Master and Servants!

Det er tirsdag og bilen ”min” står parkert fremfor kontoret. Sjåføren venter utenfor. En seniorkonsulent, som har det travelt, skal parkere. Men det er trangt om plassen. Seniorkonsulenten lurer bilen på skrå. Vaktene vinker ham bort. Han sperrer for innkjørselen. Han rygger. Svetter. Og banner bare verre. Inn skal han. Det lirkes og det lures. Centimeter for centimeter lirker han bilen til siden.

Min sjåfør står og ser på. Nærmere og nærmere kommer hastverkskonsulenten. Sjefen. The Master of the Game. Endelig er han nesten ute av veien for vaktene, men han er like opp i ”min” bil. Min sjåfør vifter og vifter. Vaktene dirigerer. Konsulenten legger rattet enda mer over. Min sjåfør springer frem. Men det er for sent. Seniorkonsulenten skraper opp bakskjermen på ”min” bil.



Han ruller ned vinduet, ser ut. Titter på min sjåfør og sier ”Sorry”. Setter bilen i gir og kjører derfra. Han jobber i mitt selskap og sier ikke fra en gang. Hvordan skal sjåføren betale skadene med ”Sorry”? Hva med forsikring? Joda de har, men den vil de ikke bruke for småskader. Så min sjåfør må betale for skaden selv. Med den kjente valutaen, ”Sorry”.

Sjåføren ville ikke si ifra. For dette kan få konsekvenser for ham. For selskapet. For kontrakten. For alt mulig. Dette er litt urettferdig. Jeg får tak i navn og skilt til denne konsulenten. Sender en epost, der jeg spør ham om hva vi skulle gjøre med dette?

Jeg sa at dette var ikke slik gentlemen handlet. Han sa det var vakten som hadde vinket… Jeg kontret med at det var da vitterlig han som hadde rygget. Han kunne i det minste si i fra. Men neida. Jeg sa at jeg forventet en kompensasjon, noe må gjøres.

Han ser på meg. Ser at jeg ikke er slik som ham. Master and Servants. For et menneskesyn! Etter vår samtale, stikker Seniorkonsulenten ned til min sjåfør og spør ham om hvorfor han hadde fortalt meg hva som skjedde. En bølle! Slike skolegårdsfakter er det mye av. Jeg er større bølle enn deg, så bare pass deg.

Not very gentlemanslike.
All animals are created equal, but some animals are more equal than others.

Jeg sjekker med sjefen for selskapet, han sier at selskapet må da ha forsikring. At sjåføren ikke skal lure meg. At dette er bare noe han finner på. En vanlig hit-and-run-story. Master and Servants. Jeg skal få regningen, presentere den for mr ”Sorry”. Skal se om han rygger da. Selvfølgelig kan jo også jeg komme bort i bilen hans. Tilfeldig. Og si ”Sorry”.


----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...

Leirbål og High Tech

Jeg går ut av kontoret, ned trappen, forbi resepsjonisten og ut igjennom vakten. Jeg står på fortauet til Ghandi Bazaar Road. Går ut i gaten, legger treet bak meg. Ser på trafikken som kommer fra høyre. Biler, busser, motorsykler og autorickshaws. En ujevn strøm med trafikk.



To biler passerer. Luken er der. Jeg holder øyekontakt med føreren av en auto-rickshaw og går med bestemte skritt til midtstripene. Jeg snur hodet og observerer trafikken fra venstre. Klar bane og jeg steger raskt over gata. Jeg går opp på fortauet. Passerer en minibank med sikkerhetsvakt og en gatebod hvor man selger stekte maiskorn. Jeg går utenom den lokale baren og inn til optikeren.

Linser blir bestilt. Ingen synsprøve. Ingen dokumentasjon. Jeg bare forteller hva jeg skal ha og så får jeg det. Lite byråkrati her i gården. Det koster circa 260,- NOK for 30 par med linser. Siden sjekker jeg prisen på et par med briller. Alt etter hva for type innfatning jeg velger, så kan et par briller koste ca 300 til 500,- NOK. Jeg noterer. Jeg er på shopping og innhenter tilbud.

Ute på fortauet reverseres prosessen. Denne gangen 10 meter lenger oppe i gata. Vurderer trafikken fra høyre, se etter luka, holde øyekontakt med kjøretøyet som nærmer seg. Gjøre en magisk gestre, som Mandrake ville ha sagt det, og gå med gjevn fart. Ignorer all tuting. Siden trafikken fra venstre. Blikkontakt, magisk gestre og jevn gange. Viola, jeg er på den andre siden av gata.

Jeg går nedover mot kontoret og sjekker butikkene. På en tomt, 2 hus fra kontoret, bygger de. På gårdsplassen står en indisk kvinne. Hun har et barn på hofta. Et annet barn gråter og holder henne rundt benet. Hun rører i gryta. Gryta koker over leirbålet. Bak henne kan jeg skimte skuret hun mest sansynlig sover i. Det hele inntas i løpet av 3-4 sekunder. Jeg bare fortsetter å gå.



Når jeg blunker er jeg igjennom vakten og forbi resepsjonen. På vei opp til kontoret grunner jeg litt over dette. Jeg er på vei inn til et hightech kontor, med allverdens computere og duppeditter. 30 meter unna koker en mor middag over et leirbål. Samtidig.

----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...

Rosa Truser og SafranFlagg

Den 24 januar stormet en mobb fra Sri Ram Sene inn på en pub i Mangalore. De skjelte ut jentene som var der, før de jaget de ut på gata mens de gav dem juling. Sri Ram Sene er en konservativ Hindu organisasjon. Som desperat søker oppmerksomhet. Og dette ryster staten Karnataka.

India er i en fase med omveltning. Samfunnet er stort sett konservativt og familieorientert. Men individualismen vinner frem. Så også utdanning og likestilling. Kvinner vinner stadig større seire i det indiske samfunnet. I Karnataka, i Bangalore spesielt, har kvinner kunnet gå på pub uten at noen brydde seg. Før nå.

Sri Ram Sene, ved sin leder Muthalik, har erklært krig mot alt som ikke er Indisk. Spesielt kvinners egne valg. Og nå langer de ut mot St.Valentin. Fullstendig uetisk at par skal møtes og ha det romantisk sammen. Fy! Fascinerende hvordan religiøse mennesker ALLTID ender opp med å fokusere på sex...

Men kvinnene mobliserer. De sender Muthalik og Sri Ram Sene sine rosa truser. Dette kalles Gandhigiri - en myk gjengjeldelse ved å sende uskyldige gaver. De henger opp sine truser, de vil gjøre som de selv vil. Muthalik sier han skal svare ved å sende sarier i retur. Postvesenet vinner denne runden.

I skrivende stund har kvinnene vunnet i Bangalore. Sri Ram Sene har trukket sine protester fra byen. Men i mindre, enklere strøk, vil de aksjonere. Og de har aksjonert, forrige uke banket konservative hinduer opp datteren til en folkevalgt representant i Mangalore, bare fordi hun snakket med en ikke-hindu gutt. Det snakkes om korrupt politi og sensur fra myndighetene.

Episodene har gjort at mange jenter er usikre, og vil ikke gå ut. I morgen vil det bli hendelser. Jeg vil komme tilbake med mer om rosa truser, SafranFlagg og Sri Ram Sene.

ps:
Dette er det samme India som kom med Kama Sutra og som er skarp motstander av alt muslimsk - Hinduer blir paniske om man sier at de oppfører seg som Taliban...
ds.
----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...

M for Hijab i Politiet!

Jeg er langt unna.
Internet er en fin ting.
Selv i India får jeg med meg politidebatten om hijab I Norge.
Jeg sjenerer ingen.
Jeg har selv sagt ja til bruk av samelue i politiet.
Mads Eriksen tar det litt lenger.



----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...

Trafikken på Phuttenahalli Main Road

Trafikken i Bangalore stanser aldri. Støyen kan høres helt opp til min etasje. Det tutes non-stop og lyden av enkelte lastebiler når ekstra godt frem. Alle tuter i trafikken i India. Tut-tut, dyt-dyt eller Bæææært. Enten du skal kjøre forbi, si hei, svinge, skynde på mannen som står fremfor deg i køen, advare andre bilister mot fare eller tute fordi du er litt opphisset.

Nei, skikkelig forbannet i trafikken har jeg ennå ikke sett noen som er. De bare kjører. Bilene, motorsyklene, scoterene og auto-rickshawene finner plass. Og glir videre. Som livet, som en elv, de finner alltid en vei.



På enkelte lastebiler står det "Sound Horn" på lasteplanet, et friskt hornsignal er alfa og omega i den indiske trafikken. Hornet er det viktigste på et Indisk kjøretøy. Har du ikke hornsignal, er du ute. Parkert. Da blir du påkjørt.

Ta trafikkreglene og kast de ut vinduet. De kjører på venstre side av veien, teoretisk. De kjører forbi, på høyre side, teoretisk. De har vikeplikt, teoretisk. De følger feltmerkingen, teoretisk. De gir signal når de svinger, teoretisk. De stanser for fotgjenere, teoretisk. Drit i alt dette. De legger seg på hornet og bare kjører. Hvordan får man førerkort her nede? Et åpent spørsmål.

Ved enkelte kryss finner du ulike skilt:

"Maintain Lane Discipline"

"Obey the Traffic Code, Drive Carefully"

Traffikantene viker kun for kyr. Alle kyr. Store, små, gamle, tamme, friske, syke og skabbete kyr. Kuene har forkjørsrett, spiserett og driterett. Kyr eier veiene i India.

Folket i bevegelse. De er på vei til arbeid. Til jobben. Til renseriet. Til skolen og universitet. De venter ved busstoppet, de står midt i veien og de venter på hjørnet. Køen er ikke rett. Er det to felt, står det 3 biler, 4 motorsykler og en auto-rickshaw på skrå, hver ledig centimeter skal brukes. Et levende kaos.

En endeløs strøm av biler, lastebiler, busser, traktorer, mopeder, scootere, auto-rickshaws, motorsykler og håndtraller. De liksom respekterer politiet og trafikklysene, men gir egentlig faen. De bare kjører i en endeløs flyt. Som du skulle ha sett på en maurtue. Er det en liten luke, glir du på plass. Er det en antydning til luke, lager du en. Er det ingen luke, presser du deg frem. Og legger på hornet. Hele tiden.

Alltid fremover, sakte. Men fremover. Tut-tut!

----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...
Bloggurat

Royal Enfield

India lager ikke mange coole greier. Men de noen få har de. Og kanskje den cooleste av dem alle er motorsykkelen Royal Enfield. Noen fordeler har India ved å ikke måtte henge på all verdens modernisering og designmoter.

Royal Enfield var merket til Enfield Cycle Company, et engelsk ingeniør selskap. De var mest kjent for produksjonen av motorsykler, men de også produserte sykler, gressklippere, stasjonære motorer, til og med deler til rifler for Royal Small Arms Factory i Enfield Lock. Denne arven som våpenprodusent reflekteres i logoen, en kanon, og deres motto "Made like a gun, goes like a bullet" ("Lagd som en pistol, går som en kule"). Selskapet kunne derfor gjøre bruk av merkenavnet Royal Enfield fra 1890.

Om ting virker, lar de tingene være. Og de har latt Royal Enfield være. Resultatet er en klassisk motorsykkel, med personlighet og formfulle linjer.

I 1955 startet Enfield i India produksjonen av Bullet motorsykler på lisens. Og fra 1962, produkserte selskapet egne komplette sykler. Det opprinnelige Redditch, Worcestershire, baserte selskapet ble oppløst i 1970. Men Enfield i India, basert i Chennai, fortsatte og kjøpte retten til Royal Enfield navnet i 1995.

Rund tank, singel eksospotte, bredt styre og en herlig lyd. Konfortabel kjørestilling gjør at man kan svinge bort fra alle kyr i gata. Selv om sykkelen er klassisk har det skjedd en viss utvikling. Royal Enfield har gått bort fra høyre giring og selger nå sykler med klassisk venstre gir.

Desverre så slipper Royal Enfield sine motorer ut veldig mye avgasser. De er kort og godt ikke så miljøvennlige som EU vil ha motorsykler til å være. Men Royal Enfield jobber med saken.
----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...

- Enter the 13′th floor, from the 14′th… By rope, ok?

Its 8 o’clock in the evening and I’m standing in front of my utterly locked appartment door. The key fits and the cylinder turns. But the bolt doesn’t move. I shut my mouth and the cursing ends... And I call the landlord, he comes over.

We talk, we try with a different key, but still… The lock remain stuck. Time passes fast and I have to get a room at the club. Noon, the next day. While waiting in the park, avoiding a couple of cows, drinking coffee with my landlord, we look up to the high-rise, at my appartment.

- I’ve arranged for a man to enter your flat from the veranda. By rope.
- Ain’t that dangerous?
- No… He knows what he’s doing.
- And is he doing it for free?
- No, he wanted 500 rupees… I bargained it down to 350.
- I see.
- I’ll be charging your company for this.

I didn’t say a word. I just keept staring on the man who was risking his life for 50 NOK or 4 British pounds. There he was, in a thin rope, 40 meters above ground.

I was upset and I know that I shall never show temper in cases regarding money. Thinking… Right on, come monday morning. I’ll contact my company’s controller and let him in on all the details. We’ll see about whos paying what.

Later on we met with the rope-man, the janitor and two other guys. The lock and key remained the same, but now it “worked”. I shook my head as the team left my floor.

But now I know what to do, if its happens again… I’ll call the rope man for 350 rupees.
----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...