T-Banen stanser rått og brutalt ved Nationaltheateret. Jeg retter på skjerfet og stiller meg ved døren. Det halvsekundet som går fra banen stanser opp til dørene åpner seg, er kanskje den tiden som står stille. Fysisk. Du er fremme, men du får ikke lov til å delta. Ikke ennå. Vent litt. Litt til. Nå!
Med et lite klunk åpner dørene seg, først den høyre, siden den venstre. Jeg går raskt over perrongen, inn i gangen. Snur til venstre for å komme til gangbroen over stasjonen. Det er da jeg ser ham, en mann kledd i grått. Liggende på høyre side av trappen. Sliten. Skjeggstubber. Sort halvlangt hår. Fullstendig knekt. Rusen har tatt ham, midt på dagen. Han ligger og sover i trappen.
Det ene kneet hans står i vinkel, nesten som han sitter. Men klokken er slagen for denne mannen. Han har tatt telling. Og han må vente på neste runde. Det er da jeg ser det. På kneet hviler en lussekatt. En kake på en serviett. Noen har forbarmet seg over denne stakkars mannen. Og gitt ham en kake. Jeg smiler i det jeg går forbi og nikker til mannen som sover.
- I was just inches from snatching his cookie.
Mannen med frakken snakker til meg, tykk australsk aksent, han smiler og jeg nikker tilbake.
- No, man let him have his cookie.
- Yeah, he seems to need it.
- I Wouldn't sink that low that I'd steal a drunken mans cookie just before Christmas...
- Agreed, but funny though...
- Funny Indeed.
- Cheers.
- Cheers...
Vi går hver vår retning. Han går ut, jeg går mot NSB sine trofaste tyttebærsnuter.
En opplevelse rikere.
----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...
14.12.2007
13.12.2007
Lukten av henne sitter i
Jeg er uten kontroll.
Uten kontroll.
Raver søvnløs bortover gangen.
Kler meg mens jeg går.
Ut døren.
Kjenner ikke mannen i speilet.
Håret står som i går.
Jeg tar hatten på.
Bretter kragen opp på frakken
Og går.
Retter bremmen på min hatt
Jeg lukter på mine fingre.
Det er Henne.
Hun som ligger igjen i sengen.
Svett sovende.
Slikker meg rundt munnen.
Frosten biter mine våte kinn.
Hun ligger på tungen.
Smaken av hennes kjønn.
På tungespissen.
Sent ute, stress med møte.
Hodet under springen.
Vannkjembet.
Snakker med dresser og skjørt.
Uren tale.
Jeg er uten kontroll
Uten retning.
Svinser rotløs hjem denne gangen.
Konemor som ikke forstår.
Min lyst.
Selv nå, mange timer etter.
Snuser på mine fingre.
Lukten av henne sitter i.
Lengter svett, hardt er mitt begjær.
Og dusjer.
----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...
Uten kontroll.
Raver søvnløs bortover gangen.
Kler meg mens jeg går.
Ut døren.
Kjenner ikke mannen i speilet.
Håret står som i går.
Jeg tar hatten på.
Bretter kragen opp på frakken
Og går.
Retter bremmen på min hatt
Jeg lukter på mine fingre.
Det er Henne.
Hun som ligger igjen i sengen.
Svett sovende.
Slikker meg rundt munnen.
Frosten biter mine våte kinn.
Hun ligger på tungen.
Smaken av hennes kjønn.
På tungespissen.
Sent ute, stress med møte.
Hodet under springen.
Vannkjembet.
Snakker med dresser og skjørt.
Uren tale.
Jeg er uten kontroll
Uten retning.
Svinser rotløs hjem denne gangen.
Konemor som ikke forstår.
Min lyst.
Selv nå, mange timer etter.
Snuser på mine fingre.
Lukten av henne sitter i.
Lengter svett, hardt er mitt begjær.
Og dusjer.
----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...
11.12.2007
Røde Lys, Øde Gater.
Jeg dytter øreproppene sakte, så langt som det er fysisk mulig, inn i øregangen. Jeg vil stenge morgenen ute. ”I just Can’t get enough!” gir takten til stegene. Det er kaldt, jeg fryser mens jeg går raskt mot t-banen. Jeg er nærmest alene. Røde lys, øde gater. En taxisjåfør sover bak rattet ved holdeplassen.
Før klokken er 6, er det veldig få mennesker ute i gatene, jeg går alene. Vi få som er ute, er alltid målrettet. Vi har alle nettopp stått opp, vi har alle hoppet over frokost, vi har alle løpt ut i den kalde lufta med nydusjet hår, vi er alle for sent ute og vi er alle på vei til jobben.
Vi skylder alle penger. Staten skal ha sin skatt, lånekassen sitt, banken sin del, husleia skal også betales. Siden skal det spares. Resten kan vi gjøre noe fornuftig med. Desemberbonusen danser mellom ørene. Nå venter halv skatt og dårlig samvittighet. Besøk, julebord, julekort, julegaver og julevenner. Alt skal rekkes over. Alt skal planlegges. Jeg savner Egon; Alt er Taima og Tilrettelagt! Jobben venter. Gi meg jobb-kaffen nå!
Jeg går av banen, følger de andre målrettede arbeidsmaurene. Som bjellesauer glir vi igjennom rotasjonsdørene på Nasjonaltheateret. Jeg skal gå, bare gå. Jeg lover meg selv dette hvert eneste år. Mitt eneste forsett. Ikke løpe etter kollektivtrafikk. Aldri.
Det er nok av baner, busser, fly, båter, trikker og tog. Det kommer alltid en bane til, et tog til om 5 minutter. Jeg vil være presis. ”Dazed and Confused” fyller ørene. Jeg øker tempoet, jeg går ned rulletrappen. Discolysene i rulletrappen ned til perrongen, stikker i trette øyne.
I øyekroken ser jeg toget rulle raskt inn på stasjonen. Jeg vet det kommer et tog til, men likevel, jeg begynner å gå raskere. Toget stanser og dørene åpnes. Jeg kunne nå ha deltatt i NM i kappgang. Passasjerene strømmer ut og konduktøren vifter med flagget. Jeg begynner å løpe. Søvngjengerne løper i flokk. Vi iler over stasjonen. Tiden er ikke vår venn.
Hun ser strengt på oss. Konduktøren har lua presset ned over ørene, hårtustene stikker ut overalt. Hun vinker på oss. Bredbent, med fløyta i munnen. Kom igjen, kom igjen, latsabber. Jobben venter.
Trette ben smeller kjapt mot betongen. En liten spurt, et lite hopp og så er vi inne. Småsvett synker jeg ned i et sete. Hun blåser i fløyta og vifter toget i gang. Jeg sukker, faen, skal jeg aldri lære. Det kommer alltid et tog. Alltid. Men løpe, det kan jeg…
----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...
Før klokken er 6, er det veldig få mennesker ute i gatene, jeg går alene. Vi få som er ute, er alltid målrettet. Vi har alle nettopp stått opp, vi har alle hoppet over frokost, vi har alle løpt ut i den kalde lufta med nydusjet hår, vi er alle for sent ute og vi er alle på vei til jobben.
Vi skylder alle penger. Staten skal ha sin skatt, lånekassen sitt, banken sin del, husleia skal også betales. Siden skal det spares. Resten kan vi gjøre noe fornuftig med. Desemberbonusen danser mellom ørene. Nå venter halv skatt og dårlig samvittighet. Besøk, julebord, julekort, julegaver og julevenner. Alt skal rekkes over. Alt skal planlegges. Jeg savner Egon; Alt er Taima og Tilrettelagt! Jobben venter. Gi meg jobb-kaffen nå!
Jeg går av banen, følger de andre målrettede arbeidsmaurene. Som bjellesauer glir vi igjennom rotasjonsdørene på Nasjonaltheateret. Jeg skal gå, bare gå. Jeg lover meg selv dette hvert eneste år. Mitt eneste forsett. Ikke løpe etter kollektivtrafikk. Aldri.
Det er nok av baner, busser, fly, båter, trikker og tog. Det kommer alltid en bane til, et tog til om 5 minutter. Jeg vil være presis. ”Dazed and Confused” fyller ørene. Jeg øker tempoet, jeg går ned rulletrappen. Discolysene i rulletrappen ned til perrongen, stikker i trette øyne.
I øyekroken ser jeg toget rulle raskt inn på stasjonen. Jeg vet det kommer et tog til, men likevel, jeg begynner å gå raskere. Toget stanser og dørene åpnes. Jeg kunne nå ha deltatt i NM i kappgang. Passasjerene strømmer ut og konduktøren vifter med flagget. Jeg begynner å løpe. Søvngjengerne løper i flokk. Vi iler over stasjonen. Tiden er ikke vår venn.
Hun ser strengt på oss. Konduktøren har lua presset ned over ørene, hårtustene stikker ut overalt. Hun vinker på oss. Bredbent, med fløyta i munnen. Kom igjen, kom igjen, latsabber. Jobben venter.
Trette ben smeller kjapt mot betongen. En liten spurt, et lite hopp og så er vi inne. Småsvett synker jeg ned i et sete. Hun blåser i fløyta og vifter toget i gang. Jeg sukker, faen, skal jeg aldri lære. Det kommer alltid et tog. Alltid. Men løpe, det kan jeg…
----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...
04.12.2007
Jule-evangeliet etter Wolfsea - 2007
Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra Styreformann August om at hele bedriften skulle innskrives i overtidslistene. Denne første innskrivning ble holdt mens Kassandra ennå var høvding over Sy-avdelingen. Og alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin avdeling i Shoppingsenteret.
Johan dro da fra kontoret, som lå under rulletrappen, opp til Andre Etage, til Avdelingen for Dress, Kjole og Lange Undikker, siden han var av Sigurd Drakedrepers Ætt, for å la seg innskrive i overtidslistene sammen med Madikken, sin trofaste assistent, som var ekstremt gravid.
Og mens de var der, i Annen Etage, kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte sin sønn, den førstefødte, svøpte ham med dagens VG og la ham i en papirkurv. For de fant ikke noe ledig kontor noe sted.
Det var noen Vaktmestere der i nærheten som var oppe på loftet og holdt nattevakt over sikringsskapene sine. Med ett sto en Avdelingens Bud foran dem, og Bedriftens herlighet lyste om dem, tunge fete beats fra Bedriftens portable disco-anlegg sikret en god effekt. De ble overveldet av redsel. Men Budet sa til dem:
- «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en flexitidsminster i Annen Etage; han er Jens, Flexitidsministeren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt i VG og ligger i en Papirkurv.»
Med ett var engelen omgitt av Alle Bedriftens Bud, som lovpriste Stryeformann August og sang:
«Ære være Bedriften i det høyeste,
og fred over lønnsoppgjøret
blant ansatte som Bedriften har glede i!»
Da Budene hadde forlatt dem og vendt tilbake til sine respektive kontor, sa Vaktmesterne til hverandre:
- «La oss gå ned til Annen Etage for å se dette som har hendt, og som Styreformann August har kunngjort for oss.»
Og de skyndte seg av sted og fant Madikken og Johan og det lille barnet som lå i Papirkurven. Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet. Alle som hørte på, undret seg over det Vaktmesterne fortalte. Men Madikken tok vare på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte. Vaktmesterne dro tilbake. De lovet og priste Stryreformannen for alt de hadde hørt og sett; alt var slik som det var sagt dem.
Jens får navn
Da åtte dager var gått og han skulle omskjæres, fikk han navnet Jens, det som Budet hadde gitt ham før han ble unnfanget i mors liv. Og Jens skrek.
Da Jens var født i Annen Etage Shoppingsenteret, på den tiden Harald var konge, kom noen "Vismenn" fra Sverige til hans residens og spurte:
- «Hvor er Flexitidsministeren som nå er født? Vi har sett hans lag Stjernen gå oppover tabellen, og vi er kommet for å hylle ham.»
Ute på parkeringsplassen gråt Opera Mini, sammen meg vgb editor og moderator. De hadde prøvd å stjele hele teksten. Men Behold Bloggere, Cyberspace gir dere teksten igjen!
Da kong Harald hørte det, ble han svært urolig, og hele Sarpsborg med ham. Kong Harrald kalte sammen alle underprestene, Østfolds skriftlærde og spurte dem ut om hvor Flexitidsministeren skulle bli født. Samtidig undret de seg over Spartas ublide skjebne.
- «I Annen Etage, på Shoppingsenteret,» svarte de, «for slik står det skrevet hos Kvinnen, som satt uten stakk med Krystallkule i fanget:
I Annen Etage i Shoppingsenteret
er slett ikke den ringeste av Flexitidsministere født.
For fra ham skal det komme en evig urolig regjeringsperiode
som skal være hyrde for ditt folk Nordboene.
Da kalte Harald Vismennene til seg i all stillhet og spurte dem nøye ut om tiden da Stjernen hadde vist seg på toppen av taballen. Så sendte han dem til Annen Etage i Shoppingsenteret og sa:
- «Dra av sted og forhør dere nøye om barnet! Og når dere har funnet det, så send epost til meg, for at også jeg kan komme og hylle det.»
Da de hadde hørt kongens ord, dro de av sted. Og se, Ishockeylaget Stjernen som de hadde sett gå oppover tabellen, gikk foran dem, ikledd sine skinnende røde drakter, inntil de ble stående i rulletrappen, opp mot stedet der barnet var.
Da de så hele Stjernen på nært hold, ble de fylt av jublende glede. De gikk opp rulletrappen, mot Annen Etage, i Shoppingsenteret og fikk se barnet og dets mor, Madikken, og de falt på kne og hyllet ham. Så åpnet de sine snusesker og bar fram gaver til Flexitidsministeren: Gull, Røkelse og Beconteeringer.
Men i via en sms ble de varslet om at de ikke måtte vende tilbake til Kong Harald, og de tok en annen vei hjem til Sverige.
Takk til Lukas, Matteus, Keiser Konstantin og alle andre som tror ;-)
----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...
Johan dro da fra kontoret, som lå under rulletrappen, opp til Andre Etage, til Avdelingen for Dress, Kjole og Lange Undikker, siden han var av Sigurd Drakedrepers Ætt, for å la seg innskrive i overtidslistene sammen med Madikken, sin trofaste assistent, som var ekstremt gravid.
Og mens de var der, i Annen Etage, kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte sin sønn, den førstefødte, svøpte ham med dagens VG og la ham i en papirkurv. For de fant ikke noe ledig kontor noe sted.
Det var noen Vaktmestere der i nærheten som var oppe på loftet og holdt nattevakt over sikringsskapene sine. Med ett sto en Avdelingens Bud foran dem, og Bedriftens herlighet lyste om dem, tunge fete beats fra Bedriftens portable disco-anlegg sikret en god effekt. De ble overveldet av redsel. Men Budet sa til dem:
- «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en flexitidsminster i Annen Etage; han er Jens, Flexitidsministeren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt i VG og ligger i en Papirkurv.»
Med ett var engelen omgitt av Alle Bedriftens Bud, som lovpriste Stryeformann August og sang:
«Ære være Bedriften i det høyeste,
og fred over lønnsoppgjøret
blant ansatte som Bedriften har glede i!»
Da Budene hadde forlatt dem og vendt tilbake til sine respektive kontor, sa Vaktmesterne til hverandre:
- «La oss gå ned til Annen Etage for å se dette som har hendt, og som Styreformann August har kunngjort for oss.»
Og de skyndte seg av sted og fant Madikken og Johan og det lille barnet som lå i Papirkurven. Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet. Alle som hørte på, undret seg over det Vaktmesterne fortalte. Men Madikken tok vare på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte. Vaktmesterne dro tilbake. De lovet og priste Stryreformannen for alt de hadde hørt og sett; alt var slik som det var sagt dem.
Jens får navn
Da åtte dager var gått og han skulle omskjæres, fikk han navnet Jens, det som Budet hadde gitt ham før han ble unnfanget i mors liv. Og Jens skrek.
Da Jens var født i Annen Etage Shoppingsenteret, på den tiden Harald var konge, kom noen "Vismenn" fra Sverige til hans residens og spurte:
- «Hvor er Flexitidsministeren som nå er født? Vi har sett hans lag Stjernen gå oppover tabellen, og vi er kommet for å hylle ham.»
Ute på parkeringsplassen gråt Opera Mini, sammen meg vgb editor og moderator. De hadde prøvd å stjele hele teksten. Men Behold Bloggere, Cyberspace gir dere teksten igjen!
Da kong Harald hørte det, ble han svært urolig, og hele Sarpsborg med ham. Kong Harrald kalte sammen alle underprestene, Østfolds skriftlærde og spurte dem ut om hvor Flexitidsministeren skulle bli født. Samtidig undret de seg over Spartas ublide skjebne.
- «I Annen Etage, på Shoppingsenteret,» svarte de, «for slik står det skrevet hos Kvinnen, som satt uten stakk med Krystallkule i fanget:
I Annen Etage i Shoppingsenteret
er slett ikke den ringeste av Flexitidsministere født.
For fra ham skal det komme en evig urolig regjeringsperiode
som skal være hyrde for ditt folk Nordboene.
Da kalte Harald Vismennene til seg i all stillhet og spurte dem nøye ut om tiden da Stjernen hadde vist seg på toppen av taballen. Så sendte han dem til Annen Etage i Shoppingsenteret og sa:
- «Dra av sted og forhør dere nøye om barnet! Og når dere har funnet det, så send epost til meg, for at også jeg kan komme og hylle det.»
Da de hadde hørt kongens ord, dro de av sted. Og se, Ishockeylaget Stjernen som de hadde sett gå oppover tabellen, gikk foran dem, ikledd sine skinnende røde drakter, inntil de ble stående i rulletrappen, opp mot stedet der barnet var.
Da de så hele Stjernen på nært hold, ble de fylt av jublende glede. De gikk opp rulletrappen, mot Annen Etage, i Shoppingsenteret og fikk se barnet og dets mor, Madikken, og de falt på kne og hyllet ham. Så åpnet de sine snusesker og bar fram gaver til Flexitidsministeren: Gull, Røkelse og Beconteeringer.
Men i via en sms ble de varslet om at de ikke måtte vende tilbake til Kong Harald, og de tok en annen vei hjem til Sverige.
Takk til Lukas, Matteus, Keiser Konstantin og alle andre som tror ;-)
----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...
Abonner på:
Innlegg (Atom)
