom.
Et liv i sal og på scene,
Alltid for flere, kun jeg hører meg.
Timene går fort, sover for det meste.
Pissepause, røykepause,
Spisepause, drikkepause.
Vel fremme rigges det og det testes for lyd.
Stuper i dusjen, en shave og alt er en fryd.
Et gjennomsnittlig hotell, med stor dansehall.
Uten sceneskrekk, like antrekk.
Vante veteraner, show-bavianer..
Mørke jeans, dressjakker og hvite skjorter
Samme stive smil, vante fakter, anektdoter.
Et liv på hotellrom,
aldri alene, ofte ensom.
Et liv i sal og på scene,
Alltid for flere, kun jeg hører meg.
Vi begynner å spille, det er nesten tomt i lokalet.
Standardsanger og kjente vers,
Autopilot helt uten revers
Cecilie og venninnen, står i baren på skrå
Drikker hvitvin og titter på meg, et fesjå.
I første pausen kommer de bort, flørter og ler.
Kjøper pils, spiser ikke’no
ønsker seg en sang eller to.
Jeg nikker og smiler, jeg har sett dette før.
Kvelden er lang, utsiktene får meg i godt humør.
Et liv ved bardisken,
aldri alene, ofte ensom.
Et liv i sal og på scene,
Alltid for flere, kun jeg hører meg.
Cecilie hever sitt glass med vin og skåler.
Jeg blunker og flørter tilbake
En oppskrift, som til en kake.
Andre sett er tett og som vanlig, svett.
Nesten full sal og stemingen er jovial.
Cecilie klår på en fyr, danser tett og svett.
Hun gjør det lett og løye,
Stirrer meg dypt i mitt øye.
Han danser henne svett, hun er ennå ikke mett.
Sangen tar slutt, hun tar friminutt og han blir gutt.
Et liv bak mikrofonen,
aldri alene, ofte ensom.
Et liv i sal og på scene,
Alltid for flere, kun jeg hører meg.
I neste pause sitter Cecilie lett på mitt fang.
Frierne glir forbi uten sang,
de får vente til neste gang
Hun tar meg på pikken, later som ingenting.
Jeg smiler og ler, kjenner på litt stiv utvikling.
Cecilie spør meg forsiktig, om hvor jeg bor.
Forteller om livet på veien
bandbuss og hele greien
Bor du alene, egen seng, spør hun så kokett.
Vi deler, gutta er grei, vi kan ordne et rom lett.
Et liv som spillemann,
aldri alene, ofte ensom.
Et liv i sal og på scene,
Alltid for flere, kun jeg hører meg.
Jeg kysser Cecilie, smaker søtt og godt.
Hun hisser meg opp
Svett, må jeg si stopp.
Gitaristen blunker, pausen er historie.
Gir en klem, vips er Cecilie hos sine menn.
Dansegulvet er fullt, ståplass gir mult.
Noen kan, andre vil,
og noen får det ikke til.
Det er noen som ser på de som danser.
Baren er hjemmet til de som stanser.
Et liv som observatør,
aldri alene, ofte ensom.
Et liv i sal og på scene,
Alltid for flere, kun jeg hører meg.
Det er siste dans, min venn, sakte klinedans.
Dans uten språk, ikke stopp
Handling, kropp mot kropp
Det går rundt og rundt, hun ser kun meg.
Jeg synger, smiler og vet hvor hun er på vei.
Bandet presenteres, det klappes og det hoies.
Nachspiel vistnok på gang
og Cecilie vil ha sin sang.
Gutta ser og forstår, de vet hvordan det er fatt.
Bytter rom, alt etter som, det vil bli en lang natt.
Het sex etter nachspiel,
aldri alene, ofte ensom.
Et liv i sal og på scene,
Alltid for flere, kun jeg hører meg.
Inne på rommet er Cecilie glad og blid.
Kysser hett på hverandre.
Dette kan vi ikke forandre.
Kjolen faller først, ligger så uten truse.
Pikken står, jeg er kåt, viser ei sjenanse.
Det kjennes godt, pikken glir i bunn.
Så banker det på døren.
Hva faen, vet da søren ?
I døren står en man, en forlatt hanrei.
"Det er forloveden min du har pikken i..."
Tomme følelser etterpå,
aldri alene, ofte ensom.
Et liv i sal og på scene,
Alltid for flere, kun jeg hører meg.
----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...
En Slubberts annaler...
Heisann. Det er meg. Du vet, den glade gutten i baren, den kompisen som alltid er med gjengen ut; jeg er han som alltid er med. Er det moro, er det spetakkel, skjer det noe: jeg er med. Jeg forteller de grove vitsene og ler høyest av alle. Smiler, nikker, skåler og ler.
Du kjøper øl, jeg vifter med glasset. Du spanderer og jeg drikker. Jeg takker med et lite nikk og snur meg så mot de jeg pratet med. Når glasset mitt blir tomt igjen, må neste mann ut. Han kjøper og jeg drikker. Når alle så har kjøpt og det er min tur… Forsvinner jeg. Enten til en annen bar i lokalet eller til nabo-puben. Og er det ingen til å kjøpe meg øl, kjøper jeg nødig en til meg selv.
Det er jeg som tar deg på rumpa, det er jeg som plystrer slik at du snur deg, det er jeg som knipser med fingrene for å få din oppmerksomhet. Snakker vi sammen, stirrer jeg på puppene dine. Har jeg sjarmert deg så grundig at vi kliner, er det mine fingre som vandrer direkte til ditt kjønn. Jeans, slacks eller skjørt, ubåthånden min finner frem.
Det er jeg som kler av deg. Det er jeg som tenner deg. Jeg tenner deg fordi at jeg skal kunne gli inn i deg. Sjekker at du er våt nok. Sprer dine ben. Knuller deg til jeg kommer. Når lysten har fått min utløsning, legger jeg meg på siden og sovner. Lykkelig, fordi du har fått ha sex med meg.
Det er meg som flørter med andre jenter når vi er ute sammen. Om vi er ute sammen med venninnen din, så legger jeg kraftig an på henne, mens du er ute på toalettet. Skulle venninnen bemerke noe, sier jeg bare at hun er sjalu. Det er meg som krever 101 % oppmerksomhet, det er jeg som overser deg. Du er mitt accessorie, du kompletterer mine moteklær.
Det er jeg som rister pikken bare en gang etter jeg har vært på dass. Jeg stryker piss-dråpene av på bukselåret, etter at jeg har vært på toalettet. Det er de samme hendene, som ti sekunder etter, holder deg ømt rundt ansiktet mens jeg kysser deg og spør deg om du har savnet meg. Det er de samme hendene som stryker deg igjennom håret.
Jeg pirker ut en liten buse i fra nesen, ruller den forsiktig mellom fingrene. På pur faen slipper jeg den ned i glasset ditt. Later som ingenting i det du løfter glasset til munnen og tar en diger slurk. Er snørrklumpen stor og fuktig, ruller jeg den rundt i neven før jeg knipser den ned nakken til han som sitter med ryggen til.
Jeg er en Slubbert. Og jeg gir faen.
----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...
Du kjøper øl, jeg vifter med glasset. Du spanderer og jeg drikker. Jeg takker med et lite nikk og snur meg så mot de jeg pratet med. Når glasset mitt blir tomt igjen, må neste mann ut. Han kjøper og jeg drikker. Når alle så har kjøpt og det er min tur… Forsvinner jeg. Enten til en annen bar i lokalet eller til nabo-puben. Og er det ingen til å kjøpe meg øl, kjøper jeg nødig en til meg selv.
Det er jeg som tar deg på rumpa, det er jeg som plystrer slik at du snur deg, det er jeg som knipser med fingrene for å få din oppmerksomhet. Snakker vi sammen, stirrer jeg på puppene dine. Har jeg sjarmert deg så grundig at vi kliner, er det mine fingre som vandrer direkte til ditt kjønn. Jeans, slacks eller skjørt, ubåthånden min finner frem.
Det er jeg som kler av deg. Det er jeg som tenner deg. Jeg tenner deg fordi at jeg skal kunne gli inn i deg. Sjekker at du er våt nok. Sprer dine ben. Knuller deg til jeg kommer. Når lysten har fått min utløsning, legger jeg meg på siden og sovner. Lykkelig, fordi du har fått ha sex med meg.
Det er meg som flørter med andre jenter når vi er ute sammen. Om vi er ute sammen med venninnen din, så legger jeg kraftig an på henne, mens du er ute på toalettet. Skulle venninnen bemerke noe, sier jeg bare at hun er sjalu. Det er meg som krever 101 % oppmerksomhet, det er jeg som overser deg. Du er mitt accessorie, du kompletterer mine moteklær.
Det er jeg som rister pikken bare en gang etter jeg har vært på dass. Jeg stryker piss-dråpene av på bukselåret, etter at jeg har vært på toalettet. Det er de samme hendene, som ti sekunder etter, holder deg ømt rundt ansiktet mens jeg kysser deg og spør deg om du har savnet meg. Det er de samme hendene som stryker deg igjennom håret.
Jeg pirker ut en liten buse i fra nesen, ruller den forsiktig mellom fingrene. På pur faen slipper jeg den ned i glasset ditt. Later som ingenting i det du løfter glasset til munnen og tar en diger slurk. Er snørrklumpen stor og fuktig, ruller jeg den rundt i neven før jeg knipser den ned nakken til han som sitter med ryggen til.
Jeg er en Slubbert. Og jeg gir faen.
----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...
Vandreren og Dørvokteren
Det er finnes bare en kvinne. En kvinne med mange ansikter. Hun er Dørvokteren. Det finnes bare en mann. Han kommer i mange typer. Han er Vandreren. Vandreren går fra dør til dør. Han banker på, han vil inn. Men hun vokter døren, Dørvokteren ser ham an. Hun vurderer ham. Siler ham. De fleste må gå, noen få slipper inn. Og Vandreren legger ut på veien igjen.
Noen Vandrere finner oftere skjul enn andre, noen dørvoktere har sin dør alltid låst. Andre Vandrere banker på dør etter dør, uten respons. Dørvokteren sover. Noen Dørvoktere går til side og slipper alle Vandrere inn. Alle er forskjellige. Alle er like. Vandreren skal banke på og tåle avvisningen.
Det er alltid Vandreren som skal banke på. Han skal fremsi sitt ærend, presentere seg selv. Dørvokteren venter. Passivt. Avgjørelsen er tatt allerede etter 10 sekunder. Om Vandreren skal slippe inn, morer de seg med litt småprat, før hun slipper ham inn og låser døren. Må Vandreren gå videre, litt kald småprat, så blir han avvist.
Noen ganger blir Vandreren venner med Dørvokteren. Det kan hende han slipper inn i gangen. Men der lar hun Vandreren hvile. Mens hun, Dørvokteren stiller seg i døren, ventende på neste Vandrer. Blir så en Vandrer akseptert, må han som hviler i gangen gå videre.
En sjelden gang agerer Dørvokteren innkaster. Hun tar steget ut, tar aktivt kontakt med Vandreren. Inviterer ham til å banke på. Mange Vandrere liker initiativet. Og mange Vandrere har funnet hjem på denne måten. Men blir Dørvokteren avvist, kan hun opptre uforsvarlig, hun kan forlate sin dør, forfølge Vandreren, være intens, påståelig og overbevise Vandreren om at han tar feil i å avvise henne.
Merkelig nok liker ikke Dørvokteren å se Vandreren banke på hos andre dører, gjøre seg fin for andre Dørvoktere. Om hun ser dette, stenger hun døren brutalt. Dørvokteren vil være den første og beste døren Vandreren henvender seg til. Ikke nummer to, ikke nummer tre og i alle fall ikke nummer fire...
Men Vandreren vil inn. Som regel lærer han seg leken mens han går. Dørvokteren lærer også. Etter som tiden går, blir Vandreren mer erfaren og Dørvokteren endrer kriterier. Likevel, selv om Dørvokteren slipper inn Vandreren, varer ikke forholdene lenge. Dørvokteren ser mot døren og venter på en nye slag på døren. Vandreren ser ut, ut på veien, mot horisonten, mot nye dører.
Mitt navn er Wolfsea og jeg er på vandring.
----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...
Noen Vandrere finner oftere skjul enn andre, noen dørvoktere har sin dør alltid låst. Andre Vandrere banker på dør etter dør, uten respons. Dørvokteren sover. Noen Dørvoktere går til side og slipper alle Vandrere inn. Alle er forskjellige. Alle er like. Vandreren skal banke på og tåle avvisningen.
Det er alltid Vandreren som skal banke på. Han skal fremsi sitt ærend, presentere seg selv. Dørvokteren venter. Passivt. Avgjørelsen er tatt allerede etter 10 sekunder. Om Vandreren skal slippe inn, morer de seg med litt småprat, før hun slipper ham inn og låser døren. Må Vandreren gå videre, litt kald småprat, så blir han avvist.
Noen ganger blir Vandreren venner med Dørvokteren. Det kan hende han slipper inn i gangen. Men der lar hun Vandreren hvile. Mens hun, Dørvokteren stiller seg i døren, ventende på neste Vandrer. Blir så en Vandrer akseptert, må han som hviler i gangen gå videre.
En sjelden gang agerer Dørvokteren innkaster. Hun tar steget ut, tar aktivt kontakt med Vandreren. Inviterer ham til å banke på. Mange Vandrere liker initiativet. Og mange Vandrere har funnet hjem på denne måten. Men blir Dørvokteren avvist, kan hun opptre uforsvarlig, hun kan forlate sin dør, forfølge Vandreren, være intens, påståelig og overbevise Vandreren om at han tar feil i å avvise henne.
Merkelig nok liker ikke Dørvokteren å se Vandreren banke på hos andre dører, gjøre seg fin for andre Dørvoktere. Om hun ser dette, stenger hun døren brutalt. Dørvokteren vil være den første og beste døren Vandreren henvender seg til. Ikke nummer to, ikke nummer tre og i alle fall ikke nummer fire...
Men Vandreren vil inn. Som regel lærer han seg leken mens han går. Dørvokteren lærer også. Etter som tiden går, blir Vandreren mer erfaren og Dørvokteren endrer kriterier. Likevel, selv om Dørvokteren slipper inn Vandreren, varer ikke forholdene lenge. Dørvokteren ser mot døren og venter på en nye slag på døren. Vandreren ser ut, ut på veien, mot horisonten, mot nye dører.
Mitt navn er Wolfsea og jeg er på vandring.
----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...
Lakeien kom med min GT.
Det er sent, jeg er mett. Jeg hadde spist alt for mye. Kredittkortet sin kredittgrense er strukket til max. Derfor er det bare logisk at jeg nå strener inn på Grand Cafe, sent en torsdag kveld. Jeg har behov for å hvile magen, vettet og drikke en kvalitets-GT. Sjelen min vil bli reddet av Grand. Grand omgir seg med en aura av stil, en følelse av å være på kontinentet og ikke her - hjemme i steinrøysa.
Jeg vrenger lommeboka, se der, der dukket det opp en 200-lapp. Jeg får meg et bord ved vinduet og løfter hånden for å vinke til kelneren. Plutselig blir jeg allerede var at han står bak meg. Stille som et spøkelse hadde han sklidd over gulvet, rede til å ta min bestilling.
- Tanquray & Tonic...
- Noe Mer?
- Vi får se...
- Et lite øyeblikk.
Like stille som han kom, forsvant resturantlakeien. Jeg tar av meg jakken, og spaner inn lokalet. Det var den sedvalige gjengen fra beste vest, som alltid spiser her. Her var reiseselskapene fra Kina, Japan og USA. Det var også et noen par, som hadde kommet inn for å snuse inn aromaen av stil. Bak en søyle, langt borte fra baren, satt det to jenter, ei mørk og ei lys. Ivrig tiskende og hviskende. De så ut til å kunne bo her, pene, stilsikre... Bortsett fra at de så unge unge ut. Rikmannsbarn, min revolverdom. Og så var det meg. Den mette mannen.
Lakeien kom med min GT. Jeg ser stille ut vinduet og slapper av. Leser litt i boken min, tar noen notater i min moleskine. Kanskje litt malplassert, men det er min tid, så jeg gir faen. Tiden gikk fort og glasset ble fort tomt. Finansene er sjabre, men jeg vil ikke gå ennå. Jentene bak søylen hever stemmen litt, argumenterer heftig. Så lener den mørke jenta seg over bordet og kysser den andre.
Jeg blir nysgjerrig. Jeg går på toalettet, gjør det som menn gjør på toalettet. Sjekker makeup og fasongen på håret, før jeg igjen vandrer inn i salongen. Da jeg passerer bordet deres, stanser jeg og ser skjelmsk på jentene.
- Krangler dere jenter?
- Neida, vi bare diskuterer.
- Noe spennende?
- Jentegreier.
Hun smiler i det hun sier det.
- Hva jentegreier da?
- Hvem som er penest og sånn...
- Hva heter er dere da?
- Dette er Susy og jeg er Billie.
- Wolfsea.
- Hyggelig.
- Ditto.
Jeg setter meg ved bordet deres.
- Er dere alltid ute så sent, torsdager?
- Neeiii... Men du vet, det er så få classy steder i denne byen.
- Så sant, så sant.
Lakeien kommer over.
- Et glass vann takk.
- Drikker du ikke?
- Jeg gjorde, ikke nå lenger. Nok er nok.
- Vi drikker hvitvin og tequila.
- Jaha... Bare det eller?
Jentene snøvler lett når de snakker.
- Og så tar vi linere.
- Linere, dere?
- Ja, er det noen aldersgrense på det kanskje?
- Tja, jeg trodde at dere viste bedre.
- Bedre enn hvem da?
- Doptrynene vel.
- Du blir ikke doptryne av å ta en liner i ny og ne, vel. Dust.
- Hva er dere da?
- Vi, vi er Frognerfitter.
----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...
Jeg vrenger lommeboka, se der, der dukket det opp en 200-lapp. Jeg får meg et bord ved vinduet og løfter hånden for å vinke til kelneren. Plutselig blir jeg allerede var at han står bak meg. Stille som et spøkelse hadde han sklidd over gulvet, rede til å ta min bestilling.
- Tanquray & Tonic...
- Noe Mer?
- Vi får se...
- Et lite øyeblikk.
Like stille som han kom, forsvant resturantlakeien. Jeg tar av meg jakken, og spaner inn lokalet. Det var den sedvalige gjengen fra beste vest, som alltid spiser her. Her var reiseselskapene fra Kina, Japan og USA. Det var også et noen par, som hadde kommet inn for å snuse inn aromaen av stil. Bak en søyle, langt borte fra baren, satt det to jenter, ei mørk og ei lys. Ivrig tiskende og hviskende. De så ut til å kunne bo her, pene, stilsikre... Bortsett fra at de så unge unge ut. Rikmannsbarn, min revolverdom. Og så var det meg. Den mette mannen.
Lakeien kom med min GT. Jeg ser stille ut vinduet og slapper av. Leser litt i boken min, tar noen notater i min moleskine. Kanskje litt malplassert, men det er min tid, så jeg gir faen. Tiden gikk fort og glasset ble fort tomt. Finansene er sjabre, men jeg vil ikke gå ennå. Jentene bak søylen hever stemmen litt, argumenterer heftig. Så lener den mørke jenta seg over bordet og kysser den andre.
Jeg blir nysgjerrig. Jeg går på toalettet, gjør det som menn gjør på toalettet. Sjekker makeup og fasongen på håret, før jeg igjen vandrer inn i salongen. Da jeg passerer bordet deres, stanser jeg og ser skjelmsk på jentene.
- Krangler dere jenter?
- Neida, vi bare diskuterer.
- Noe spennende?
- Jentegreier.
Hun smiler i det hun sier det.
- Hva jentegreier da?
- Hvem som er penest og sånn...
- Hva heter er dere da?
- Dette er Susy og jeg er Billie.
- Wolfsea.
- Hyggelig.
- Ditto.
Jeg setter meg ved bordet deres.
- Er dere alltid ute så sent, torsdager?
- Neeiii... Men du vet, det er så få classy steder i denne byen.
- Så sant, så sant.
Lakeien kommer over.
- Et glass vann takk.
- Drikker du ikke?
- Jeg gjorde, ikke nå lenger. Nok er nok.
- Vi drikker hvitvin og tequila.
- Jaha... Bare det eller?
Jentene snøvler lett når de snakker.
- Og så tar vi linere.
- Linere, dere?
- Ja, er det noen aldersgrense på det kanskje?
- Tja, jeg trodde at dere viste bedre.
- Bedre enn hvem da?
- Doptrynene vel.
- Du blir ikke doptryne av å ta en liner i ny og ne, vel. Dust.
- Hva er dere da?
- Vi, vi er Frognerfitter.
----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...
Fortiden har rævkjørt meg
Jeg trodde jeg hadde forlatt miljøet. Gjengen. Dopet. Sviket. Den brutale sexen. Skuffelsene. Familien. Bedraget. Jeg har flyttet til storbyen. Nytt navn, ny adresse og ny jobb. Etablert meg på nytt. Neida. Mens jeg spiser lunch med en kunde får jeg en sms:
Du har blitt ansatt hos oss, XXXXX, på falske premisser. Vi har mottatt informasjoner om din egentlige identitet, din tidligere familie, ditt rulleblad og vi har sjekket ut dine vaner med kontaktene som ble oppgitt. De stemmte desverre. Vi kan ikke akseptere dette. Du er med dette oppsagt. Fortell kunden at han vil få ny kontaktperson på mandag. Og du trenger ikke komme på jobb mandag. Forsøk på besøk på arbeidsplass, XXXXXXX, vil bli politianmeldt og håndtert deretter. Hilsen XXXXXXX, Personaldirektør.
Jeg avsluttet måltidet, takket kunden for samarbeidet og henviste han til hovedkontoret mandag. Selv gikk jeg til nærmeste cafe med trådløst nettverk. En Kaffe, en cognac, min laptop og vgb. Det er her jeg er nå. Hvem faen sladret? Hvor gikk jeg feil? Hva skjedde? Epostene, sms'ene er sendt. En avtale er gjort for i kveld.
Nå skal alle kort på bordet. Hvem faen voldtok Johnny med colaflasken, hvem var tilstede den kvelden? Jeg var ute og kom tilbake til et hus i kaos. Jeg har sverget hevn for den episoden i 10 år. Hvem forsynte oss med superdop den triste helgen, hvem visste at Caroline sin baby døde mens vi begge var stein. Babyen døde av tørst etter en helg på piller og heroin. Jeg savner den babyen ennå. Caroline tok den store dosen for 3 år siden. Hun ble gal, stakkars. Men hvem spionerte på oss, hvem visste?
Hvem fortalte at jeg dealet Kurt'en dårlig heroin? Hvem fortalte lensmannen at det var jeg som stjal safen fra fabrikken? Hvem fortalte om overgrepet på Tonje, da hun var 14, helvete - jeg spurte liksom ikke etter legg da. At Tonje prøvde å ta livet sitt etterpå, kan bare karakteriseres som uflaks. Fortalte noen at jeg stjal sølvtøyet hjemme før jeg stakk hjemmefra? Vet Kurt at det var jeg som stjal "banken" hans?
Var det den gamle naboen, han som banket i veggen når jeg slo Cathrine og knullet henne. Det var jo det hun likte. Er det min bror, som jeg snøt for sitt livs kjærlighet, som er ute etter meg? Er det Silje, som ble sveket av meg igjen og igjen og igjen, som er ute etter meg? Jeg mener, det kommer så mange damer min vei - hvor lenge kan en mann si nei? Silje fikk vente, hun ventet alltid. Og jeg dro.
Alle vinklene. Alle mulighetene. Broene er brent. Jeg har flere fiender enn fanden på flatmark. Hodet verker. De kommer nå. Jeg vil vite. Alt var perfekt, nå er alt ødelagt. Jeg trenger det. Kunnskapen. Hvem sa hva? Og hva skjer nå? Jeg drikker opp cognac'en. Jeg ser lenge på skjermen. Ser igjennom skjermen, ut vinduet av cafen. Ser ut på folkene på fortauet. Nå ringer mobilen...
*
This is based on at true story. The names, places have been changed to protect the innocent.
----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...
Du har blitt ansatt hos oss, XXXXX, på falske premisser. Vi har mottatt informasjoner om din egentlige identitet, din tidligere familie, ditt rulleblad og vi har sjekket ut dine vaner med kontaktene som ble oppgitt. De stemmte desverre. Vi kan ikke akseptere dette. Du er med dette oppsagt. Fortell kunden at han vil få ny kontaktperson på mandag. Og du trenger ikke komme på jobb mandag. Forsøk på besøk på arbeidsplass, XXXXXXX, vil bli politianmeldt og håndtert deretter. Hilsen XXXXXXX, Personaldirektør.
Jeg avsluttet måltidet, takket kunden for samarbeidet og henviste han til hovedkontoret mandag. Selv gikk jeg til nærmeste cafe med trådløst nettverk. En Kaffe, en cognac, min laptop og vgb. Det er her jeg er nå. Hvem faen sladret? Hvor gikk jeg feil? Hva skjedde? Epostene, sms'ene er sendt. En avtale er gjort for i kveld.
Nå skal alle kort på bordet. Hvem faen voldtok Johnny med colaflasken, hvem var tilstede den kvelden? Jeg var ute og kom tilbake til et hus i kaos. Jeg har sverget hevn for den episoden i 10 år. Hvem forsynte oss med superdop den triste helgen, hvem visste at Caroline sin baby døde mens vi begge var stein. Babyen døde av tørst etter en helg på piller og heroin. Jeg savner den babyen ennå. Caroline tok den store dosen for 3 år siden. Hun ble gal, stakkars. Men hvem spionerte på oss, hvem visste?
Hvem fortalte at jeg dealet Kurt'en dårlig heroin? Hvem fortalte lensmannen at det var jeg som stjal safen fra fabrikken? Hvem fortalte om overgrepet på Tonje, da hun var 14, helvete - jeg spurte liksom ikke etter legg da. At Tonje prøvde å ta livet sitt etterpå, kan bare karakteriseres som uflaks. Fortalte noen at jeg stjal sølvtøyet hjemme før jeg stakk hjemmefra? Vet Kurt at det var jeg som stjal "banken" hans?
Var det den gamle naboen, han som banket i veggen når jeg slo Cathrine og knullet henne. Det var jo det hun likte. Er det min bror, som jeg snøt for sitt livs kjærlighet, som er ute etter meg? Er det Silje, som ble sveket av meg igjen og igjen og igjen, som er ute etter meg? Jeg mener, det kommer så mange damer min vei - hvor lenge kan en mann si nei? Silje fikk vente, hun ventet alltid. Og jeg dro.
Alle vinklene. Alle mulighetene. Broene er brent. Jeg har flere fiender enn fanden på flatmark. Hodet verker. De kommer nå. Jeg vil vite. Alt var perfekt, nå er alt ødelagt. Jeg trenger det. Kunnskapen. Hvem sa hva? Og hva skjer nå? Jeg drikker opp cognac'en. Jeg ser lenge på skjermen. Ser igjennom skjermen, ut vinduet av cafen. Ser ut på folkene på fortauet. Nå ringer mobilen...
*
This is based on at true story. The names, places have been changed to protect the innocent.
----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...
Den varme ringen...
Den varme ringen... Den forteller en usynlig historie. Forteller om noe som har vært. Det har vært noen her før deg. Sittet alene. Tenkt tanker. Spekulert ut ting. Fundert på ord som var sagt. Sendt en sms eller to. Trykket på. Kjent trykket lette.
Den varme ringen... Har minner om kraner som åpnes, kraner som lukkes. Knirket fra såpedispenseren. Lyden av viften som skal tørke hendene. Knitringen fra papirtørklær som dras løs fra beholderen, papir som knurves, papir som kastes i kurven og papir som havner på gulvet.
Den varme ringen... Har observert banking på døren. Kjent hender som trykker på dørhåndtaket. Sett føtter stampe mot hverandre, tap-tap-tap. Holde seg, holde seg, holde seg. Mer bankning på døren. Mer knip. Mer banning. Tomt for papir. Nedverdigelsen ved å måtte be noen skaffe deg noe papir. Latter. Døren som går kjapt opp og igjen.
Den varme ringen... Vet om køen ute i gangen. Kjenner draget i luften som kommer når døren til gangen åpnes. Og som blir klamt igjen i det den lukkes. Et friminutt. Et lite rom, et lite avlukke.
Den varme ringen... Hvem var her før deg?
----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...
Den varme ringen... Har minner om kraner som åpnes, kraner som lukkes. Knirket fra såpedispenseren. Lyden av viften som skal tørke hendene. Knitringen fra papirtørklær som dras løs fra beholderen, papir som knurves, papir som kastes i kurven og papir som havner på gulvet.
Den varme ringen... Har observert banking på døren. Kjent hender som trykker på dørhåndtaket. Sett føtter stampe mot hverandre, tap-tap-tap. Holde seg, holde seg, holde seg. Mer bankning på døren. Mer knip. Mer banning. Tomt for papir. Nedverdigelsen ved å måtte be noen skaffe deg noe papir. Latter. Døren som går kjapt opp og igjen.
Den varme ringen... Vet om køen ute i gangen. Kjenner draget i luften som kommer når døren til gangen åpnes. Og som blir klamt igjen i det den lukkes. Et friminutt. Et lite rom, et lite avlukke.
Den varme ringen... Hvem var her før deg?
----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...
I Skydd Av Mörkret
När arbetsdan är slut faller ett regn
Stan ligger i dimma på min väg hem
Ibland känns det som jag aldrig skulle komma fram
Och att världen har gjort mig
till en mörkrets man
CD-spilleren spiller sangen om og om igjen. Den står på repeat.
Den är tre på morgon och jag ligger i sängen
Snart går solen upp men jag orkar inte längre
Jag har jobbat hård sett dagar bli nätter
Jag kommer ingenstans och ingenting blir bättre.
Jeg ser ut i natten. Tenker tilbake. Hvordan havnet jeg her? Ser bort på henne som sover. Retter på ørepluggene. Ser at hun puster.
Nu rullar vagnar genom stadens port
världen väntar och pengar görs fort
Innan världens ände får syn på vårt hus
älskling, släck alla ljus
Mørket er ikke sort lenger, det er grått. Og jeg ser detaljer. Ser gardinen som blafrer. Jeg ser de kalde veggene. Rammene på bildene. Lyset fra gaten.
Regn, regn slår emot fönstret
jag är i skydd av mörkret
Regn, regn slår emot fönstret
jag är i skydd av mörkret
Om jeg tar av meg ørepluggene kan jeg høre at det regner. Det regnet når jeg la meg. Det regnet hardt.
Jag har stått i mörkret där stan tar slut
Ibland lastbilar och all längtan ut
Jag har levt i ljuset tills mitt hjärta brann
över hela vårt land
Jeg ser på klokken. Den er ennå ikke tre. Men det føles som om det er meg Plura synger om her. Jeg vrir på meg.
Regn, regn slår emot fönstret
jag är i skydd av mörkret
Regn, regn slår emot fönstret
jag är i skydd av mörkret
Det er varmt. Legger meg litt utenfor dynen. Jeg vil helst stå opp. Vet jeg skal opp om 5 timer. Men kan ikke. Jeg kaldsvetter med tanke på hverdagen.
Lägg din arm omkring mig älskling, håll mig hårt
när den sista dansen går, är bara mörkret vårt
Jeg vil helst være ved henne. Nå. Vil ikke vekke henne. Vil. Bare vil. Være her. "Det faller et regn. Og det er blitt mandag.
Regn, regn slår emot fönstret
jag är i skydd av mörkret
Regn, regn slår emot fönstret
jag är i skydd av mörkret
Og snart skal jeg på jobben. Jeg skal bare høre sangen en gang til først. Bare en gang. Høre mine tanker som en sang. Prøve å bli trett, prøve å bli utvhilt.
Vi har dansat tätt genom gryningstimman
nu faller löven, nu lättar dimman
Jag tar min jacka, mina skor, jag går gatan fram
en arbetsdag börjar för en mörkrets man
Jeg må gjøre meg klar for rotteracet. Sjekke ut om togene står, om bussen går, om trikken er i rute. Det er natt og det er mandag.
Jeg hører på Eldkvarn, platen heter "Kungarna från Broadway", sangen heter "I skydd av mørkret". Og spilleren står på repeat. Første spor. Kun en sang. "När arbetsdan er slut faller et regn"...
----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...
Stan ligger i dimma på min väg hem
Ibland känns det som jag aldrig skulle komma fram
Och att världen har gjort mig
till en mörkrets man
CD-spilleren spiller sangen om og om igjen. Den står på repeat.
Den är tre på morgon och jag ligger i sängen
Snart går solen upp men jag orkar inte längre
Jag har jobbat hård sett dagar bli nätter
Jag kommer ingenstans och ingenting blir bättre.
Jeg ser ut i natten. Tenker tilbake. Hvordan havnet jeg her? Ser bort på henne som sover. Retter på ørepluggene. Ser at hun puster.
Nu rullar vagnar genom stadens port
världen väntar och pengar görs fort
Innan världens ände får syn på vårt hus
älskling, släck alla ljus
Mørket er ikke sort lenger, det er grått. Og jeg ser detaljer. Ser gardinen som blafrer. Jeg ser de kalde veggene. Rammene på bildene. Lyset fra gaten.
Regn, regn slår emot fönstret
jag är i skydd av mörkret
Regn, regn slår emot fönstret
jag är i skydd av mörkret
Om jeg tar av meg ørepluggene kan jeg høre at det regner. Det regnet når jeg la meg. Det regnet hardt.
Jag har stått i mörkret där stan tar slut
Ibland lastbilar och all längtan ut
Jag har levt i ljuset tills mitt hjärta brann
över hela vårt land
Jeg ser på klokken. Den er ennå ikke tre. Men det føles som om det er meg Plura synger om her. Jeg vrir på meg.
Regn, regn slår emot fönstret
jag är i skydd av mörkret
Regn, regn slår emot fönstret
jag är i skydd av mörkret
Det er varmt. Legger meg litt utenfor dynen. Jeg vil helst stå opp. Vet jeg skal opp om 5 timer. Men kan ikke. Jeg kaldsvetter med tanke på hverdagen.
Lägg din arm omkring mig älskling, håll mig hårt
när den sista dansen går, är bara mörkret vårt
Jeg vil helst være ved henne. Nå. Vil ikke vekke henne. Vil. Bare vil. Være her. "Det faller et regn. Og det er blitt mandag.
Regn, regn slår emot fönstret
jag är i skydd av mörkret
Regn, regn slår emot fönstret
jag är i skydd av mörkret
Og snart skal jeg på jobben. Jeg skal bare høre sangen en gang til først. Bare en gang. Høre mine tanker som en sang. Prøve å bli trett, prøve å bli utvhilt.
Vi har dansat tätt genom gryningstimman
nu faller löven, nu lättar dimman
Jag tar min jacka, mina skor, jag går gatan fram
en arbetsdag börjar för en mörkrets man
Jeg må gjøre meg klar for rotteracet. Sjekke ut om togene står, om bussen går, om trikken er i rute. Det er natt og det er mandag.
Jeg hører på Eldkvarn, platen heter "Kungarna från Broadway", sangen heter "I skydd av mørkret". Og spilleren står på repeat. Første spor. Kun en sang. "När arbetsdan er slut faller et regn"...
----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...
Bestikkeren Røkke og Det Norske Selskab
Det er forskjell på Jørgen Hattemaker og Kong Salamo. Det visste du sikkert fra før. Det hele avhenger hvem du kjenner, hva du heter, hvor du bor, hvor mye du tjener og øynene som ser. Dobbeltmoral kjenner ingen grenser. Også innen verdenen av Herreklubber. VG har en artikkel om akkurat dette.
La oss kikke litt på fiskeren fra Romsdal. Røkke. Mannen som fisket Alaska tom for pollack, skapte RGI sammen med Gjeldsten, raidet først Kværner og siden Aker. Snarveier, overprising, lånefinansiering og spekulasjoner har vært stikkord som har klistret seg til Røkke som blodigler.
Toppen på kransekaken; Røkke er en mann som har skapt grunnlaget sitt for sin formue på sjøen som ikke klarer å ta skipsførerprøven. Han prøvde å bestikke en svensk skipsinspektør, for å skaffe seg beviset uten å måtte ta prøven. Det er flaut og det er korrupsjon. Røkke ble dømt og sonet.
Nå har Røkke blitt medlem i en av Norges mest ekslusive herreklubber; Det Norske Selskap. Intendanten, den daglige lederen, Nils P. Jacobsen sier til VG:
– Vi kan velge å vrake. Et positivt valg, hvor vi kan velge de vi har mest lyst til å ha som medlemmer. Ved behandling av søknader om medlemskap er det flere ting vi vektlegger, blant annet plettfri vandel. Norges fremste gjennom tidene har vært medlemmer hos oss, så en viss sosial pondus bør man ha.
Norske Selskab ble stiftet i 1772 av norske studenter i København. Medlemmenes aktiviteter gjør at selskapet ser seg som landets første frihetsbevegelse. Fra 1818 ble aktiviteten drevet fra Christiania som ren selskapsklubb, med blant annet Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson som initiativtakere. Jeg undrer meg på hva d'herrer Wessel, Bjørnstjerne og Ibsen hadde sagt i dag? Hvordan rimer etikk og moral med korrupsjon og insidehandel?
Kravene til etikette og moral er sentrale verdier i selskapets historie. Derfor er også kravet til ulastelig vandel ufravikelig i de ærverdige statuttene. Men litt bestikkelse, korrupsjon og innsidehandel er helt greit. Det er som fyllekjøring. Fullstendig bagatellmessig. Hva skal vi med norsk rettvesen når vi har Det Norske Selskab til å vurdere dommene i forhold til hverandre? Som Oscar Wilde sa det, jeg vil ikke være medlem i en forening som aksepterer meg som medlem. Med dette er tonen satt, måtte Det Norske Selskap ha en etisk fin aften.
– Vi er stolte av det vi er, en historisk og kulturell institusjon, avslutter Intendant Jacobsen til VG.
Slik blir DU medlem av Norske Selskab:
Bare 1000 menn får til enhver tid stå som medlemmer av Norske Selskab. Ventelisten består av et par hundre navn. Ventiden er flere år. Konspirasjoner mot eller drap av gjeldende medlemmer anbefales ikke direkte. Mange av medlemmene er veldig gamle, diskresjon og personlighet til søkeren avgjør tilnærming til problemstillingen; hvordan skape seg en ledig plass.
Her hjelper det ikke å ha et nasjonalt sinnelag. For å bli vurdert som «god nordmann» bør du ha makt eller penger, helst begge deler. Kulturpersonligheter blir også vurdert. Kvinner har ingen adgang.
Stikkordet er smisk, smisk, trynefaktor, penger, mer penger og litt ekstra smisk. NB, husk gaver og kort ved juletider.
Søkere må bli anbefalt av to medlemmer. Men ingen er garantert å få medlemskap når det er deres tur til å bli vurdert. Et representantskap bestående av 12 medlemmer holder en skriftlig og hemmelig avstemning. Avslag begrunnes ikke. Ikke få er med årene blitt avvist. Her er det nettverk som gjelder, networking. Stå på, slikk ræv og bli medlem. Men har du først blitt avvist, bit stoltheten i deg og gi faen.
Og ja, har du giddet å lese så langt, så vit at dette er stort sett et plagiat ;) Men nå har du jo lest det også ;-)
----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...
La oss kikke litt på fiskeren fra Romsdal. Røkke. Mannen som fisket Alaska tom for pollack, skapte RGI sammen med Gjeldsten, raidet først Kværner og siden Aker. Snarveier, overprising, lånefinansiering og spekulasjoner har vært stikkord som har klistret seg til Røkke som blodigler.
Toppen på kransekaken; Røkke er en mann som har skapt grunnlaget sitt for sin formue på sjøen som ikke klarer å ta skipsførerprøven. Han prøvde å bestikke en svensk skipsinspektør, for å skaffe seg beviset uten å måtte ta prøven. Det er flaut og det er korrupsjon. Røkke ble dømt og sonet.
Nå har Røkke blitt medlem i en av Norges mest ekslusive herreklubber; Det Norske Selskap. Intendanten, den daglige lederen, Nils P. Jacobsen sier til VG:
– Vi kan velge å vrake. Et positivt valg, hvor vi kan velge de vi har mest lyst til å ha som medlemmer. Ved behandling av søknader om medlemskap er det flere ting vi vektlegger, blant annet plettfri vandel. Norges fremste gjennom tidene har vært medlemmer hos oss, så en viss sosial pondus bør man ha.
Norske Selskab ble stiftet i 1772 av norske studenter i København. Medlemmenes aktiviteter gjør at selskapet ser seg som landets første frihetsbevegelse. Fra 1818 ble aktiviteten drevet fra Christiania som ren selskapsklubb, med blant annet Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson som initiativtakere. Jeg undrer meg på hva d'herrer Wessel, Bjørnstjerne og Ibsen hadde sagt i dag? Hvordan rimer etikk og moral med korrupsjon og insidehandel?
Kravene til etikette og moral er sentrale verdier i selskapets historie. Derfor er også kravet til ulastelig vandel ufravikelig i de ærverdige statuttene. Men litt bestikkelse, korrupsjon og innsidehandel er helt greit. Det er som fyllekjøring. Fullstendig bagatellmessig. Hva skal vi med norsk rettvesen når vi har Det Norske Selskab til å vurdere dommene i forhold til hverandre? Som Oscar Wilde sa det, jeg vil ikke være medlem i en forening som aksepterer meg som medlem. Med dette er tonen satt, måtte Det Norske Selskap ha en etisk fin aften.
– Vi er stolte av det vi er, en historisk og kulturell institusjon, avslutter Intendant Jacobsen til VG.
Slik blir DU medlem av Norske Selskab:
Bare 1000 menn får til enhver tid stå som medlemmer av Norske Selskab. Ventelisten består av et par hundre navn. Ventiden er flere år. Konspirasjoner mot eller drap av gjeldende medlemmer anbefales ikke direkte. Mange av medlemmene er veldig gamle, diskresjon og personlighet til søkeren avgjør tilnærming til problemstillingen; hvordan skape seg en ledig plass.
Her hjelper det ikke å ha et nasjonalt sinnelag. For å bli vurdert som «god nordmann» bør du ha makt eller penger, helst begge deler. Kulturpersonligheter blir også vurdert. Kvinner har ingen adgang.
Stikkordet er smisk, smisk, trynefaktor, penger, mer penger og litt ekstra smisk. NB, husk gaver og kort ved juletider.
Søkere må bli anbefalt av to medlemmer. Men ingen er garantert å få medlemskap når det er deres tur til å bli vurdert. Et representantskap bestående av 12 medlemmer holder en skriftlig og hemmelig avstemning. Avslag begrunnes ikke. Ikke få er med årene blitt avvist. Her er det nettverk som gjelder, networking. Stå på, slikk ræv og bli medlem. Men har du først blitt avvist, bit stoltheten i deg og gi faen.
Og ja, har du giddet å lese så langt, så vit at dette er stort sett et plagiat ;) Men nå har du jo lest det også ;-)
----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...
Keegan er ikke kjent i Liverpool og Mabbutt spør etter veien (1)
Hotellrommet er en salig blanding av jakker, sko og klær som ligger i tilfeldige klumper på gulvet. Koffertene sperrer for utgangsdøren. Gardinene er trekt for, men likevel blafrer de - likevel kunne jeg se at det var sol ute. Når jeg lukker øynene kunne jeg høre et herverende fordums berømt band fra denne havnebyen spille en av sine største schlägers; Penny Lane. Lyden av bandet ble bare overdøvet av Keegans snorking. Jeg snuser inn, rommet luktet øl. Jeg rister på hodet. Bommul, bommull mellom ørene. Det er på tide å komme i gang. Branntrøyene lå slengt over stolen. Liverpool, vi er i Liverpool. Og jada, vi er på fotballtur. Jeg står opp, tusler inn på badet.
Etter 10 minutter med intens avsyngning av Brannsanger, masse Dove under glohett vann, var jeg klar. Supporter habitten kom på. Du synger surt, Mabbutt, sa Keegan hest. Han slepte seg ut på badet, min vakre tenorrøst hadde omsider vekket ham. Etter litt intens zapping, landet jeg på "Daily Politics" - en direkte overføring fra dagens debatt fra Underhuset. Statsminister Gordon måtte forsvare hele regjeringens politikk mot opposisjonen. Det ble en oppvisning i retorisk talekunst. Vakkert. Mange britiske politiske gullkorn senere, er vi klar til å gå. Det er tidlig midt på dagen eller der omkring. Sms'ene begynnte å hagle inn. "Hva skjer?" "Hvor er dere?" Vi går bort fra kaien og opp til sentrum.
Mat, sa Keagan, Vi må ha mat. Jeg nikker samtykkende. Det lyder hult i magen. Etter en lang kveld med CL-fotball, karaoke og enda mer øl var kroppen i skral form. Selv om det er mye god mat i god drikke, så kvalifiserer vel ikke Carling Pils til den betegnelsen. Vi titter opp på den runde masten i sentrum, kikker på drosjene. kikker på EmCeDonald, kikker på Kongen over Burgerne og kikker på alle taxi'ene som venter i fremfor togstasjonen. Lokalt, Mabbutt, sa Keegan, lokal Fish'n Chips. Jeg bare nikker. Dette er Keegan på sitt dristigste. Kommer det krydder på maten eller har maten adresse fremmede strøk melder han pass.
Vi ramler skjelvende inn på puben, vis-a-vis togstasjonen. Menyen på krittavlen er ikke oppløftende, men de har da Fish'n Chips. Bestillingen blir effektuert, plutselig stod jeg der med 2 pils og hver vår barkrakk. Vi kikker ut vinduet, ser en grønnsakhandler med boden sin okkupere en stor del av gågaten. Som tatt ut av Eastenders. Eneste forskjellen var at boden blir kontinuerlig passert av Brannsupportere. Denne puben er da loslitt, kommenterte Keegan. Jeg nikket. Engelsk, sa jeg. Det er ikke bare lokalet som er loslitt, også klientellet, påpekte Keegan. Jeg kunne bare nikke til svar. Det er mer enn ett grått hår i lokalet, for å si det slik. Jeg luftet planer om postkort, ekte snailmail. Det hører med når man er ute på tur, sa jeg. Et synlig bevis på at man har vært i det store utland. Keegan nikker stille...
----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...
Etter 10 minutter med intens avsyngning av Brannsanger, masse Dove under glohett vann, var jeg klar. Supporter habitten kom på. Du synger surt, Mabbutt, sa Keegan hest. Han slepte seg ut på badet, min vakre tenorrøst hadde omsider vekket ham. Etter litt intens zapping, landet jeg på "Daily Politics" - en direkte overføring fra dagens debatt fra Underhuset. Statsminister Gordon måtte forsvare hele regjeringens politikk mot opposisjonen. Det ble en oppvisning i retorisk talekunst. Vakkert. Mange britiske politiske gullkorn senere, er vi klar til å gå. Det er tidlig midt på dagen eller der omkring. Sms'ene begynnte å hagle inn. "Hva skjer?" "Hvor er dere?" Vi går bort fra kaien og opp til sentrum.
Mat, sa Keagan, Vi må ha mat. Jeg nikker samtykkende. Det lyder hult i magen. Etter en lang kveld med CL-fotball, karaoke og enda mer øl var kroppen i skral form. Selv om det er mye god mat i god drikke, så kvalifiserer vel ikke Carling Pils til den betegnelsen. Vi titter opp på den runde masten i sentrum, kikker på drosjene. kikker på EmCeDonald, kikker på Kongen over Burgerne og kikker på alle taxi'ene som venter i fremfor togstasjonen. Lokalt, Mabbutt, sa Keegan, lokal Fish'n Chips. Jeg bare nikker. Dette er Keegan på sitt dristigste. Kommer det krydder på maten eller har maten adresse fremmede strøk melder han pass.
Vi ramler skjelvende inn på puben, vis-a-vis togstasjonen. Menyen på krittavlen er ikke oppløftende, men de har da Fish'n Chips. Bestillingen blir effektuert, plutselig stod jeg der med 2 pils og hver vår barkrakk. Vi kikker ut vinduet, ser en grønnsakhandler med boden sin okkupere en stor del av gågaten. Som tatt ut av Eastenders. Eneste forskjellen var at boden blir kontinuerlig passert av Brannsupportere. Denne puben er da loslitt, kommenterte Keegan. Jeg nikket. Engelsk, sa jeg. Det er ikke bare lokalet som er loslitt, også klientellet, påpekte Keegan. Jeg kunne bare nikke til svar. Det er mer enn ett grått hår i lokalet, for å si det slik. Jeg luftet planer om postkort, ekte snailmail. Det hører med når man er ute på tur, sa jeg. Et synlig bevis på at man har vært i det store utland. Keegan nikker stille...
----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...
Mabbutt får stå på kamp!(2)
Selv om Keegan hadde vært i bygda Liverpool før, visste han ikke hvor postkontoret lå. For det er på postkontoret man kjøper frimerker. Og frimerker hører til postkort. Fisken kom rimelig kjapt. Faktisk så kan jeg med hånden på pilsglasset si at dette var den beste Fish'n chips jeg noen noen sinne hadde smakt. Masse fisk, sprø skorpe, godt stekt chips.
Enkelt og godt. Tallerkene ble fort tomme. Jeg henvendte meg til en av de lokale sliterne, en sliter som var inne til serivce. Han var inne på puben for sin lunch-pils. Han visste det merkelig nok heller ikke hvor postkontoret lå, men han pekte i retning av det store tårnet og sa at han hadde hørt rykter om at postkontoret lå i den retningen. Vi takket, drakk opp og la i vei.
Køen på postkontoret var lenger enn lang. Jeg stillte meg opp som siste mann. Noen må være det også. Etter 3 minutter var Keegan lei. Han kom og hentet meg, pekte på automaten og gav meg fire pund og 50 pence i mynter til frimerkene. Er du sikker på at det er nok porto, spurte jeg usikkert. Selvsagt, sa Keegan. Kort, sa jeg. En vinner Mabutt, sa Keegan og pekte på "The Card Shop". 2 minutter senere står jeg igjen på gata med 12 postkort i hånden. Etter to kvartaler har vi fått nok. Shopping, game over. Keegan kjøper "The Echo" og jeg strener inn på første og beste pub. Mer pils og peanutter. Carling. Masse Carling.
Jeg fisket frem pennen fra jakken og tappet den mot avisen. Keegan så på meg, drakk pils og leste videre. Jeg var litt distrahert og fant frem postkortene. Ulike motiver av Liverpool, et for et limte jeg frimerke på. Når alle frimerkene var på plass, sorterte jeg kortene og satte igang. Foreldre, slektninger og andre kjente fikk navnet sitt raskt skriblet på. Keegan kremtet og bladde i avisen. Vil du ha kort, spurte jeg mellom to slurker med øl. Nei takk Mabbutt. Jeg er jo her, sa Keegan bak avisen. Jeg gliste og forfattet kjapt et kort til Keegan & Co hjemme i Oslo. Skal du ha mer øl, Mabbutt, spurte Keegan? Jeg nikket og fyller kjapt ut kort for kort, adresse og en liten hilsen. Har du ikke fått kort, er du ikke en av de 12 ;-p Oggi spurte over sms om jeg kunne stikke innom bookien og sette 10 pund på uavgjort. Jeg gliste.
Jeg ble litt distrahert av mobiltelefonen. Oggi & Pels venter på et hotell oppe i gata. Jeg skriver kjapt ned de siste adressene, den siste hilsenen blir litt sånn halv tolv, men shit la gå - vi er på tur. Vi ramler inn på rommet til Pels. Sengen, bordene og alle stolene er opptatt. Stemningen er høy. Det er supportereffekter over alt. Oggi har åpnet en dunk med vin. Plastglassene blir plasseres i nevene våre. Keegan drikker forsiktig. Jeg tømmer det i meg. Jeg viser Oggi tippelappen min fra bookien: Brann vinner 3-1 og Karadas skal score. De gav meg 550 i odds på dette veddemålet. Dristig drøm, men jeg hadde drømt det. Mabbutt forfølger alltid drømmene sine. Fortalte om CL-Kampen forrige dagen. Jeg fortalte at jeg fikk stå under nesten hele kampen... Mabbutt, får du stå av fotball? Pels brøler. Eh, er alt jeg klarer å si. Mabbutt, får du en hard en av fotball? Alle ler og jeg er brydd. Sittetribuner, prøver jeg meg med. Det nytter ikke, Mabbutt får stå på kamp!
----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...
Enkelt og godt. Tallerkene ble fort tomme. Jeg henvendte meg til en av de lokale sliterne, en sliter som var inne til serivce. Han var inne på puben for sin lunch-pils. Han visste det merkelig nok heller ikke hvor postkontoret lå, men han pekte i retning av det store tårnet og sa at han hadde hørt rykter om at postkontoret lå i den retningen. Vi takket, drakk opp og la i vei.
Køen på postkontoret var lenger enn lang. Jeg stillte meg opp som siste mann. Noen må være det også. Etter 3 minutter var Keegan lei. Han kom og hentet meg, pekte på automaten og gav meg fire pund og 50 pence i mynter til frimerkene. Er du sikker på at det er nok porto, spurte jeg usikkert. Selvsagt, sa Keegan. Kort, sa jeg. En vinner Mabutt, sa Keegan og pekte på "The Card Shop". 2 minutter senere står jeg igjen på gata med 12 postkort i hånden. Etter to kvartaler har vi fått nok. Shopping, game over. Keegan kjøper "The Echo" og jeg strener inn på første og beste pub. Mer pils og peanutter. Carling. Masse Carling.
Jeg fisket frem pennen fra jakken og tappet den mot avisen. Keegan så på meg, drakk pils og leste videre. Jeg var litt distrahert og fant frem postkortene. Ulike motiver av Liverpool, et for et limte jeg frimerke på. Når alle frimerkene var på plass, sorterte jeg kortene og satte igang. Foreldre, slektninger og andre kjente fikk navnet sitt raskt skriblet på. Keegan kremtet og bladde i avisen. Vil du ha kort, spurte jeg mellom to slurker med øl. Nei takk Mabbutt. Jeg er jo her, sa Keegan bak avisen. Jeg gliste og forfattet kjapt et kort til Keegan & Co hjemme i Oslo. Skal du ha mer øl, Mabbutt, spurte Keegan? Jeg nikket og fyller kjapt ut kort for kort, adresse og en liten hilsen. Har du ikke fått kort, er du ikke en av de 12 ;-p Oggi spurte over sms om jeg kunne stikke innom bookien og sette 10 pund på uavgjort. Jeg gliste.
Jeg ble litt distrahert av mobiltelefonen. Oggi & Pels venter på et hotell oppe i gata. Jeg skriver kjapt ned de siste adressene, den siste hilsenen blir litt sånn halv tolv, men shit la gå - vi er på tur. Vi ramler inn på rommet til Pels. Sengen, bordene og alle stolene er opptatt. Stemningen er høy. Det er supportereffekter over alt. Oggi har åpnet en dunk med vin. Plastglassene blir plasseres i nevene våre. Keegan drikker forsiktig. Jeg tømmer det i meg. Jeg viser Oggi tippelappen min fra bookien: Brann vinner 3-1 og Karadas skal score. De gav meg 550 i odds på dette veddemålet. Dristig drøm, men jeg hadde drømt det. Mabbutt forfølger alltid drømmene sine. Fortalte om CL-Kampen forrige dagen. Jeg fortalte at jeg fikk stå under nesten hele kampen... Mabbutt, får du stå av fotball? Pels brøler. Eh, er alt jeg klarer å si. Mabbutt, får du en hard en av fotball? Alle ler og jeg er brydd. Sittetribuner, prøver jeg meg med. Det nytter ikke, Mabbutt får stå på kamp!
----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...
Få se på dai-ene! (3)
Noen Brannsanger og glass vin senere kommer Scharner og Kvisvik ramlende inn døren. Latter og hyl. Scharner hadde blitt arrestert på Heathrow i løpet av morgentimene og kom først nå med tog til Liverpool. Det viste seg at Scharner hadde mistet passet sitt på flyet og hadde følgelig blitt arrestert av politiet når han kom til passkontroll.
Scharner ble høflig tatt med til cellen, på vei til cellen hadde han replisert at dette var en fasciststat. Politimannen hadde spurt, would you like something to drink? No thanks, I'm not thirsty, repliserte Scharner. Well, would you like something to eat, spurte politimannen videre. No thanks, I'm on a hunger-strike, kom det kjapt fra Scharner. Dette tok merkelig nok politmannen ille opp. Og låste Scharner inn. Lenger om langt kom de tilbake og fikk ordnet et nødpass fra ambasaden. Hele rommet lå på gulvet og vred seg, Scharner skottet seg og hevdet det var sant.
Pels tvilte stort på historien, åpnet Blå-pilsen og krevde bevis. Pels kaster korken til meg og bad meg miste den. Blå-Pils, kan du sikkert spørre om. Well, fargen på etiketten til tyrkisk pepper er jo blå, og når man drikker den som pils, sier det jo seg selv. Blå-Pils. Scharner gikk over til sekken og hentet den hvite konvolutten. Ut trakk han nødpass og tilatelser fra ambasade og politi. Jo, ditt slagord lever ennå, Scharner - Alt ordner seg for snille gutter, Pels smilte stort. Jævla fasciststat, humret Scharner. Hvordan i helvete er det mulig å glemme passet på flyet, undret Keegan? Vet ikke, sa Scharner. Når jeg kom frem til passkontrollen var det borte. Alle lo og skålte.
Scharner ville ut, og trengte en dusj. I en glætt bevegelse drar han av seg beltet, dæljer Kvisvik hardt over låret. Oj, dette vil sette merke i morgen, repliserer Oggi. Scharner og Kvisvik ler, skåler med Jägermeister og shaker hands. Bort forsvinner Scharner. Jeg spretter opp pappen på vinboksen og sviser det siste som er av vin ut av plastposen. Drikker. Og rommet begynner å spinne. Sakte. Borte langs veggen hører jeg Oggi synge taktfast: Av med Brallorna, av med brallorna. Jeg tar Keegan i skole, døh - dette går ikke bra. Mere mat. Skal vi drikke mer Keegan, og klare kamp, må jeg ha mere mat. Plan, Mabbutt, en plan.
Vi reiser oss ustødig. Vi jangler ut av rommet med Ludviksen på slep. Registerer forsiktig at Oggi og Pels sitter i bare i undiken. Vi drar oss ned mot Kongen av burgerne. Burgersjappa ligger nede i gågaten. Ustø bein leder oss mot døren. I det jeg tar i dørhåndtaket kommer MonsaMjelden og keepertrener Riisnes ut døren. Jeg blir paff og klarer å ta ut av meg et lite hei. MonsaMjelden og Riisnesen hilser tilbake og forsvinner opp gaten. Jeg ville så gjerne gi de et par pointers om kveldens kamp. Fortelle ham hvordan Brann skulle knuse de blå krapylene. Men neida, der var sjansen og der gikk den.
Ludvigsen og Keegan går frem til kassen, jeg finner meg en benk og slapper helt av. Fullstendig. Utsikten til mat har fått rommet til å roe seg. Noen minutter senere kommer de med doble Whoppers med bacon og ost, samt ugudelig deilig pommes frites. Maten blir inntatt i stillet. Debatten går forsiktig over hva ærend MonsaMjelden hadde på burgersjappa. Panelet kom til at det gjorde jo forsåvidt ikke noe at MonsaMjelden spiste burgere. Det hadde vært mye verre om det hadde vært Helstad som hadde dyttet trynet sitt fullt av burgere. Alt tar jo slutt, også et sett med burgere.
Vi sklei videre, med mye mer stø gange, bortover gågaten. Mot Mattew Street. Flanagans. Bataljonen sin pub inne i Sentrum. Tjukk og Feit og Full og SerieGull runget over gata, inne på puben og overalt ellers. Det er tidlig ettermiddag og det synges, først sakte, siden fortere:
Åh Ber-gen By!
Åh Ber-gen By!
E' Ny-de-li!
Vi har Han-sa Øl og Dai-er!
Åh Ber-gen By e' Ny-de-li!
De lokale ser rart på oss. Øl er ikke billing, selv om vi drikker det som vann. Men de skrur opp musikken. Fotballallsang er ikke hot på Flanagans. Men vi gir oss ikke. Jo høyere musikk, jo høyere sang. Selv med en stødig promille, klarer vi å holde takten.
Få se på dai-ene!
Få se på dai-ene!
Få se på dai-ene, se på dai-ene!
De lokale jentene danser til rytmen vi frambringer. De smiler lurt og vrikker seg til takten. Keegan ler så han rister: Jentene aner jo ikke hva de danser etter. Og så tar han også i...
Få se på dai-ene!
Få se på dai-ene!
Få se på dai-ene, se på dai-ene!
----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...
Scharner ble høflig tatt med til cellen, på vei til cellen hadde han replisert at dette var en fasciststat. Politimannen hadde spurt, would you like something to drink? No thanks, I'm not thirsty, repliserte Scharner. Well, would you like something to eat, spurte politimannen videre. No thanks, I'm on a hunger-strike, kom det kjapt fra Scharner. Dette tok merkelig nok politmannen ille opp. Og låste Scharner inn. Lenger om langt kom de tilbake og fikk ordnet et nødpass fra ambasaden. Hele rommet lå på gulvet og vred seg, Scharner skottet seg og hevdet det var sant.
Pels tvilte stort på historien, åpnet Blå-pilsen og krevde bevis. Pels kaster korken til meg og bad meg miste den. Blå-Pils, kan du sikkert spørre om. Well, fargen på etiketten til tyrkisk pepper er jo blå, og når man drikker den som pils, sier det jo seg selv. Blå-Pils. Scharner gikk over til sekken og hentet den hvite konvolutten. Ut trakk han nødpass og tilatelser fra ambasade og politi. Jo, ditt slagord lever ennå, Scharner - Alt ordner seg for snille gutter, Pels smilte stort. Jævla fasciststat, humret Scharner. Hvordan i helvete er det mulig å glemme passet på flyet, undret Keegan? Vet ikke, sa Scharner. Når jeg kom frem til passkontrollen var det borte. Alle lo og skålte.
Scharner ville ut, og trengte en dusj. I en glætt bevegelse drar han av seg beltet, dæljer Kvisvik hardt over låret. Oj, dette vil sette merke i morgen, repliserer Oggi. Scharner og Kvisvik ler, skåler med Jägermeister og shaker hands. Bort forsvinner Scharner. Jeg spretter opp pappen på vinboksen og sviser det siste som er av vin ut av plastposen. Drikker. Og rommet begynner å spinne. Sakte. Borte langs veggen hører jeg Oggi synge taktfast: Av med Brallorna, av med brallorna. Jeg tar Keegan i skole, døh - dette går ikke bra. Mere mat. Skal vi drikke mer Keegan, og klare kamp, må jeg ha mere mat. Plan, Mabbutt, en plan.
Vi reiser oss ustødig. Vi jangler ut av rommet med Ludviksen på slep. Registerer forsiktig at Oggi og Pels sitter i bare i undiken. Vi drar oss ned mot Kongen av burgerne. Burgersjappa ligger nede i gågaten. Ustø bein leder oss mot døren. I det jeg tar i dørhåndtaket kommer MonsaMjelden og keepertrener Riisnes ut døren. Jeg blir paff og klarer å ta ut av meg et lite hei. MonsaMjelden og Riisnesen hilser tilbake og forsvinner opp gaten. Jeg ville så gjerne gi de et par pointers om kveldens kamp. Fortelle ham hvordan Brann skulle knuse de blå krapylene. Men neida, der var sjansen og der gikk den.
Ludvigsen og Keegan går frem til kassen, jeg finner meg en benk og slapper helt av. Fullstendig. Utsikten til mat har fått rommet til å roe seg. Noen minutter senere kommer de med doble Whoppers med bacon og ost, samt ugudelig deilig pommes frites. Maten blir inntatt i stillet. Debatten går forsiktig over hva ærend MonsaMjelden hadde på burgersjappa. Panelet kom til at det gjorde jo forsåvidt ikke noe at MonsaMjelden spiste burgere. Det hadde vært mye verre om det hadde vært Helstad som hadde dyttet trynet sitt fullt av burgere. Alt tar jo slutt, også et sett med burgere.
Vi sklei videre, med mye mer stø gange, bortover gågaten. Mot Mattew Street. Flanagans. Bataljonen sin pub inne i Sentrum. Tjukk og Feit og Full og SerieGull runget over gata, inne på puben og overalt ellers. Det er tidlig ettermiddag og det synges, først sakte, siden fortere:
Åh Ber-gen By!
Åh Ber-gen By!
E' Ny-de-li!
Vi har Han-sa Øl og Dai-er!
Åh Ber-gen By e' Ny-de-li!
De lokale ser rart på oss. Øl er ikke billing, selv om vi drikker det som vann. Men de skrur opp musikken. Fotballallsang er ikke hot på Flanagans. Men vi gir oss ikke. Jo høyere musikk, jo høyere sang. Selv med en stødig promille, klarer vi å holde takten.
Få se på dai-ene!
Få se på dai-ene!
Få se på dai-ene, se på dai-ene!
De lokale jentene danser til rytmen vi frambringer. De smiler lurt og vrikker seg til takten. Keegan ler så han rister: Jentene aner jo ikke hva de danser etter. Og så tar han også i...
Få se på dai-ene!
Få se på dai-ene!
Få se på dai-ene, se på dai-ene!
----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...
Av med Brallorna. (4)
Få se på dai-ene!
Få se på dai-ene!
Få se på dai-ene, se på dai-ene!
Og jentene danser til takten. Ølet er ennå kaldt og klokken er ikke mange. Men vi er nysgjerrige på The Albert. Puben ved Anfield. Puben som skal huse de røde før kamp. Tikkebil neste. Og fulle folk kledd i rødt suser oppover. Etter mye om og men kommer vi frem. Det er kun ståplass til svette fotballsupportere. Flagg, faner og vimpler henger over alt. Stemningen når store høyder når Bobby'ene entrer lokalet. De leter etter Casuals eller fulle supportere, uansett. Stinn brakke, full pakke. Bobbyene går, de finner ikke de de leter etter. Sivilsnuten fra Bergen kan heller ikke hjelpe.
Køen langs baren er lenger enn lang. Keegan er på oppdrag. Oppgave, rane, stjele eller på annen måte fremskaffe pils til verdige trengende. Keegan er ikke liten, men i denne køen må han melde pass. Langt om lenge kommer han tilbake med 4 flasker med Stella. Hva, hadde de ikke pils, spør jeg rett forferdet. Slapp av Mabbutt. Se da, geriatrikere i Baren. Vilt kaos frem for disken, uforståelig kaos bak disken. Og pints er bare å glemme. Ok, sa jeg, pils er pils.
Omsider kommer også Dickie Dick Dickens med følge. Hilser på, gleder seg stort til kampen. Sent men godt kommer også Pels, Kvisviken og Scharner. Oggi is missing in action. Øl, øl og mere øl. Det synges. Det viftes med flagg. Det er Bataljonen på tur og geriatrikere i Baren. Klokken går fort i godt selskap og snart er det match. Keegan gir siste flasken med øl til meg. Mabbutt, drikk opp ellers så kommer vi oss aldri av gårde. Tre slurker senere er flaskene tomme og vi er klare for å gå.
Ute på gaten finner vi at vi er populære. Det er opptil flere politibiler der, politi til hest og andre uniformerte
vesener. Jeg stanser opp, ser meg rundt og finner at retningssansen har tatt ferie i ferien. Hmm. Hvor ligger Goodison Park? Jeg stanser første og beste Bobby med skrikende gul refleksvest. Excuse me officier, but in which direction do we walk to get to Goodison Park. Politimannen ser på meg lenge. You go up the street, past two intersections with signals. Past the two signals, take then left and then right. You will see Goodison Park up a head. About 5 mins walk. Jeg nikker. Thank you officer. Hørte du det, Keegan? To lyskryss, så venstre og så høyre. Jada, sa Keegan. Kom igjen.
Vi er ikke de eneste. Snart går vi i en saueflokk av blåkledde supportere. De skal også på kamp. Vi gliser og går ustøtt videre. Det viser seg at Bobby'en hadde rett. Forbi det andre lyskrysset så ser vi Goodison Park. Vel fremme sjekker vi billetter. Her er vi, sier Keegan og peker på skiltet. Jeg nikker. Vi er her. Akkurat her, fremfor skiltet. Og vi skal... Sier Keegan ettertenksomt og drar frem billetten. Dit! Keegan peker til venstre og begynner å gå. Er du sikker på dette da, Keegan? Kom igjen Mabbutt, jeg har innebygd GPS. Jeg driter i det og følger etter Keegan.
Vi runder hjørnet. Og det er langt til vår port. Vi går og går og går. Ned langsiden og rundt den andre svingen. Forbi billettlukene. Forbi andre Brannsupportere som går andre veien. Nei, det er ikke her heller. Opp den andre langsiden. Og vi nærmer oss der vi stod i sted, under skiltet, på hjørnet. Keegan, den der GPS'en din - den er litt sånn defekt, sa jeg syrlig. Fikk ikke du se Goodison da, Mabbutt, svarte Keegan kjekt?
Alt som kommer inn i en kropp, det skal ut. Også øl. Når vi først er kommet innenfor slusene er jakten på toan viktigst. Alle står i kø fremfor bookien. Jeg står i kø på dass. Omsider har jeg fått gjort mitt og bookien fått sitt. Keegan venter ved inngangen. Vi skal stå på det som heter lower bullens. Alt er blått, blått og atter blått. Trebenker. Tenk trebenker i 2008. De fleste andre Brannsupporterne har fått billett over oss, på the upper bullens. Allsangen starter. Lenge før stadionet er fullt. Plutselig, ut av ingenting, virker det som hele stadion ble fylt på et øyeblikk. Det er kun minutter igjen til kampstart og nervene melder seg. Jeg hører barer oss synge. Til å være så mange, er Evertonfansen merkelig tause.
Kampen starter og den lever fra første spark. Vi synger og roper. Everton skyter i stolpen og vi har Helstad igjennom. Alt går bra i 35 minutter. Så skjer det. Yakubu scorer. Og luften går litt ut av meg. Men ennå så er drømmen sann. 1-3 til Brann. Everton har fått troen, gir mer gass. Så løper Andy Johnson igjennom og det er 2-0. Det var det fotballmessig. Men vi synger. Høyt. De jubler for målene sine, men knapt nok det. "Where's the atmosphere?", synger vi og får taushet tilbake. Pausen kommer og vi trekker et lettelsens sukk. Nå gjelder det bare å holde koken til dommeren blåser, for dette UEFA-toget har gått og vi står igjen på stasjonen.
Men neida. 10 minutter ut i andre omgang så er Yakubu der igjen. Ennå synger vi. Nå, på 3-0 kan vi høre de andre så vidt det er. Men vi undrer oss; "Who are yeh?" og det er tausheten til svar. Så blir Helstad felt uten for Everton sin 16 meter og Mjøsas Beckham, Petter Vaagan Moen snører lissene. Reiser seg, tar 4 stegs fart og smeller ballen over muren og i mål. Yes! Endelig. Drømmer har blitt sann nå. Bare andre veien. 3-1 og Karadas har ikke scoret.
Endelig bytter Monsamjelden. Ørn2 går ut og Karadas kommer inn. Men hvor lenge var vi i paradis. Joda - 4 minutter. Da scorer Arteta. Og Brann må finne frem neste års kampoppsett for å finne trøst i missiæren. Vi synger at vi er Berømte Brann fra Bergen, Vi vant serien i fjor, gullet som kom hem. Men tror du at det hjelper? Yakubu springer som om han hadde Ku-Klu-Klux i hælene, spurter fra Brannforsvaret og smeller ballen i mål. Fantastisk fotballspiller, dessverre på feil lag.
Jeg kjenner nå at halsen lider under volumet. Det tar på å underholde 33 tusen toffees. Men vi gir oss ikke. Jeg synger til drøvelen vibrerer som en falsett annenstemme. Vi synger oss hese frem mot kampslutt. Og bare for å demonstrere, så banker Andy Johnson ballen i mål på overtid. Joda, vi taper 6-1 på banen. Men på tribunen er det utklassing, vår vei. Seier på teknisk knock out: Bataljonen! Vi sang de ut. Punktum.
Slitne går Keegan og jeg nedover mot byen. Utmattet. Det er liksom ikke så mye å si. Bortsett fra at alle var enig om at det var en fin tur. Det er langt fra stadion og inn sentrum. I en sidegate får vi praiet en taxi, vi deler den broderlig med andre Brannsupportere. Bilen blir full. Fullere enn det vi er, men den ubalansen skal straks rettes opp. Vel inne på Flanagans igjen får vi bordplass og sangene begynner igjen. Det meste føles som det skjer i slow motion.
Jeg ser at Jan Mølby legger hele kjeften over et Pintglass, jeg ser Pels drikke 3 drinker samtidig, jeg hører Scharner rope underbuksejenka. Oggi skriker; Av med Brallorna. Og vi sitter der i undiken alle mann. Så kommer hr vakt og er bøs. Brallorna på! Det suser i ørene, stemmen er ikke med. Tapte vi? Festen er jo kanon!
En time senere er puben tom for fatøl. No more pints. Det blir flaskeøl og drinker. Vi drikker til vi flyter. Til slutt stenger baren. Ute på gaten skriker folk etter nach. Noen har fått dosen, andre er ennå med. Keegan og jeg beslutter at alt må ha en ende, stille sjangler vi oppover til hovedgaten. Praier en tikkebil og suser så nedover mot kaien. Mot hotell, kofferter og hvile. For en dag...
----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...
Få se på dai-ene!
Få se på dai-ene, se på dai-ene!
Og jentene danser til takten. Ølet er ennå kaldt og klokken er ikke mange. Men vi er nysgjerrige på The Albert. Puben ved Anfield. Puben som skal huse de røde før kamp. Tikkebil neste. Og fulle folk kledd i rødt suser oppover. Etter mye om og men kommer vi frem. Det er kun ståplass til svette fotballsupportere. Flagg, faner og vimpler henger over alt. Stemningen når store høyder når Bobby'ene entrer lokalet. De leter etter Casuals eller fulle supportere, uansett. Stinn brakke, full pakke. Bobbyene går, de finner ikke de de leter etter. Sivilsnuten fra Bergen kan heller ikke hjelpe.
Køen langs baren er lenger enn lang. Keegan er på oppdrag. Oppgave, rane, stjele eller på annen måte fremskaffe pils til verdige trengende. Keegan er ikke liten, men i denne køen må han melde pass. Langt om lenge kommer han tilbake med 4 flasker med Stella. Hva, hadde de ikke pils, spør jeg rett forferdet. Slapp av Mabbutt. Se da, geriatrikere i Baren. Vilt kaos frem for disken, uforståelig kaos bak disken. Og pints er bare å glemme. Ok, sa jeg, pils er pils.
Omsider kommer også Dickie Dick Dickens med følge. Hilser på, gleder seg stort til kampen. Sent men godt kommer også Pels, Kvisviken og Scharner. Oggi is missing in action. Øl, øl og mere øl. Det synges. Det viftes med flagg. Det er Bataljonen på tur og geriatrikere i Baren. Klokken går fort i godt selskap og snart er det match. Keegan gir siste flasken med øl til meg. Mabbutt, drikk opp ellers så kommer vi oss aldri av gårde. Tre slurker senere er flaskene tomme og vi er klare for å gå.
Ute på gaten finner vi at vi er populære. Det er opptil flere politibiler der, politi til hest og andre uniformerte
vesener. Jeg stanser opp, ser meg rundt og finner at retningssansen har tatt ferie i ferien. Hmm. Hvor ligger Goodison Park? Jeg stanser første og beste Bobby med skrikende gul refleksvest. Excuse me officier, but in which direction do we walk to get to Goodison Park. Politimannen ser på meg lenge. You go up the street, past two intersections with signals. Past the two signals, take then left and then right. You will see Goodison Park up a head. About 5 mins walk. Jeg nikker. Thank you officer. Hørte du det, Keegan? To lyskryss, så venstre og så høyre. Jada, sa Keegan. Kom igjen.
Vi er ikke de eneste. Snart går vi i en saueflokk av blåkledde supportere. De skal også på kamp. Vi gliser og går ustøtt videre. Det viser seg at Bobby'en hadde rett. Forbi det andre lyskrysset så ser vi Goodison Park. Vel fremme sjekker vi billetter. Her er vi, sier Keegan og peker på skiltet. Jeg nikker. Vi er her. Akkurat her, fremfor skiltet. Og vi skal... Sier Keegan ettertenksomt og drar frem billetten. Dit! Keegan peker til venstre og begynner å gå. Er du sikker på dette da, Keegan? Kom igjen Mabbutt, jeg har innebygd GPS. Jeg driter i det og følger etter Keegan.
Vi runder hjørnet. Og det er langt til vår port. Vi går og går og går. Ned langsiden og rundt den andre svingen. Forbi billettlukene. Forbi andre Brannsupportere som går andre veien. Nei, det er ikke her heller. Opp den andre langsiden. Og vi nærmer oss der vi stod i sted, under skiltet, på hjørnet. Keegan, den der GPS'en din - den er litt sånn defekt, sa jeg syrlig. Fikk ikke du se Goodison da, Mabbutt, svarte Keegan kjekt?
Alt som kommer inn i en kropp, det skal ut. Også øl. Når vi først er kommet innenfor slusene er jakten på toan viktigst. Alle står i kø fremfor bookien. Jeg står i kø på dass. Omsider har jeg fått gjort mitt og bookien fått sitt. Keegan venter ved inngangen. Vi skal stå på det som heter lower bullens. Alt er blått, blått og atter blått. Trebenker. Tenk trebenker i 2008. De fleste andre Brannsupporterne har fått billett over oss, på the upper bullens. Allsangen starter. Lenge før stadionet er fullt. Plutselig, ut av ingenting, virker det som hele stadion ble fylt på et øyeblikk. Det er kun minutter igjen til kampstart og nervene melder seg. Jeg hører barer oss synge. Til å være så mange, er Evertonfansen merkelig tause.
Kampen starter og den lever fra første spark. Vi synger og roper. Everton skyter i stolpen og vi har Helstad igjennom. Alt går bra i 35 minutter. Så skjer det. Yakubu scorer. Og luften går litt ut av meg. Men ennå så er drømmen sann. 1-3 til Brann. Everton har fått troen, gir mer gass. Så løper Andy Johnson igjennom og det er 2-0. Det var det fotballmessig. Men vi synger. Høyt. De jubler for målene sine, men knapt nok det. "Where's the atmosphere?", synger vi og får taushet tilbake. Pausen kommer og vi trekker et lettelsens sukk. Nå gjelder det bare å holde koken til dommeren blåser, for dette UEFA-toget har gått og vi står igjen på stasjonen.
Men neida. 10 minutter ut i andre omgang så er Yakubu der igjen. Ennå synger vi. Nå, på 3-0 kan vi høre de andre så vidt det er. Men vi undrer oss; "Who are yeh?" og det er tausheten til svar. Så blir Helstad felt uten for Everton sin 16 meter og Mjøsas Beckham, Petter Vaagan Moen snører lissene. Reiser seg, tar 4 stegs fart og smeller ballen over muren og i mål. Yes! Endelig. Drømmer har blitt sann nå. Bare andre veien. 3-1 og Karadas har ikke scoret.
Endelig bytter Monsamjelden. Ørn2 går ut og Karadas kommer inn. Men hvor lenge var vi i paradis. Joda - 4 minutter. Da scorer Arteta. Og Brann må finne frem neste års kampoppsett for å finne trøst i missiæren. Vi synger at vi er Berømte Brann fra Bergen, Vi vant serien i fjor, gullet som kom hem. Men tror du at det hjelper? Yakubu springer som om han hadde Ku-Klu-Klux i hælene, spurter fra Brannforsvaret og smeller ballen i mål. Fantastisk fotballspiller, dessverre på feil lag.
Jeg kjenner nå at halsen lider under volumet. Det tar på å underholde 33 tusen toffees. Men vi gir oss ikke. Jeg synger til drøvelen vibrerer som en falsett annenstemme. Vi synger oss hese frem mot kampslutt. Og bare for å demonstrere, så banker Andy Johnson ballen i mål på overtid. Joda, vi taper 6-1 på banen. Men på tribunen er det utklassing, vår vei. Seier på teknisk knock out: Bataljonen! Vi sang de ut. Punktum.
Slitne går Keegan og jeg nedover mot byen. Utmattet. Det er liksom ikke så mye å si. Bortsett fra at alle var enig om at det var en fin tur. Det er langt fra stadion og inn sentrum. I en sidegate får vi praiet en taxi, vi deler den broderlig med andre Brannsupportere. Bilen blir full. Fullere enn det vi er, men den ubalansen skal straks rettes opp. Vel inne på Flanagans igjen får vi bordplass og sangene begynner igjen. Det meste føles som det skjer i slow motion.
Jeg ser at Jan Mølby legger hele kjeften over et Pintglass, jeg ser Pels drikke 3 drinker samtidig, jeg hører Scharner rope underbuksejenka. Oggi skriker; Av med Brallorna. Og vi sitter der i undiken alle mann. Så kommer hr vakt og er bøs. Brallorna på! Det suser i ørene, stemmen er ikke med. Tapte vi? Festen er jo kanon!
En time senere er puben tom for fatøl. No more pints. Det blir flaskeøl og drinker. Vi drikker til vi flyter. Til slutt stenger baren. Ute på gaten skriker folk etter nach. Noen har fått dosen, andre er ennå med. Keegan og jeg beslutter at alt må ha en ende, stille sjangler vi oppover til hovedgaten. Praier en tikkebil og suser så nedover mot kaien. Mot hotell, kofferter og hvile. For en dag...
----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...
En gymbag til besvær
Bussen glir sakte bortover riksveien. Det er tidlig om morgenen, lite trafikk. Det er bare trailere og andre morgenfugler som er ute på veien. Busskuret står alene. Grått. På benken ligger det en bag. En sort adidasbag.
Litt lenger fremme, får bussjåføren en telefon. Han legger på og ser fremover veien. Stille stanser bussen på den tomme busslommen. Raskt åpner sjåføren døren. Løper ut. Tar bagen og kjører raskt videre. 10 minutter senere svinger bussen opp fremfor skolen. Stanser.
En liten gutt står i veikanten. Venter. Døren åpnes og han løper opp stegene. Tar sjåføren i hånden. Smiler. Får bagen og løper. Ser seg for. Farer over busslommen, over veien og over skoleplassen. Jo, han får ha gym i dag også. Uten å få glemmekryss for glemt gymtøy. Lokalkjennskap og sjåfører som yter service. En liten samtale, har reddet dagen.
----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...
Litt lenger fremme, får bussjåføren en telefon. Han legger på og ser fremover veien. Stille stanser bussen på den tomme busslommen. Raskt åpner sjåføren døren. Løper ut. Tar bagen og kjører raskt videre. 10 minutter senere svinger bussen opp fremfor skolen. Stanser.
En liten gutt står i veikanten. Venter. Døren åpnes og han løper opp stegene. Tar sjåføren i hånden. Smiler. Får bagen og løper. Ser seg for. Farer over busslommen, over veien og over skoleplassen. Jo, han får ha gym i dag også. Uten å få glemmekryss for glemt gymtøy. Lokalkjennskap og sjåfører som yter service. En liten samtale, har reddet dagen.
----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...
Frank skulle dra den ut., Frank holdt den inne.
Frank skulle dra den ut.
Frank holdt den inne.
Cecilie ble gravid -
forlovet par; mann, kvinne.
Nå i sommer, de skulle gifte seg.
Men Frank ble redd, stakk sin vei.
Cecilie flyttet hjem til sin mor, opp på gården Hoggestabbe.
Hun sukket; mor, hele mitt liv har vært en diger tabbe.
Tiden gikk, hun flyttet inn på sitt pikerom.
Samme vinter, kom en sønn, hennes avkom.
Resevedeler,
og knuste hjerter.
Holder verden igang.
Cecilie gikk med barnet over gulvet, natt etter natt.
Men hun var ung; savnet fest, dans og det være betatt.
Samtidig; ute på en rigg i nordsjøen
Frank hørte om sin sønn, sverget på at han aldri skulle tilbake.
Resevedeler,
og knuste hjerter.
Holder verden igang.
Gutten sov i krybben, Cecilie så seg rundt, telte sine ting.
Åpnet skuffen i benken og tok frem sin forlovelsesring.
Tok sin bryllupskjole, ring og annet hun ikke trenger.
Gikk rett til pantelåneren, kom ut med mange penger.
Resevedeler,
og knuste hjerter.
Holder verden igang.
Egentlig av Bruce SpringSteen, nå også av Wolfsea
----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...
Frank holdt den inne.
Cecilie ble gravid -
forlovet par; mann, kvinne.
Nå i sommer, de skulle gifte seg.
Men Frank ble redd, stakk sin vei.
Cecilie flyttet hjem til sin mor, opp på gården Hoggestabbe.
Hun sukket; mor, hele mitt liv har vært en diger tabbe.
Tiden gikk, hun flyttet inn på sitt pikerom.
Samme vinter, kom en sønn, hennes avkom.
Resevedeler,
og knuste hjerter.
Holder verden igang.
Cecilie gikk med barnet over gulvet, natt etter natt.
Men hun var ung; savnet fest, dans og det være betatt.
Samtidig; ute på en rigg i nordsjøen
Frank hørte om sin sønn, sverget på at han aldri skulle tilbake.
Resevedeler,
og knuste hjerter.
Holder verden igang.
Gutten sov i krybben, Cecilie så seg rundt, telte sine ting.
Åpnet skuffen i benken og tok frem sin forlovelsesring.
Tok sin bryllupskjole, ring og annet hun ikke trenger.
Gikk rett til pantelåneren, kom ut med mange penger.
Resevedeler,
og knuste hjerter.
Holder verden igang.
Egentlig av Bruce SpringSteen, nå også av Wolfsea
----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...
- Blir det ikke dobbeltdipping dette da?
- Vil du ha dipp?
- Vil du dippe?
De fatale ordene falt klokken 23:13. Stedet er Johannes hybel og det er voerspiel. Vi kom tidlig, har sett litt på tv og sunget SingStar. Suzanne drakk vodka'tonic og hun drakk raskt. Veldig raskt. Petter er på flørter'n og legger inn aksjer hos Suzanne. Hun smiler og ler. Han dulter bort i henne, stryker henne på låret. Samtidig har Inga øyne kun for Petter. Kjappe replikker, berøringer.
Hvem ville vinne kampen om oppmerksomhet? Suzanne blir oppmerksom på Inga sine fremstøt. Og hun tar mer bestemt på Petter. Vi andre titter langt og hardt. Dette er en bonus. Petter er konge på haugen. Catfight!
Inga gjør et stunt. Hun reiser seg, skal på toalettet. I det hun passerer Petter, bøyer hun seg ned og kysser Petter. Han liker det og spiller med. Kysser grådig tilbake. Nyter å være i sentrum for oppmerksomheten.
Senere, to vodka'tonic for mye, skjer det. Klokken er nå 23:13. Suzanne lener seg tilbake i sofaen. Sprer bena, kjolen ligger stramt over skrittet. Hun plasserer begge hendene sine rundt fitta, byr den frem. En kjolekledd bollemus. Tilbakelent titter hun på Petter og sier med høy stemme:
- Vil du ha dipp?
- Vil du dippe?
Petter blir sprutrød og vi andre ler. Ler og ler og ler. Legger oss på gulvet og vrir oss. Selv Inga ler.
- Tja, sier Petter.
- Blir det ikke dobbeltdipping dette da?
----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...
- Vil du dippe?
De fatale ordene falt klokken 23:13. Stedet er Johannes hybel og det er voerspiel. Vi kom tidlig, har sett litt på tv og sunget SingStar. Suzanne drakk vodka'tonic og hun drakk raskt. Veldig raskt. Petter er på flørter'n og legger inn aksjer hos Suzanne. Hun smiler og ler. Han dulter bort i henne, stryker henne på låret. Samtidig har Inga øyne kun for Petter. Kjappe replikker, berøringer.
Hvem ville vinne kampen om oppmerksomhet? Suzanne blir oppmerksom på Inga sine fremstøt. Og hun tar mer bestemt på Petter. Vi andre titter langt og hardt. Dette er en bonus. Petter er konge på haugen. Catfight!
Inga gjør et stunt. Hun reiser seg, skal på toalettet. I det hun passerer Petter, bøyer hun seg ned og kysser Petter. Han liker det og spiller med. Kysser grådig tilbake. Nyter å være i sentrum for oppmerksomheten.
Senere, to vodka'tonic for mye, skjer det. Klokken er nå 23:13. Suzanne lener seg tilbake i sofaen. Sprer bena, kjolen ligger stramt over skrittet. Hun plasserer begge hendene sine rundt fitta, byr den frem. En kjolekledd bollemus. Tilbakelent titter hun på Petter og sier med høy stemme:
- Vil du ha dipp?
- Vil du dippe?
Petter blir sprutrød og vi andre ler. Ler og ler og ler. Legger oss på gulvet og vrir oss. Selv Inga ler.
- Tja, sier Petter.
- Blir det ikke dobbeltdipping dette da?
----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...
14.12.2007
På kneet hviler en lussekatt.
T-Banen stanser rått og brutalt ved Nationaltheateret. Jeg retter på skjerfet og stiller meg ved døren. Det halvsekundet som går fra banen stanser opp til dørene åpner seg, er kanskje den tiden som står stille. Fysisk. Du er fremme, men du får ikke lov til å delta. Ikke ennå. Vent litt. Litt til. Nå!
Med et lite klunk åpner dørene seg, først den høyre, siden den venstre. Jeg går raskt over perrongen, inn i gangen. Snur til venstre for å komme til gangbroen over stasjonen. Det er da jeg ser ham, en mann kledd i grått. Liggende på høyre side av trappen. Sliten. Skjeggstubber. Sort halvlangt hår. Fullstendig knekt. Rusen har tatt ham, midt på dagen. Han ligger og sover i trappen.
Det ene kneet hans står i vinkel, nesten som han sitter. Men klokken er slagen for denne mannen. Han har tatt telling. Og han må vente på neste runde. Det er da jeg ser det. På kneet hviler en lussekatt. En kake på en serviett. Noen har forbarmet seg over denne stakkars mannen. Og gitt ham en kake. Jeg smiler i det jeg går forbi og nikker til mannen som sover.
- I was just inches from snatching his cookie.
Mannen med frakken snakker til meg, tykk australsk aksent, han smiler og jeg nikker tilbake.
- No, man let him have his cookie.
- Yeah, he seems to need it.
- I Wouldn't sink that low that I'd steal a drunken mans cookie just before Christmas...
- Agreed, but funny though...
- Funny Indeed.
- Cheers.
- Cheers...
Vi går hver vår retning. Han går ut, jeg går mot NSB sine trofaste tyttebærsnuter.
En opplevelse rikere.
----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...
Med et lite klunk åpner dørene seg, først den høyre, siden den venstre. Jeg går raskt over perrongen, inn i gangen. Snur til venstre for å komme til gangbroen over stasjonen. Det er da jeg ser ham, en mann kledd i grått. Liggende på høyre side av trappen. Sliten. Skjeggstubber. Sort halvlangt hår. Fullstendig knekt. Rusen har tatt ham, midt på dagen. Han ligger og sover i trappen.
Det ene kneet hans står i vinkel, nesten som han sitter. Men klokken er slagen for denne mannen. Han har tatt telling. Og han må vente på neste runde. Det er da jeg ser det. På kneet hviler en lussekatt. En kake på en serviett. Noen har forbarmet seg over denne stakkars mannen. Og gitt ham en kake. Jeg smiler i det jeg går forbi og nikker til mannen som sover.
- I was just inches from snatching his cookie.
Mannen med frakken snakker til meg, tykk australsk aksent, han smiler og jeg nikker tilbake.
- No, man let him have his cookie.
- Yeah, he seems to need it.
- I Wouldn't sink that low that I'd steal a drunken mans cookie just before Christmas...
- Agreed, but funny though...
- Funny Indeed.
- Cheers.
- Cheers...
Vi går hver vår retning. Han går ut, jeg går mot NSB sine trofaste tyttebærsnuter.
En opplevelse rikere.
----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...
13.12.2007
Lukten av henne sitter i
Jeg er uten kontroll.
Uten kontroll.
Raver søvnløs bortover gangen.
Kler meg mens jeg går.
Ut døren.
Kjenner ikke mannen i speilet.
Håret står som i går.
Jeg tar hatten på.
Bretter kragen opp på frakken
Og går.
Retter bremmen på min hatt
Jeg lukter på mine fingre.
Det er Henne.
Hun som ligger igjen i sengen.
Svett sovende.
Slikker meg rundt munnen.
Frosten biter mine våte kinn.
Hun ligger på tungen.
Smaken av hennes kjønn.
På tungespissen.
Sent ute, stress med møte.
Hodet under springen.
Vannkjembet.
Snakker med dresser og skjørt.
Uren tale.
Jeg er uten kontroll
Uten retning.
Svinser rotløs hjem denne gangen.
Konemor som ikke forstår.
Min lyst.
Selv nå, mange timer etter.
Snuser på mine fingre.
Lukten av henne sitter i.
Lengter svett, hardt er mitt begjær.
Og dusjer.
----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...
Uten kontroll.
Raver søvnløs bortover gangen.
Kler meg mens jeg går.
Ut døren.
Kjenner ikke mannen i speilet.
Håret står som i går.
Jeg tar hatten på.
Bretter kragen opp på frakken
Og går.
Retter bremmen på min hatt
Jeg lukter på mine fingre.
Det er Henne.
Hun som ligger igjen i sengen.
Svett sovende.
Slikker meg rundt munnen.
Frosten biter mine våte kinn.
Hun ligger på tungen.
Smaken av hennes kjønn.
På tungespissen.
Sent ute, stress med møte.
Hodet under springen.
Vannkjembet.
Snakker med dresser og skjørt.
Uren tale.
Jeg er uten kontroll
Uten retning.
Svinser rotløs hjem denne gangen.
Konemor som ikke forstår.
Min lyst.
Selv nå, mange timer etter.
Snuser på mine fingre.
Lukten av henne sitter i.
Lengter svett, hardt er mitt begjær.
Og dusjer.
----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...
11.12.2007
Røde Lys, Øde Gater.
Jeg dytter øreproppene sakte, så langt som det er fysisk mulig, inn i øregangen. Jeg vil stenge morgenen ute. ”I just Can’t get enough!” gir takten til stegene. Det er kaldt, jeg fryser mens jeg går raskt mot t-banen. Jeg er nærmest alene. Røde lys, øde gater. En taxisjåfør sover bak rattet ved holdeplassen.
Før klokken er 6, er det veldig få mennesker ute i gatene, jeg går alene. Vi få som er ute, er alltid målrettet. Vi har alle nettopp stått opp, vi har alle hoppet over frokost, vi har alle løpt ut i den kalde lufta med nydusjet hår, vi er alle for sent ute og vi er alle på vei til jobben.
Vi skylder alle penger. Staten skal ha sin skatt, lånekassen sitt, banken sin del, husleia skal også betales. Siden skal det spares. Resten kan vi gjøre noe fornuftig med. Desemberbonusen danser mellom ørene. Nå venter halv skatt og dårlig samvittighet. Besøk, julebord, julekort, julegaver og julevenner. Alt skal rekkes over. Alt skal planlegges. Jeg savner Egon; Alt er Taima og Tilrettelagt! Jobben venter. Gi meg jobb-kaffen nå!
Jeg går av banen, følger de andre målrettede arbeidsmaurene. Som bjellesauer glir vi igjennom rotasjonsdørene på Nasjonaltheateret. Jeg skal gå, bare gå. Jeg lover meg selv dette hvert eneste år. Mitt eneste forsett. Ikke løpe etter kollektivtrafikk. Aldri.
Det er nok av baner, busser, fly, båter, trikker og tog. Det kommer alltid en bane til, et tog til om 5 minutter. Jeg vil være presis. ”Dazed and Confused” fyller ørene. Jeg øker tempoet, jeg går ned rulletrappen. Discolysene i rulletrappen ned til perrongen, stikker i trette øyne.
I øyekroken ser jeg toget rulle raskt inn på stasjonen. Jeg vet det kommer et tog til, men likevel, jeg begynner å gå raskere. Toget stanser og dørene åpnes. Jeg kunne nå ha deltatt i NM i kappgang. Passasjerene strømmer ut og konduktøren vifter med flagget. Jeg begynner å løpe. Søvngjengerne løper i flokk. Vi iler over stasjonen. Tiden er ikke vår venn.
Hun ser strengt på oss. Konduktøren har lua presset ned over ørene, hårtustene stikker ut overalt. Hun vinker på oss. Bredbent, med fløyta i munnen. Kom igjen, kom igjen, latsabber. Jobben venter.
Trette ben smeller kjapt mot betongen. En liten spurt, et lite hopp og så er vi inne. Småsvett synker jeg ned i et sete. Hun blåser i fløyta og vifter toget i gang. Jeg sukker, faen, skal jeg aldri lære. Det kommer alltid et tog. Alltid. Men løpe, det kan jeg…
----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...
Før klokken er 6, er det veldig få mennesker ute i gatene, jeg går alene. Vi få som er ute, er alltid målrettet. Vi har alle nettopp stått opp, vi har alle hoppet over frokost, vi har alle løpt ut i den kalde lufta med nydusjet hår, vi er alle for sent ute og vi er alle på vei til jobben.
Vi skylder alle penger. Staten skal ha sin skatt, lånekassen sitt, banken sin del, husleia skal også betales. Siden skal det spares. Resten kan vi gjøre noe fornuftig med. Desemberbonusen danser mellom ørene. Nå venter halv skatt og dårlig samvittighet. Besøk, julebord, julekort, julegaver og julevenner. Alt skal rekkes over. Alt skal planlegges. Jeg savner Egon; Alt er Taima og Tilrettelagt! Jobben venter. Gi meg jobb-kaffen nå!
Jeg går av banen, følger de andre målrettede arbeidsmaurene. Som bjellesauer glir vi igjennom rotasjonsdørene på Nasjonaltheateret. Jeg skal gå, bare gå. Jeg lover meg selv dette hvert eneste år. Mitt eneste forsett. Ikke løpe etter kollektivtrafikk. Aldri.
Det er nok av baner, busser, fly, båter, trikker og tog. Det kommer alltid en bane til, et tog til om 5 minutter. Jeg vil være presis. ”Dazed and Confused” fyller ørene. Jeg øker tempoet, jeg går ned rulletrappen. Discolysene i rulletrappen ned til perrongen, stikker i trette øyne.
I øyekroken ser jeg toget rulle raskt inn på stasjonen. Jeg vet det kommer et tog til, men likevel, jeg begynner å gå raskere. Toget stanser og dørene åpnes. Jeg kunne nå ha deltatt i NM i kappgang. Passasjerene strømmer ut og konduktøren vifter med flagget. Jeg begynner å løpe. Søvngjengerne løper i flokk. Vi iler over stasjonen. Tiden er ikke vår venn.
Hun ser strengt på oss. Konduktøren har lua presset ned over ørene, hårtustene stikker ut overalt. Hun vinker på oss. Bredbent, med fløyta i munnen. Kom igjen, kom igjen, latsabber. Jobben venter.
Trette ben smeller kjapt mot betongen. En liten spurt, et lite hopp og så er vi inne. Småsvett synker jeg ned i et sete. Hun blåser i fløyta og vifter toget i gang. Jeg sukker, faen, skal jeg aldri lære. Det kommer alltid et tog. Alltid. Men løpe, det kan jeg…
----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...
04.12.2007
Jule-evangeliet etter Wolfsea - 2007
Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra Styreformann August om at hele bedriften skulle innskrives i overtidslistene. Denne første innskrivning ble holdt mens Kassandra ennå var høvding over Sy-avdelingen. Og alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin avdeling i Shoppingsenteret.
Johan dro da fra kontoret, som lå under rulletrappen, opp til Andre Etage, til Avdelingen for Dress, Kjole og Lange Undikker, siden han var av Sigurd Drakedrepers Ætt, for å la seg innskrive i overtidslistene sammen med Madikken, sin trofaste assistent, som var ekstremt gravid.
Og mens de var der, i Annen Etage, kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte sin sønn, den førstefødte, svøpte ham med dagens VG og la ham i en papirkurv. For de fant ikke noe ledig kontor noe sted.
Det var noen Vaktmestere der i nærheten som var oppe på loftet og holdt nattevakt over sikringsskapene sine. Med ett sto en Avdelingens Bud foran dem, og Bedriftens herlighet lyste om dem, tunge fete beats fra Bedriftens portable disco-anlegg sikret en god effekt. De ble overveldet av redsel. Men Budet sa til dem:
- «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en flexitidsminster i Annen Etage; han er Jens, Flexitidsministeren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt i VG og ligger i en Papirkurv.»
Med ett var engelen omgitt av Alle Bedriftens Bud, som lovpriste Stryeformann August og sang:
«Ære være Bedriften i det høyeste,
og fred over lønnsoppgjøret
blant ansatte som Bedriften har glede i!»
Da Budene hadde forlatt dem og vendt tilbake til sine respektive kontor, sa Vaktmesterne til hverandre:
- «La oss gå ned til Annen Etage for å se dette som har hendt, og som Styreformann August har kunngjort for oss.»
Og de skyndte seg av sted og fant Madikken og Johan og det lille barnet som lå i Papirkurven. Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet. Alle som hørte på, undret seg over det Vaktmesterne fortalte. Men Madikken tok vare på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte. Vaktmesterne dro tilbake. De lovet og priste Stryreformannen for alt de hadde hørt og sett; alt var slik som det var sagt dem.
Jens får navn
Da åtte dager var gått og han skulle omskjæres, fikk han navnet Jens, det som Budet hadde gitt ham før han ble unnfanget i mors liv. Og Jens skrek.
Da Jens var født i Annen Etage Shoppingsenteret, på den tiden Harald var konge, kom noen "Vismenn" fra Sverige til hans residens og spurte:
- «Hvor er Flexitidsministeren som nå er født? Vi har sett hans lag Stjernen gå oppover tabellen, og vi er kommet for å hylle ham.»
Ute på parkeringsplassen gråt Opera Mini, sammen meg vgb editor og moderator. De hadde prøvd å stjele hele teksten. Men Behold Bloggere, Cyberspace gir dere teksten igjen!
Da kong Harald hørte det, ble han svært urolig, og hele Sarpsborg med ham. Kong Harrald kalte sammen alle underprestene, Østfolds skriftlærde og spurte dem ut om hvor Flexitidsministeren skulle bli født. Samtidig undret de seg over Spartas ublide skjebne.
- «I Annen Etage, på Shoppingsenteret,» svarte de, «for slik står det skrevet hos Kvinnen, som satt uten stakk med Krystallkule i fanget:
I Annen Etage i Shoppingsenteret
er slett ikke den ringeste av Flexitidsministere født.
For fra ham skal det komme en evig urolig regjeringsperiode
som skal være hyrde for ditt folk Nordboene.
Da kalte Harald Vismennene til seg i all stillhet og spurte dem nøye ut om tiden da Stjernen hadde vist seg på toppen av taballen. Så sendte han dem til Annen Etage i Shoppingsenteret og sa:
- «Dra av sted og forhør dere nøye om barnet! Og når dere har funnet det, så send epost til meg, for at også jeg kan komme og hylle det.»
Da de hadde hørt kongens ord, dro de av sted. Og se, Ishockeylaget Stjernen som de hadde sett gå oppover tabellen, gikk foran dem, ikledd sine skinnende røde drakter, inntil de ble stående i rulletrappen, opp mot stedet der barnet var.
Da de så hele Stjernen på nært hold, ble de fylt av jublende glede. De gikk opp rulletrappen, mot Annen Etage, i Shoppingsenteret og fikk se barnet og dets mor, Madikken, og de falt på kne og hyllet ham. Så åpnet de sine snusesker og bar fram gaver til Flexitidsministeren: Gull, Røkelse og Beconteeringer.
Men i via en sms ble de varslet om at de ikke måtte vende tilbake til Kong Harald, og de tok en annen vei hjem til Sverige.
Takk til Lukas, Matteus, Keiser Konstantin og alle andre som tror ;-)
----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...
Johan dro da fra kontoret, som lå under rulletrappen, opp til Andre Etage, til Avdelingen for Dress, Kjole og Lange Undikker, siden han var av Sigurd Drakedrepers Ætt, for å la seg innskrive i overtidslistene sammen med Madikken, sin trofaste assistent, som var ekstremt gravid.
Og mens de var der, i Annen Etage, kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte sin sønn, den førstefødte, svøpte ham med dagens VG og la ham i en papirkurv. For de fant ikke noe ledig kontor noe sted.
Det var noen Vaktmestere der i nærheten som var oppe på loftet og holdt nattevakt over sikringsskapene sine. Med ett sto en Avdelingens Bud foran dem, og Bedriftens herlighet lyste om dem, tunge fete beats fra Bedriftens portable disco-anlegg sikret en god effekt. De ble overveldet av redsel. Men Budet sa til dem:
- «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en flexitidsminster i Annen Etage; han er Jens, Flexitidsministeren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt i VG og ligger i en Papirkurv.»
Med ett var engelen omgitt av Alle Bedriftens Bud, som lovpriste Stryeformann August og sang:
«Ære være Bedriften i det høyeste,
og fred over lønnsoppgjøret
blant ansatte som Bedriften har glede i!»
Da Budene hadde forlatt dem og vendt tilbake til sine respektive kontor, sa Vaktmesterne til hverandre:
- «La oss gå ned til Annen Etage for å se dette som har hendt, og som Styreformann August har kunngjort for oss.»
Og de skyndte seg av sted og fant Madikken og Johan og det lille barnet som lå i Papirkurven. Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet. Alle som hørte på, undret seg over det Vaktmesterne fortalte. Men Madikken tok vare på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte. Vaktmesterne dro tilbake. De lovet og priste Stryreformannen for alt de hadde hørt og sett; alt var slik som det var sagt dem.
Jens får navn
Da åtte dager var gått og han skulle omskjæres, fikk han navnet Jens, det som Budet hadde gitt ham før han ble unnfanget i mors liv. Og Jens skrek.
Da Jens var født i Annen Etage Shoppingsenteret, på den tiden Harald var konge, kom noen "Vismenn" fra Sverige til hans residens og spurte:
- «Hvor er Flexitidsministeren som nå er født? Vi har sett hans lag Stjernen gå oppover tabellen, og vi er kommet for å hylle ham.»
Ute på parkeringsplassen gråt Opera Mini, sammen meg vgb editor og moderator. De hadde prøvd å stjele hele teksten. Men Behold Bloggere, Cyberspace gir dere teksten igjen!
Da kong Harald hørte det, ble han svært urolig, og hele Sarpsborg med ham. Kong Harrald kalte sammen alle underprestene, Østfolds skriftlærde og spurte dem ut om hvor Flexitidsministeren skulle bli født. Samtidig undret de seg over Spartas ublide skjebne.
- «I Annen Etage, på Shoppingsenteret,» svarte de, «for slik står det skrevet hos Kvinnen, som satt uten stakk med Krystallkule i fanget:
I Annen Etage i Shoppingsenteret
er slett ikke den ringeste av Flexitidsministere født.
For fra ham skal det komme en evig urolig regjeringsperiode
som skal være hyrde for ditt folk Nordboene.
Da kalte Harald Vismennene til seg i all stillhet og spurte dem nøye ut om tiden da Stjernen hadde vist seg på toppen av taballen. Så sendte han dem til Annen Etage i Shoppingsenteret og sa:
- «Dra av sted og forhør dere nøye om barnet! Og når dere har funnet det, så send epost til meg, for at også jeg kan komme og hylle det.»
Da de hadde hørt kongens ord, dro de av sted. Og se, Ishockeylaget Stjernen som de hadde sett gå oppover tabellen, gikk foran dem, ikledd sine skinnende røde drakter, inntil de ble stående i rulletrappen, opp mot stedet der barnet var.
Da de så hele Stjernen på nært hold, ble de fylt av jublende glede. De gikk opp rulletrappen, mot Annen Etage, i Shoppingsenteret og fikk se barnet og dets mor, Madikken, og de falt på kne og hyllet ham. Så åpnet de sine snusesker og bar fram gaver til Flexitidsministeren: Gull, Røkelse og Beconteeringer.
Men i via en sms ble de varslet om at de ikke måtte vende tilbake til Kong Harald, og de tok en annen vei hjem til Sverige.
Takk til Lukas, Matteus, Keiser Konstantin og alle andre som tror ;-)
----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...
25.11.2007
- Dette har du ikke lyst til, har du vel ?(1)
Tirsdag
Han het Sigvart Olsen og kom sakte ut av kontoret med den hvite konvolutten i hendene. Den var for stor til å putte i lomma og for tykk til å brettes. Det hadde det kokt ned til dette, en lang beskjed og papir i neven. Han tok jakken fra stumtjeneren og gikk sakte ut døren. Ned trappen, ut på gaten og bort til trikkestoppet. Høsten var kald og tørr, sanden hadde blåst innimellom løvet i veikanten, enkelte blad lå nede i trikkeskinnene. Han stanset og så ut i luften. Sjekket ikke tabellen. Bare så ut i luften og ventet.
Til sist kom trikken. Det han ikke visste var at føreren av denne trikken var Hassan N'Dele; assimilert nordmann, kvinnebedårer og Lyn-Patriot. Hassan hadde hatt en dårlig dag og bedrev nå den kjente, kjære og ikke så rent lite farlige idretten "Skrike-i-mobiltelefon-mens-man-kjører-trikk".
- Nå skal du hore på mai, drittkjærring, det vaar ikke nabokona som jeg knolla. Jai vil da bare knolle dai ! Men får jai det ? Nai !
De andre passasjerene trykket på den røde knappen, men forgjeves. Konsekvensen var at Hassan kjørte forbitrikkestoppet, blåste i passasjerene som skulle av og mannen som ville på.
Sigvart Olsen så lenge etter trikken som forsvant nedover mot sentrum. Som i transe gikk han ned mot krysset og løftet hånden som en Zombie. Til alt hell stanset en taxi og han kløv inn.
- Sentralstasjonen.
Sjåføren sa ingenting. Blinket ut på ringveien og gav gass. Det var jo ikke sjåførens feil at mannen ville ta drosje når han kunne ta bussen, trikken eller tbanen til sentralstasjonen – hey, en tur er penger og tiden den er kundens. 10 minutter senere svinger drosjen opp fremfor stasjonen, Sigvart betaler og går inn på Egon, en amerikanskinspirert restaurantkjede med tog-inspirert interiør. Han så et ledig bord. Gikk til disken og bestillte. Lunchtallerken, egg, bacon, karbonade, pommes frites og pils. Ennå knuget han konvolutten i hendene. Stille satte han seg ned ved bordet og drakk grådig av pilsen.
Glasset ble fort tomt og når kelneren kom med maten, bestilte han en øl til. Han la konvolutten på bordet og spiste raskt. Før Sigvart var ferdig med sin andre pils var tallerkenen tom. Til og med den store sylteagurken hadde han trykket i seg. Han drakk sakte de siste slurkene. Reiste seg, gikk bort til disken og fikk sin komplementære kopp med kaffe. Svidd traktekaffe. Han lot den halvtomme kaffekoppen stå igjen alene på bordet.
Sigvart gikk ned trappen ved restauranten, ned til tbanen. Kjøpte en enkeltbillett fra automaten. Stemplet og gikk ned mot perrongen, mot banene som kjørte østover. Midt på perrongen tok han et overblikk over de andre passasjerene. De så ikke ham, de så bare på den de snakket med, på klokken eller på tabellen.
Sakte går Sigvart over hele perrongen, stiller seg opp ved kortveggen. Den veggen der togene kommer fra. Fra Stortinget. Lyden togene lager i det de stuper ut av mørket er suggererende. Han ser ut i luften, holder konvolutten stramt mellom hendene og lukker øynene. Pusten går tungt. Tiden er nå og min tid er ute. Luften visler sakte gjennom nesen.
- Dette har du ikke lyst til, har du vel ?
Sigvart åpner øynene.
----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...
Han het Sigvart Olsen og kom sakte ut av kontoret med den hvite konvolutten i hendene. Den var for stor til å putte i lomma og for tykk til å brettes. Det hadde det kokt ned til dette, en lang beskjed og papir i neven. Han tok jakken fra stumtjeneren og gikk sakte ut døren. Ned trappen, ut på gaten og bort til trikkestoppet. Høsten var kald og tørr, sanden hadde blåst innimellom løvet i veikanten, enkelte blad lå nede i trikkeskinnene. Han stanset og så ut i luften. Sjekket ikke tabellen. Bare så ut i luften og ventet.
Til sist kom trikken. Det han ikke visste var at føreren av denne trikken var Hassan N'Dele; assimilert nordmann, kvinnebedårer og Lyn-Patriot. Hassan hadde hatt en dårlig dag og bedrev nå den kjente, kjære og ikke så rent lite farlige idretten "Skrike-i-mobiltelefon-mens-man-kjører-trikk".
- Nå skal du hore på mai, drittkjærring, det vaar ikke nabokona som jeg knolla. Jai vil da bare knolle dai ! Men får jai det ? Nai !
De andre passasjerene trykket på den røde knappen, men forgjeves. Konsekvensen var at Hassan kjørte forbitrikkestoppet, blåste i passasjerene som skulle av og mannen som ville på.
Sigvart Olsen så lenge etter trikken som forsvant nedover mot sentrum. Som i transe gikk han ned mot krysset og løftet hånden som en Zombie. Til alt hell stanset en taxi og han kløv inn.
- Sentralstasjonen.
Sjåføren sa ingenting. Blinket ut på ringveien og gav gass. Det var jo ikke sjåførens feil at mannen ville ta drosje når han kunne ta bussen, trikken eller tbanen til sentralstasjonen – hey, en tur er penger og tiden den er kundens. 10 minutter senere svinger drosjen opp fremfor stasjonen, Sigvart betaler og går inn på Egon, en amerikanskinspirert restaurantkjede med tog-inspirert interiør. Han så et ledig bord. Gikk til disken og bestillte. Lunchtallerken, egg, bacon, karbonade, pommes frites og pils. Ennå knuget han konvolutten i hendene. Stille satte han seg ned ved bordet og drakk grådig av pilsen.
Glasset ble fort tomt og når kelneren kom med maten, bestilte han en øl til. Han la konvolutten på bordet og spiste raskt. Før Sigvart var ferdig med sin andre pils var tallerkenen tom. Til og med den store sylteagurken hadde han trykket i seg. Han drakk sakte de siste slurkene. Reiste seg, gikk bort til disken og fikk sin komplementære kopp med kaffe. Svidd traktekaffe. Han lot den halvtomme kaffekoppen stå igjen alene på bordet.
Sigvart gikk ned trappen ved restauranten, ned til tbanen. Kjøpte en enkeltbillett fra automaten. Stemplet og gikk ned mot perrongen, mot banene som kjørte østover. Midt på perrongen tok han et overblikk over de andre passasjerene. De så ikke ham, de så bare på den de snakket med, på klokken eller på tabellen.
Sakte går Sigvart over hele perrongen, stiller seg opp ved kortveggen. Den veggen der togene kommer fra. Fra Stortinget. Lyden togene lager i det de stuper ut av mørket er suggererende. Han ser ut i luften, holder konvolutten stramt mellom hendene og lukker øynene. Pusten går tungt. Tiden er nå og min tid er ute. Luften visler sakte gjennom nesen.
- Dette har du ikke lyst til, har du vel ?
Sigvart åpner øynene.
----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...
Togene stuper ut av tunellen.(2)
Togene stuper ut av tunellen. Når han har lukket øynene kan han kjenne vibrasjonen fra togsettet forplante seg fra skinnegangen, ned i bakken opp langs gulvet og opp til veggen han lener seg imot. Som et lite ras, som kommer dundrende forbi 15 ganger i minuttet. Hver eneste gang kjenner Sigvart vibrasjonen spre seg fra fotsålene til hårroten. Like suggererende er lufttrykket vognene skaper i det toget stuper ut fra mørket. Oppbremsning og åpning av dørene blir et antiklimaks.
Sigvart åpner øynene ser tomt på menneskene som går inn og ut av togsettene. Han lener seg tettere inntil veggen. Lukker øynene igjen og kjenner kraften i togen som stormer frem mot perrongen.
- Dette har du ikke lyst til, har du vel ?
Igjen er det stemmen. Sakte, mer bevisst åpner Sigvart øynene og ser seg rundt. Rett et en meter unna står en vever tynn pike, i begynnelsen av 20-årene, med pene trekk. Motekledd a-la studenter på Blindern, men med en dyr veske. Vesker kunne Sigvart kjenne igjen på lang lang avstand. I alle fall de som kostet litt. Det måtte være dette individet som snakket. Han knuger konvolutten i neven. Lener seg hardt mot veggen. Ser igjennom henne. Ser på menneskene, de reisende.
Sigvart presser seg enda hardere mot veggen, men fjellet stritter imot. Vibrasjonene fra togsettene er fristende. Ristingen forplanter seg gjennom hele stasjonen. Fra hjulsettene, til skinnene, til grusen, til plattformen, til gulvet, til veggen. Dirringen gir elektriske spenningen inne i Sigvart. Han får gåsehud hver gang. Dette er nå. Hun blir bare stående. Frosset fast. På jakt etter den følelsen. Av å leve. Av å kjenne puls.
- Nåh?
Det vil være så lett. Et steg til siden. Et steg ut i luften. Akkurat når lyden fra toget når sitt crescendo. Akkurat i det lysene slår inn over stasjonen, akkurat da vil Sigvart stige ut. Et kort sekund i luften. Så kommer toget. Vil treffe ham kraftig, puffe ham noen meter bortover, før toget i seg selv vil kjøre over ham. Mose ham ned i grusen, smøre ham ut over skinnene. I et kort lite sekund undrer Sigvart på om det vil bli noe søl på perrongen. Men den tanken er borte like fort som den kom.
Perrongen, hah! Han ville jo ligge under toget. Sigvart begynner å dra pusten hardere. Pusten kjennes som støt i magen. Han lukker øynene. Kniper nevene sammen, konvolutten bøyer seg sakte. Gjør seg klar. Han har nesten glemt hun som står fremfor ham. Han skimter med sitt venstre øye, joda. Hun står der ennå. Hun har satt hendene i siden, albuene peker irritert ut på hver side av den spinkle kroppen. Vesken dingler som et logg langs den ene hånden.
Plutselig tar hun to steg frem, tar tak i armen til Sigvart og drar ham ut på gulvet. Sigvart føler at han bare måtte følge med. Egen vilje er noe som ikke akkurat er dagens varemerke. Det som var helt utenkelig, har skjedd, noen har grepet fatt i ham. Dradd ham inn.
- Du gjør faen meg ikke dette, ikke nå, ikke her!
- Gjør hva da?
Sigvart forsøker å si noe uskyldig, men situasjonen og stasjonen fanger opp alle skyldige.
- Hoppe fremfor toget vel.
- Eh... Jeg bare...
- Du bare skal gi faen! Du gjør ikke noe slikt her nå, fremfor meg, oss og den togføreren.
- Jeg stod da bare...
- Du stod faen meg ikke bare, du stod klar til å hoppe.
- ....
- Si noe! Vet du hva, jeg vet faen ikke hvorfor jeg gadd dette. Kan du ikke snakke, så kan det jo for faen bare være. Se om jeg bryr meg!
Hun slipper armene trassig ned. Snur seg brått og går raskt bortover mot trappen. Som en magnet som mister tiltrekningen, ser Sigvart at hun forsvinner. Merkelig nok blir situasjonen meningsløs, når hun er borte. Ingen å lukke øynene for. Ingen å vike blikket fra. Til og med lyden fra togene svinner. Alt Sigvart ser og hører er stegene hennes. I det hun setter foten på første trappetrinnet, våkner han og glir ut av transen. Folder hendene rundt konvolutten, holder den tett til magen. Trekker pusten dypt og begynner å følge etter henne. Hun går raskt og han når henne ikke igjen før hun står ved utgangen.
- Du, vent... Da... Litt...
Pusten kommer i gisp, som en astmatisk pasient eller en utrent middelaldrende mann, noe som ikke var så langt fra sannheten, om han skulle innrømme det selv.
- Hva...?
- Har du, det, så jævla travelt da?
- Har ikke du et tog å hoppe ut frem for da?
Sigvart måper og ser på henne. Hun knikser med nakken og smiler. Han kan ikke annet enn å smile tilbake.
- Nåh...?
Han trekker pusten sakte, merker pulsen går tilbake mot normalt, roer seg. Svetten i nakken er varm, ikke kald. Han kjenner seg tilstede i øyeblikket. Sigvart lukker øynene et millisekund, tenker tilbake på tunellen og togene, gåsehuden kommer tilbake for kun et øyeblikk. Han åpner øynene igjen, gåsehuden forsvinner og ser henne. Hun venter.
- Om du ikke har det så travelt, kanskje vi kunne ta en kaffe?
- Travelt, nei, ikke akkurat, men du fikk meg litt opprørt.
- Det så jeg, det var ikke meningen. Jeg vil gjerne forklare deg noe..
- Ok, jeg vil ha godt av å sette meg ned, en latte vil gjøre meg godt.
- Bra, jeg tror også en kopp kaffe vil gjøre meg godt. Tror du de har bare "kaffe" der man får latte?
- Hehehe, jada
- selvfølgelig.
Han ser seg rundt. Tar inn Oslo City og Byporten, shoppingmekka ganger to. Som maur glir menneskene i en jevn strøm ut av den ene bygningen og inn i den andre. Bærende på større eller mindre poser, pakker og sekker. Sigvart drar øynene bort fra menneskemassen og lar de hvile på henne.
- Noen favorittsteder i nabolaget?
- Følg meg.
Hun smiler, snur seg og begynner å gå.
Lokalet er lite, inne i en sidegate, ikke langt fra Oslo City. Mye glass, med et par båser. Sigvart gir henne en hundrelapp og finner et bord. Han føler seg mer komfortabel når hun skal bestille på et slikt sted som dette. Han legger konvolutten på bordet, tar av seg jakken og lener seg tilbake i stolen. Urolig, men ikke redd.
Noen minutter er hun tilbake, setter en enkel hvit kopp med sort kaffe ned fremfor ham, selv plasserer hun et stort glass med grå drikke fremfor seg.
- Latte ?
Sigvart peker på det store glasset. Hun nikker og smiler.
- Bare Kaffe?
Hun peker tilbake på koppen hans. Begge ler hjertelig. Sigvart rekker frem hånden over bordet.
- Sigvart.
- Tina.
Hun rister hånden hans kort, hun har et tørt håndtrykk, fast og tillitsvekkende.
- Beklager at vi skulle møtes slik, men alt kan forklares, eller...
- Jaha?
- Noen dager er bare bedre enn andre, ikke sant?
- Fortell meg om det, men likevel, jeg står ikke og kjæler med togene på tbanen om min dag er helsvart.
- Nei, kanskje ikke akkurat det.
Sigvart smiler for seg selv, stryker seg over skjeggstubbene på kinnet.
- Det var ikke en møkkadag da jeg stod opp. Men etter dette...
Hånden forlater ansiktet, synker sakte mot bordet og lander på konvolutten. Fingeren trommer lett på det hvite papiret.
----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...
Abonner på:
Innlegg (Atom)
