Fashion Holocost

Etter en nitid epostutveksling med en gammel primadonna på Frogner, litt undercoverarbeid hos designerspiren Per Åge Sivertsen og intens sikling uten for redaksjonslokalene til ELLE har gjort at du, dere – kan lese denne sensasjonelle historien om Fashion Holocost!



Vi befinner oss et sted i østblokken, den delen av europa hvor ekkoet av murens fall ennå ikke har nådd frem. Det er grått, det er urbant og det er kjedelig. Kaldt og vått. To ord som oppsummerer det hele. Dette er i utkanten av den europeiske sivilisasjonen. Der hvor arbeidskraften ennå er tilnærmet gratis og ennå ikke har utvandret til Norge…

Norge, landet hvor øst-europeisk arbeidskraft kan fallbys gjennom selskaper som ”Lei en Polakk i dag!” Trikkene sliter seg sakte frem over brosteinene, innbyggerne trekker den giftige kulluften ned i lungene sine og menn med joggebukser og skinnjakker drikker vodka under trærne i parken. Den navnløse storbyen lever sitt eget liv.

I utkanten av den store byen, ligger en samling brakker, Leiren Dolce&Gabbana II. Dette myteomspunnede området, har vært avsondret fra kritiske øyne og ører siden Coco Chanel presenterte sin lille sorte i 1926.



Det var den kjente fotografen Max Minolta Minestrone som var den siste som slapp unna Dolce&Gabbana II. Det brutale regimet som da ble innført i 1952, spredte seg også til CatWalk’er over hele verden.

Minolta Minestrone døde senere av linselusskadene han pådro seg i flukten fra dette Fashion Holocost. Motivet på det siste bildet på rullen, et par diffuse avmagrede kvinneben, har satt spor etter seg i motehistorien. Kvinneformer har ikke siden vært å se på motebilder…

Jeg lander i Milano sent i november og møter min kontakt Asprey Lanvin, en formfull kvinne fra den Italienske motemotstandsbevegelsen Forza Versace på flyplassen. Jeg har på meg min sorte Hugo Boss enkeltspennte dress, med vest. Hvit skjorte, uten slips. Jeg tuter med mote-ulvene, når jeg er ute på hemmelig oppdrag. Vi treffes like ved den gamle Lavazza espressomaskinen, ved utgangen til Domestic Arrivals.

Hun er kledd diskret i grått, en drakt fra Givenchy, hvit bluse, diskret makeup. Kun et enkelt halssmykke fra Chanel som tilbehør. Det surkler lett fra Lavazza-maskinen, i det Asprey skisserer reiserute og forhåndsregler. Vi er på vei mot motens opprinnelse. Undercover, casual og litt chic.

På vei nordover, igjennom Alpene, forteller Asprey om den langvarige kampen mot sykelig tynne modeller, homofile designere og fargespekter som ikke matcher. Forza Versache har i samarbeid med Partizan Groupo Rosa fra Beograd, Der Friendliche Smultring fra Berlin og Zabavo Pjoltrograd fra Moskva sirklet inn fiendens hovedleir: Dolce&Gabbana II.

Vi kjører om natten, landskapet er ubestemmelig. Det piper stille i Asprey sin mobiltelefon, en stilig Motorola Razz. Hun stryker meg over låret, bøyer seg frem og hvisker en stille beskjed i øret på sjåføren.
- Det er på tide. For din egen beskyttelse. Du vet hva som kommer.

Jeg nikker, jeg vet. Hun har fortalt det. Selv om natten er sort rundt oss, så er det for min egen beskyttelse. Jeg kan ikke få vite nøyaktig hvor Fashion Holocost er, kreftene rundt stedet er sterke.



Ut av sin metalliske clutchveske, drar Asprey frem et stilig sort, skinn blindfold. Hun lukter svakt av Chanel no. 5 i det hun plasserer blindfoldet over øynene mine. Det sitter stramt, tett, men ikke ubehagelig. Plutselig svinger bilen av motorveien og inn på en enklere, mer svingete vei. Den svake ristingen, bevegelsene side til side, luller meg i søvn.

Jeg våkner brått av at Asprey tar av meg blindfoldet og drar meg ut av bilen.
- Kvikt!
Jeg er rask og følger etter Aspreys lave sorte pumps som tripper seg opp en gammel, men velbrukt sti. Vi går i stillhet. Alt som høres er våre åndedrett. Brått er vi oppe. Der nede ligger det, Fashion Holocost. Leiren Dolce&Gabbana II. Ryktene vil ha det til at Dolce&Gabbana I forsvant på åttitallet. Jappetiden drepte den, den druknet i en sjø av rosa champagne.

Vi står på en ås og titter ned på de lave brakkene. Belysningen er dempet, vi hører pikelatter i det fjerne og den svake klirringen av glass med stett når frem, fyllt til randen med nytappet Cava.

Vi skuer ned på Ondskapens Zenith. Ground Zero for formløse modeller og alt som er feil med formgivning. Vi ser ned på leiren som lærte Jan Thomas for første gang å sette sin Botox, hvor kunsten med plastikkirurgi er perfeksjonert til den minste detalj. Selv stryker jeg meg forsiktig over mine nye kinnben. Det er tre år siden nå, den kalde operasjonen i Zürich, og jeg fryser litt på ryggen. Fashion Holocost. Jeg er selv et offer.

Vi sniker oss nærmere. Vi klipper oss sakte igjennom piggtrådgjerdene som er dekket av tyll og chifong, alt i matchende rosa. Vi krysser raskt den velfriserte plenen og trykker oss opp mot veggen til en av brakkene i utkanten, jeg kan tydelig se formene til Asprey i siluhett mot månelyset. Bare se, men ikke røre.

Vi holder pusten, D&G II har vakter ute. På stien mellom husene patruljerer den notorisk onde Kapo’en Calvin Klein, det er ikke få idealer denne mannen har på samvittigheten. Jeg hikker lett når jeg får se ham. Lyden får Calvin til å snu seg brått og komme mot oss. I det han runder hjørnet danser jeg ned i beste capocieira stil, med Brasiliansk ynde fra Rio sparker jeg livskiten ut av drittsekken. Han går ned som et høstmodent aspeløv.

Det virker som om det er liv i forsamlingshuset i kveld. Jeg fisker frem min Canon EOS 5D, finner meg et vindu og begynner å fotografere. Det ene beinrangelet etter det andre fyller linsen. Det er forferdelig å se på. Jeg blir kvalm. Dette er sykt. Catwalken er et mareritt. Jentene er sure. Designerene står bak, ser fornøyd på guttejentene som de kaller modeller og sikler stolt over sin lille mannlige assistent.



Dette er beviser. Dette er fakta. Over høyttaleranlegger messer en monoton stemme:

- Botox is painless
- Think thin
- Eating is for sissies
- Fuck food
- Don’t smile.

Fremst ved catwalken troner matronene. De peker og kritiserer. Ler. Er negative. Enkelte utrop som ”tjukka” og ”elefanten” runger igjennom lokalet. Usikkerheten råder. Ingen er vakre, alle er redde.

Bilde for bilde fyller minnekortet. Jeg senker kameraet. Nikker til Asprey.
- Jeg har nok. Bildene vil tale for seg selv.
- Godt, da går vi tilbake.

Vi spaserer stille tilbake, samme vei som vi kom. Den slitsomme musikken til J-Lo danner bakteppet til flukten. Flukten fra Dolce&Gabbana II. Vi legger Fashion Holocost bak oss.

Oppe på bakketoppen gir jeg Asprey en klem.
- Hva nå?
- Det kommer an på dere menn…
- Hva da?
- Knus dette tyraniet, gi jentene selvsikkerheten tilbake og legg denne leiren i ruiner!
Jeg nikker stille.

Asprey legger hånden sin på albuen min, sammen går vi ned mot bilen.
- Koordinatene?
Hun ser på meg lenge. Så nikker hun. Tar frem mobilen og sender meg en tekstmelding. Det vibrerer litt, så leser jeg meldingen på min iPhone.

Jeg går litt bort fra henne og ringer en hemmelig mann med et hemmelig nummer. Det svarer. Jeg leser meldingen. Venter litt. Det blir stille. Et spørsmål kimer i høytaleren. Jeg venter litt, dette er en stort øyeblikk…

- Ja, det er Go-for-Operation-Dressmann. Cubusier hele leiren. Befri jentene, ødelegg husene og totalforby motedritten… I natt slutter Fashion Holocost!
Telefonen blir stille.

Asprey tar frem en termos fra Alessi, fyllt med deilig Lavazza kaffe. De små koppene matcher termosen. Vi tar begge en sukkerbit hver. En svak during høres i det fjerne. Den øker i styrke. Jeg rører sakte rundt i koppen min med rørepinnen. Løfter koppen mot Asprey i det flyene passerer over oss. Ut av flyene kommer Dressmann-Mafiaen.

Grå kjedelige fallskjermer folder seg ut over nattehimmelen. Det er eliteavdelingen ”De Grå Dressene” som kommer for å ta seg av D&G II. Dressmann vil ikke la denne sjansen gå fra seg, knuse motetyrraniet en gang for alle. Asprey blåser på kaffen. Jeg tror det stanser nå.

----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...

Den rosa elefanten

Enkelte har Jesus, andre har Muhammed, noen har Odin og de fleste har mer enn nok med seg selv og den jævla naboen. I India... har de også Ganesh. Elefantguden.



Ganesha...



Jeg har gjort en oppdagelse. Jeg har funnet svaret på et ordtak. ”Du har drukket for mye, når du ser rosa elefanter” Og jeg har sett rosa elefanter i flokkevis. Og jeg var edru. Knusktørr. Den rosa elefanten var Ganesh, elefantguden fra India. Og dette var hans festival.

Ganesh er sønnen til son of Shiva og Parvati. I et raseri, rev Shiva hodet av sønnen, men angret seg. Så han lovet å gi ham hodet til det første dyret Shiva så… Og det første dyret Shiva så… Var en elefant. Dermed er guden Ganesh menneskekropp med et elefanthode. Ganesh er en gud for endringer og store oppgaver. En positiv gud.



Ganesh ble i år feiret i september. Han blir feiret med fest, dans og skuespill. Tempel og nabolag går sammen om å spleise på en gudestatue. Som de frakter hjem til sitt nabolag eller tempel. Der har de oppføringer og ofringer til Ganesh. Ofte kommer munker eller Bramhiner til for å fremsi bønner.

Når de lokale festlihetene er over, fraktes Ganesh i en prosesjon til en dam, havet eller en elv – der han senkes ned i vannet for å oppløses. Derfor er alle Gudebildene som produseres, dekket i plaset, fordi de er vannoppløselige.



En artig gud. Om jeg skulle velge meg en guddom fra India, så er Ganesh min mann. Den rosa mannen. Elefantmannen.



PS:

Ganeshaen laget av hånkle, ble laget av de ansatte på hotellet, tittelbildet er Ganesh sitt alter på kontoret. Og den siste rosa elefantguden er funnet på Ganesh-fabrikken. En god Ganesh koster ca 5000 Rupees

----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...

The 2000 Rupee Story

Sept. Bengaluru, Katarnaka, India.



Frokosten var fin denne morgenen. Omelett-kokken hadde puttet ekstra baconbiter i min. Juicen var kald med isbiter og kaffen utsøkt. Det var lett å like seg på verandaen til mitt 5 stjerners hotell. Hvert annet minutt var det en kelner bortom bordet for å sjekke status på drikke, mat, skitne tallerker og så videre.

Jeg spiste sakte og så på klokken.. Bilen med privatsjåfør ville komme snart. Mine kollegaer meldte seg klare inne i resepsjonen. Jeg signerte regningen og gikk dem i møte. Etter litt Pow-Wow med vår venn Sikhen i døra, ringte han portvakten og fikk sluppet inn bilen som stod og ventet ute på Racetrack Road. Klokken var bare 10 og det begynte å bli klamt.

Inne i bilen gikk air-conditionen for fullt. Etter den sedvanlige runden med ”How do you do, Sir & Thank you, Sir” befant vi oss igjen ute i den kaotiske indiske trafikken. Der det er to filer er det plass til 3 biler og 4 Tuk-Tuk’s. For de uinnvidde er en Tuk-Tuk en autorickshaw, en moped med passasjerplass til to europeere eller en hel indisk familie. Ta å gi noen sjeler.

Sakte siger vi mot utkanten av byen. Det er som om hele Norge skulle flyttet til en by og enda invitert alle som bor i Stockholm til å stikke innom. 5.7 millioner innbyggere. Og alle er på vei et eller annet sted denne morgenen.

Etter en halv time begynner trafikken å minke og farten øker. Avstanden mellom husene blir større og bilen skyter fart. Omtrent tre kvarter etter at vi har forlatt bygrensen kommer vi til reservatet. Et statlig viltreservat i utkanten av Bengaluru. Vi parkerer og går sakte nedover mot hovedinngangen.

Det første som møter oss er en ku. En søppeltyggende ku. De er overalt. Kyr i alle fasonger, farger og størrelser. De går over alt. Driter overalt. Og de er i veien. Vi går utenom, som vanlig. Ved hovedinngangen stiller vi oss i kø, det går raskt unna og snart står vi klar med en billett som sier at vi har betalt for 4 personer på safari. 150 Rupees stykket.

De ansatte peker inn mot et sinnrikt køystem og vi begynner å ta noen forsiktige steg i den retning. Da bryter vår sjåfør inn, løper først i køen og spør sjåføren om noe. Det nikkes og det vinkes på oss. Vi blir geleidet inn i bussen, første benk er vår.

Bussen er en skranglete Unimog, et kjøretøy som har definitivt fremtiden bak seg og sine beste dager er kun et svakt minne i diselduften. Det humper, det rister og det svinges hardt til venstre og ditto til høyre. Myk kjøring, finnes ikke. Det går fort innover høysletten. Kameraene rister som i en sentrifuge.

”Buffalo, Buffalo, Buffalo.” Sjåføren og assistenten skriker i kor. Bremsen tråkkes i bunn og alle indre organer flyttes ti cm fremover. Bøffelen gresser rolig ute på sletten, ser slakt på oss og fortsetter å spise Godt gjemt i det høye gresset. Dette var jo intet nytt under solen. Dårlig foto-op, som de sier i West Wing.



Bussen spinner løs og vi racer videre. ”Bear, Bear, look, look!” Assistenten er ivrig og peker. Der, mot et gjerde spaserer Baloo. Fantastisk. Gjerde eller ikke. Det ER Baloo. Kameraene går amok. Bjørnene er mange, dvaske og godt vant til turister. De poserer gjerne for oss turister fra Norge. Sjåføren ser på sin klokke og vi tar løs igjen. Reservatet er stort og dyrene er mange.



Vi krysser store gjerder og vollgraver. Vi er med ett i Løvenes rike. Den grønne Unimogen runder et hjørne og der ligger de. Løvene og løvinnene. I skyggen. Under treet. Løvinnene ligger langt unna, nærme oss ligger mr Løve og slapper av. Fytti katta! Men selvsagt ligger de med ansiktet bort. Ikke faen om de skal snu seg. Ikke massiv roping, vannkasting eller tuting før de sta slappe løvene til å snu seg. Gjett hvem som er kongene her da. Vi, eller dere? Bare dra videre.



Flere høye gjerder venter. Enda dypere vollgraver. Sjåføren og hjelpemannen hysjer på oss. Dette er tydeligvis det mest spennende i hele reservatet. Nå har rykk og napp kjøringen opphørt. Bussen sniker seg frem, snegler seg rundt svingene. Vi kommer over haugen, da ser vi den. Tigeren. Hele bussen eksploderer i et inferno: ”Tiger – Tiger – Tiger!” Den digre katten ligger sløvt rolig ved bambusen og ser på oss. Strekker litt på seg. Rundt denne blir løven, jungelens konge en smågutt. Fantastisk.



Etter noen lange minutter ruller vi videre. Like ved utgangen kommer vi over en Tigermamma og ungene hennes. Hun er hvit. En hvit tiger. Spennende. Masse knøl, men bilder blir tatt. Et lite glimt av eksotisk dyreliv er over.



Bussjåføren gjenopptar gamle vaner. Han gir gass og deltar i det veldig lokale reservatrallyet for UniMogs. Han vinner med klar margin. Og jeg er sikker på at jeg ikke har et eneste organ på det samme sted som ved begynnelsen av denne safarien. Han åpner døren og slipper ut turistene, men gjør tegn til at vi skal bli igjen.

Jeg aner ulver i myra eller ugler i mosen, for dere som er gramatikalsk forvridd. Men kanskje skal vi få en ekstratur. Neida, det eneste som er ekstra her er betalingen.

- 500 rupees, Sir. Ekstra service. Each, Sir.
- This was not agreed upon…
- Regular extra service.
- What?
- We are friends with your driver, we made special deal.
- No, no, no.

Kompanjongen sperrer ennå døren og holder oss igjen. Dette er et klassisk shakedown, snyting av penger fra blonde turister fra Norden.

- This was not told us…
- Extra service, Sir.
- Faen, gi ham noen penger da. Vi fikk da sitte fremst.
- Er du sikker på dette…?
- Jada, men bare litt.
- Here you Go…

Jeg gir ham 1000 rupees, cirka 120 NOK. Går forbi assistenten i døra og av bussen og går nedover mot dyrehagen ved inngangen. De bare ser på meg. Per blir gående litt bak oss andre, han steller med rulletobakken og får endelig fyr. Litt senere tar Per oss igjen. Han forteller at også han måtte betale 1000 rupees. Makan. 2000 rupees for ingenting.

Vi snakker om det mens vi spaserer rundt mellom pantere, zebraer, fugler, elefanter, slanger, geiter, edderkopper, sommerfugler, krokodiller, apekatter og kjempeekorn. Vi blir enige om å ta det opp med privatsjåføren vår. Siden de buss-guidene hadde referert til at de var venner. Og derfor hadde en spesialdeal. For oss.

Etter 2 oppklarende minutter på engelsk, blir vår privatsjåfør himmelfallen. Sint og frustrert.

- You did pay extra money, Sir?
- Yes…- You shall not pay any extra money, Sir – the receipt is all you need.
- Go notify the wardens at the ticket office about this incident.
- Go Sir…

Jeg går over I køen igjen og forteller billettøren at vi ble avkrevd ekstra avgift av de som kjørte bussen. Også han tilter og tre millisekunder etter er også han ute på gaten og er opphisset.

Vår privatsjåfør ser sitt snitt og løper inn mellom bussene. Jeg lurer på hva som skjer og venter. Prøver å forklare billettøren hva som skjedde, signalement osv osv. Midt inne i en lengre kronglete forklaring, returnerer vår privatsjåfør med pengene. Jeg takker og ser undrende på ham. Privatsjåføren og billettøren utveksler noen kjappe ord. Vi bare ser på. Og så drar vi.

Inne i bilen svaler igjen air-condition-anlegget oss ned. Gresset og støvet har lagt seg, våtserviettene er kastet i søpla.
- Thank you for you assistance back there.
- Sir, never give extra money to anyone.
- Ok. We’ve learned that now.
- But what happened back there? Was the bus driver your friends?
- No, I’ve never seen them before today, Sir.
- So there was no arrangement?
- No, Sir, no deal.
- Ok… So – how much do these drivers make a month…?
- 6000 rupees, Sir. 6000 rupees in a month.
- And they were still there?
- Yes, Sir.
- Again, thank you.
- No need to thank me, Sir. I’m just doing my job.
- We have at least a story to tell…
- Yes, you do, Sir.
- By the way, what will happen to the drivers?
- They will most likely get fired. Bribes are not welcomed in public service.

Det blir stille I bilen. Ole sier det alle tenker på.
- Tenk vi fikk en mann sparket for 240 kroner…

----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...

- Du, vi slipper ikke inn alt på Ullevaal heller da.

Sted: Supporterbutikken på Ullevaal Stadion
Tid: Nær fortid.
Tilstede: 3 butikkansatte, en jente - en gutt og "sjefen" & Wolfsea
Props: En tresiders detaljert instruks fra nff.

- Heisann, kan jeg få kjøpe to billetter til privatlandskampen mot Irland?
- Jo, det skal la seg kunne ordne, bare gå over til den kassen der.
Jenta peker mot to kasser til høyre for meg. Jeg tusler over, flytter meg 2 meter og venter.
- Jaha?
"Sjefen" har overhørt vår lille meningsutveksling, men skjønner ikke helt hva jeg vil.
- Heisann, kan jeg få kjøpe to billetter til landskampen mot Irland?
- Jo, ja, vi har her en instruks som vi har fått fra NFF, som gjelder salg av landskampbilletter.
"Sjefen" vifter med arkene.
- Jeg har ikke lest den selv så vi får ta oss litt tid...

"Sjefen" ser på meg, snur seg mot jenta og snur seg tilbake mot meg igjen. Jeg vet han lyver. Dette er "on-the-job-training" og det er meg de skal trene seg på. Jeg kjenner blodet er i ferd med å strømme mot ansiktet. Begge to lener seg over arket og leser nøye. Det er mange punkt.

- Det var landskamp ja...
Ordene henger i luften. "Sjefen" snakker sakte og ser nøye på jenta.
- Når det gjelder billetter til norske landskamper kan vi bare selge de til nordmenn. Som snakker norsk. Det vil si at snakker de et annet språk, så får de ikke billetter her. De vil kunne kjøpe billetter hos sine konsulater eller ambasader, frem til og med kampstart. Er du med så langt? Jenta nikker og svelger tungt.

- Før du kan få billettene, trenger jeg noen opplysninger?
- Opplysninger, jeg skal jo bare på fotballkamp!
Nå koker det virkelig hos meg. Jeg har da vært skikkelig tålmodig...
- Trykk pf12 der borte, for å komme inn på menyen..
"Sjefen" retter på brillene og ser på meg.
- Navn?
- Wolfsea!
- Norsk statsborger?
- Ja!
- Født hvor?
- Vestlandet!
- Etnisk vestnorsk nordmann, med andre ord; Blond & Blåøyd?
- Det ser du da selv!
- Telefonnummer?
- ja, 9* ** ** **...
- Adresse?
- GataMi nitten, nulltoento, Oschlo.
Taste, taste, taste. Piken og "sjefen" trykker inn svarene etterhvert.

- Hvor høy er du?
- Høy nok, er dette virkelig nødvendig?
- Helt nødvendig ja, cirka enmeterogåtticentimeter i følge plansjen der borte, ja.
- PTV eller PTH ?
- Hva faen er det?
- Pikk til venstre eller pikk til høyre?
Jeg titter raskt ned på buksen. Ser opp igjen og ser rett på piken.
- Jeg kommer til at det er PTH.
Hun smiler og taster inn svaret på skjermen.

- Og religiøst sett: Statskirken, Katolikk, Muslim (Shia - Sunni?), Jøde, Hindu eller andre?
- Statskirken! Døpt og konfirmert!
- Ber du ofte?
- Sjelden, dvs oftere når Brann og Norge spiller dårlig!
- Går du i Kirken?
- Om det er på stadion du mener, så ja.
- Ja ha, og seksualitet... Hetro, homo, bi eller i skapet?
- Hetro, men i helvete da mann - dette er jo bare en fotballkamp.
- NÅ-nå-nå, vi kan da ikke slippe inn alt heller da.
- Jeg vil jo bare ha en billett...
- Hetro og så vil du inn og titte på menn som springer rundt i kortbukse... Tsk tsk tsk.
- Faen, kom igjen med billettene da!
- Du, vi slipper ikke inn alt på Ullevaal heller da.

Svetten driver fra ansiktet. Hva er dette? Jeg har lovt min bror å skaffe billetter, men dette er jo helt surrealistisk. Har Big Brother, PST, CIA og fandens oldemor tatt bolig i NFF?

- Vi går videre: Favorittlag i Norge?
- Brann!
- Andre Lag?
- Jada; Bergsøy, Spurs, Barcelona, GAIS...
- Suppportereffekter?
- Ja, mange!
- Og de vil du ha på deg?
- En, Norsk Landslagstrøye!
"Sjefen" ser lenge på meg og rister svakt på hodet.
- Og du vil selfølgelig 'synge' på stadion?
- Ja for faen!
- Tsk tsk tsk, det er virkelig ikke nødvendig med slik språkbruk her. Dette er NFF sine regler, vi vil må bare fylle ut dette, slik at du kan få billetter til kampen.

Hun skriver så neglelakken flasser av og faller ned i tastaturet. "Sjefen" titter opp fra dokumentet.
- Det var nisst nok det hele...
- Hvor kunne du tenke deg å sitte?
Plansjen over Ullevaal kommer opp og vi ser lenge. Litt argumentering over bokstaver, bendit-post it, vg og hafslund bryter ut. Men etter hvert blir det klart at kampen er populær og det er få ledige seter tilgjengelig. Jeg får tilsist kranglet meg til to billetter i bendit-svingen.

- Hvor mye skal du ha?
- 150 kroner pr stk + 50 kroner i gebyr. 350 kroner til sammen.
- Kort?
- Ja, det går greit.
Jeg drar frem kortet. De tre bak disken leser instruksen. Lenge. Jeg venter. Til sist lener sjefen seg over disken med et sjema...
- Signer her takk!
- Hva faen?
- Signer her og bekreft at alle opplysninger som du har gitt er sanne!
- Jævla overvåknings NFF!
Jeg kludrer ned noen kråketær.
- Og så kan du dra kortet.
Jeg drar kort og taster kode.

- Her er billettene, med ditt navn på...
- Takk skal du faen meg ha!
- Og om det skulle komme ukvemsord, et tent nødbluss eller andre viderverdigheter fra denne plassen, så vet vi hvem som sitter der. Ha en riktig fin dag og en god kamp.
- Du, hvordan skal dette gå om det blir travelt, kø og stress rett før kampstart?
- Det vil nok ikke gå. Sikkerheten først, vet du.
- Makan...

Målløs tramper jeg ut av butikken. Hvor var Orwell når jeg trengte ham?

----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...

Imperalist Russland har ikke glemt gamle takter

Og den som trodde at den Russiske Bjørnen sov, glem det.
Russland angriper nå Georgia, en suveren stat.
Dette er resultatet av de siste 5 års opprustning og økende aggresiv politikk mot Russland sine naboer. Millitæret snakker.

Noen som husker de russiske hangarskipene mellom norske oljeplattformer? Noen som tror US Navy eller Royal Navy ville ha godttatt dette?

Mine tanker går til Georgia.


----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...

Noen vrir en hvit audi TT; - rundt et tre på Bygdøy.

Det går mot sommer.
Noen vrir en hvit audi TT;
- rundt et tre på Bygdøy.
En-to-tre, og det var det.

Siv vil ikke lenger være formann.
Hun vil være leder, det kan alle se.
Kun prinsipp; Intet kompromiss.
Stem ikke for veitoll, exit frp.

Nettavisene horer stort med klikk og trafikk.
De jobber ikke med fakta og viktige historier
Hva er viktig, hva er nyttig og hva er rett ?
Klikk, du leser og endrer virkelighetens kriterier.

Norge har en lang kyst, hav og store verdier.
Russiske hangarskip drar på vinter Jamboree.
Og bruker norske oljeplattformer som rundingsbøye.
Norske soldater i Afganistan, hva hjelper det?

En far leier sin datter ned i kjelleren.
Madelaine er savnet, liten hvit pike, forbasket.
Tabu på tabu, de menn er da monster.
Tabloide media løfter sakene til de er utvasket

Klimaet endres, naturen endrer adferd.
Vannet stiger, elven flommer og stormen kommer.
Ris og hvete har blitt dyrt for de fattige.
Vi blunker, la nå markedet være prisens dommer.

Men:
Våren som en stille eksplosjon.
Knopper springer, blad presser frem.
Grønne marker, fuglene synger.
Noen ber bønner og legger blomstene ned

----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...

Døden på E18

Jeg sitter i bilkø og holder avstanden til bilen fremfor meg. Køen beveger seg sakte bort over E18. Skiltet sier Spydeberg, Askim er bak meg. Jeg er i Østfold. Jeg er på vei hjem fra et kortere besøk i Ørebro, Jimmy Buffet på anlegget, et eple til å spise på, klokken er 15:21 og det går fremover.

Sakte, men det er bevegelse. Stresser ikke. Spydeberg nærmer seg. Jeg passerer kryss etter kryss. Alle kryssene er fulle av biler, busser, lastebiler og trailere. Dagen er over og alle skal hjem. Inn i køens små luker, stuper ny trafikk inn. En stor buss presser seg sakte ut på veien, den skal krysse E18 og kjøre østover.

Gjemt bak den står en rød Mitsubishi Lancer, snuten peker vestover. Min retning. Sjåføren er en ung mann. Kledd i sort og er alene i bilen. Han sitter tilbakelent, armen demonstrativt hengende ut vinduet. Køen snirkler seg forbi krysset. I det jeg passerer ser jeg at han ruser motoren. Han har foten på bremsen og bilen gjør små rykk fremover, som en hissig okse. Han er cool, holder tømmene, kontrollen. Venter på sin plass i køen. I speilet ser jeg en brå bevegelse, han stuper inn mellom to trailere 3-4 billengder bak meg.

Åker på åker, gård etter gård. Veien bukter seg frem gjennom små tettsteder på landsbygda. Åser, daler, små elver. Trailerne dundrer igjennom landskapet. Fra Oslo, til Oslo. Bilister som skal hjem, hente barn i barnehage, bilister som skal på jobb, selgere, forretningsmenn og andre reisende. De fleste sitter alene i bilen. Yrkeskjøring.

Den røde Mitsubishien er utålmodig. Så snart det er en luke i motgående trafikk, kaster han seg ut i motgående fil og presser seg forbi en trailer eller en bil. En oppvisning i timing og akselerasjon. Og stress. Presser seg frem. Han tar sjanser. Og vi sitter og ser på. Stresset.

Med et rødt blaff til venstre, suser Mitsubishien forbi, de to figurene inne i bilen er som skygger. Forbi min Golf, forbi varebilen fremfor meg. Støyen fra bilene imot er høy. Jeg må skru opp anlegget. Jeg holder avstanden til bilen foran og passer på. Jeg noterer at den røde Mitsubishien fortsetter sine stup, inn og ut av køen.

Jeg kjører over en ås og ser en slak liten dal fremfor meg. Veien går ned på skrå, heller forsiktig mot venstre. Nede i bunnen svinger veien og går slakt oppover mot høyre igjen. Fra toppen av åsen har jeg fullt oversyn. Jeg ser en lang rekke med biler komme ned mot meg, fra den andre siden. Helt nede i bunnen av dalen, midt i svingen, legger den røde Mitsubishien seg ut og gir gass. Bussen foran kjører for sakte. Jeg ser den første bilen komme rett imot ham. Sjåføren av den Mitsubishien kan umulig ha oversikten. Den røde bilen forsvinner bak bussen og den andre bilen er bare meter i fra.

Jeg knytter begge hendene hardt om rattet. Nå skjer det. Nå smeller det. Front mot front. Et langt sekund senere ser jeg fronten på den røde Mitsubishien stikke frem forbi bussen. Hvordan kunne dette skje? Han var jo død. Ingen overlever slikt. Det var jo ingen vei ut. Kun buss, krasj og åker. Tre sekunder senere stirrer jeg inn i ansiktet på bilen som var en millimeter fra å bli veislakt. Et blekt ansikt med vidt oppsperrede øyne. Han snakker i en mobiltelefon, jeg kan se proppen i øret og ledningen ned langs ansiktet. Et blunk senere og øyeblikket er over. Køen beveger seg igjen rolig.

Døden var passasjer der fremme. Gutten i bilen hadde flaks. Han skulle hatt offentlig pryl for å leke med livene våre. Og fratatt bil, sertifikat og mulighet til å kjøre igjen. For alltid. Jeg er helt sikker på han satt alene når han kom inn på veien. Jeg er sikker på at han hadde selskap når han passerte meg. Det er godt mulig at mobiltelefon-mannen hadde englevakt. Uansett, jeg var vitne til et veimirakel. Jeg sitter i bilkø og holder avstanden til bilen fremfor meg.
----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...

Blod, skrubbsår og litt fata morgana.

Bilene regjerer stort på veien.
En sykkel holder seg på stien.
Men i byen er fortauet smalt;
Ha det travelt og det kan gå galt.

Fortausstenene lever sitt eget liv.
Jeg kjørte frem, non-stop, uten tvil.
Stein gikk ned, stein stod opp.
Det sa pang og gikk i gata så det sang.

Fra full fart til full stopp;
- jeg er ingen somlekopp.
Brutalt jeg over styret gikk,
stoltheten fikk seg en smikk.

Så ligger jeg der sprellende i gata.
Blod, skrubbsår og litt fata morgana.
Rundt hjørnet kommer heltinnen...
Jeg falt for henne: Kvinnen!

Jeg var heldig, hun var på plass der.
Hun tørket mitt blod og la på plaster.
Ut fra restauranten sprang en mann med dress.
Ville gi meg is på sår, bandasje og kompress.

Han var hovmester må vite,
- som hadde sett meg svikte.
Nå ville han by på hjelp og assistanse.
- Like før han ringte etter abulanse.

Jeg takket dem begge for sin hjelp.
Rettet hjelm og var klar etter velt.
Jeg skulle på jobb og klokken var mange.
Tråkket hardt på pedalen, dog ei bange.

Men hvem var hun, hun jeg falt for?
Noe vet jeg da; hun er søt og vakker.
Hun spiller fagott, er med i orkester.
Men:
- Hvordan kan jeg gjengjelde slike gester?


----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...

Jeg tok min nystemte og så hatet vi nff, igjen !

Fotball og logikk hører ikke sammen. Dette er følelser. Dette er identitet. Dette er tilhørighet. Og så har du nff. Norges Fjolse Forbund eller norsk fotball forbund. Nå skal nff uniformere alle tippeligakampene. På alle arenaene skal klubbene masjere ut til fanfaren fra fjolseforbundet. Det er ikke lenger tillatt med lokale særpreg, alt skal skje etter Tullevaalmetoden.



Dette har da ført til at det har blitt slutt på fremføring av klubbsangene før kamp. Hårreisende. Alle på motstanderlaget merket virkelig de var på Stadion når Nystemten runget, fremført av en lokal artist, med publikum som kor. Det er borte nå. Store Stå synger den ennå, men det er ikke helt det samme. Makan til nedlatende uniformerende holdning som fjolseforbundet står for. Det irriterer.

Jeg vil se noen hindre Liverpool eller Celtic å spille YNWA, Barca fra å spille "Himno Barca", West Ham å spille "I'm Forever Blowing Bubbles", Bayern fra å spille "Stern des Südens", Ajax fra å spille "De Ajax Marsch, Real fra å spille "Hala Madrid" og Wolverhampton å spille "The Liquidator" ved sine ligakamper.
Men fjolseforbundet kan.

Brann får ikke fremføre "Nystemten" og Enga får ikke fremføre "Vålerenga kjerke" før tippeligakampene. Norsk Fjolse Forbund, ved Dag Vestlund sier at Tippeligaklubbene kan spille av sin klubbsang helt fram til spillerne skal inn på banen. Wow - 4 og 10 minutter. Hvilken forskjell. Hele seks minutter. Men likt skal det være. Det neste vil vel være et krav om at de skal gå i takt.

"Det har vært skrevet i media at Tippeligaklubbene ikke kan spille av sine klubbsanger når det gjenstår ti minutter til kampstart før Tippeligakampene. Dette må være basert på en misforståelse. Klubbene kan spille sine klubbsanger fram til spillerne skal gå ut på banen, mens Tippeligafanfaren spilles under utmarsjen. Den skal finne sted fire minutter før kampstart. Dette gjelder alle Tippeligakamper.

- Dette er bestemt fordi Norsk Toppfotball og klubbene selv etterlyste en felles uniformering for alle Tippeligaklubbene ved utmarsj. Planen er også laget for at alle kampene skal starte nøyaktig på det forhåndsbestemte kamptidspunktet, sier arrangementsjef i NFF, Dag Vestlund."

----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...

...en horete overskrift til et innlegg som omhandler ingenting.

Det er liksomvår i Oslo. Det er fem grader ute og snøfritt. Fra himmelen faller duskregn, bare for å minne oss på at Kong Vinter ennå henger igjen inne i nordmarka. Kong Vinter er som oss andre menn; han liker fotball, kaffe, pils og fitte. Og det er det lite av inne i skauen.

Så Kong Vinter trakterer gatene i hovedstaden. Gjør lokker pikene frem med godord om vår, sol og varme. Bare for å få jentene frem i miniskjørt. Men mannen har jo en naturlig kulde rundt seg, så Kong Vinter har det bare i kjeften. Men du skal ikke se bort i fra at han klarer å sjekke opp ei jente eller to likevel ;)

Oppe på himmelen står et helikopter. Det tilhører politiet. I den vesle flate bygda Oslo er det så gjennomsiktig. Du klarer å se helikopteret 3 km unna. Politiet "overvåker", de "passer" på og de holder "orden". Herlig. Gode, store bevilgninger skal til for å holde slike maskiner i lufta. Ingen oppklaring av hverdagskriminaliten, men statusovervåkning, i et stille land som Norge, det skal man ha. Måtte politiet fly budsjettet sitt til Stortinget og tilbake. Med like lav oppklaringsprosent. Knus en rute for faen, det spiller ingen rolle likevel.

I dag er det åpning av marmorbrygga ved utløpet av Akerselva, de skal visst nok synge opera der. En kunstform som kanskje nådde sitt høydepunkt med Verdis La Donna es mobile i 1851. Og fiiiine gjester skal passes på. Dagens tips er derfor, ser du dette blå og hvite helikopteret sveve over sentrum, så er det et statsbesøk, USA sin ambassade er "ekstra" truet eller en viktig "happening" som skjer. Og helikopteret vaier stolt i vinden.

Du har akkurat sett Kong Vinter stikke inn på Andys, hånd i hånd med en blondine, klokken er nesten 16 og du er lei flap-flap-flap-helikopeter-lyder. Du går innendørs, krampaktig holdene på din laptop. Inne setter du deg ned, i vinduet på fortauskafeen og skriver et blogginnlegg om blogging. Et om hva blogging kan brukes til til, et annet om blogging kan brukes til sjekking, et tredje andre bloggere og et fjerde om hvem er egentlig de er de som blogger...
Hallo menneske, finn deg et speil!

Når du så blir lei av det og cafe latten din er kald, da setter du deg ned og furter over få kommentarer, dårlige innlegg og enda færre besøk på siden din. Remedien er å skrive en horete overskrift til et innlegg som omhandler ingenting. Evt. bare en link til en obskur nyhet nederst på nettavisen.no. Da puster du endelig ut og har fått mening i tilværelsen. Du kan trygt gå hjem til dvd-samlingen din med "sex in the city", "Gilmore Girls" og langversjonen av "Titanic". Når du så er sulten, sukker du og går til kjøleskapet: Fjordland nå igjen, for de som har viktigere ting å gjøre enn å lage middag.

----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...

«Alt var research, skjønte du ikke det?»

«Alt var research, skjønte du ikke det?»

Dette er tidenes unnskyldning. Det er herlig når avisene lekker fra rettsaker. Ok, dette er aktoratets versjon, men likevel. Du trenger ikke være Einstein for å lese mellom linjene her. Bhatti skal hente sine Anne Grete, gå berserk og true seg frem i samfunnet.

Bhatti krever inn gjeld. Fremtvinger lydighet. "Respekt". Som en middelaldersk berserker torpedo, væpnet til tennene, herjer han med Oslo. Den ulitmate Bad Boy. Som den kvinnelige journalisten dro ned trusene for. Hun som ikke visste, hun som ikke skjønte. Og som Bhatti repliserer i ettertid:

«Alt var research, skjønte du ikke det?»
Applaus.

Det verste er jo at til med Bush kan bruke denne replikken.
Q:
- "Hvorfor invaderte du Irak?"
A:
«Alt var research, skjønte du ikke det?»

Er du uttro, og blir fersket av din partner?
Q:
- "Hvordan kunne du være utro med henne?"
A:
«Alt var research, skjønte du ikke det?»

Tar du bestikkelser på jobben og blir fersket av firmaet sin HR avdeling.
Q:
- "Hvorfor tok du de pengene?"
A:
«Alt var research, skjønte du ikke det?»


----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...

Facebook finner ut hvem det var som drepte John F. Kennedy!

Facebook er Kripos sitt nye vidundervåpen i kampen mot kriminalitet. Interpol, Scotland Yard og diverse andre kjente politibyråer har nettopp startet bruken av dette fantastiske verktøyet, som vil oppklare alle de uløste mysteriene i verden.

Det meldes fra USA at FBI og CIA lenge har brukt Facebook i sitt arbeid. Enkelte vil dra det så langt at å si at innhenting av mistenkte, torturister, arrestanter, anklagere og andre knyttet til Al-Quaida kun nå skjer igjennom Facebook.

Du som leser kan være veldig stolt og glad over det faktum at også de meget oppegående journalistene i Norge vet hvor skapet skal stå. De publiserer disse sensasjonelle sakene etter grundig research. Igjennom Facebook

Vi vil i de neste dagene få vite følgende:

Sjøormen i Loch Ness, avslørt av Facebook.
Skattereglene i Norge, avslørt av Facebook.
Høna eller egget - hvem kom først, nå avslørt av Facebook.
Meningen med livet, avslørt av Facebook.
Hvorfor internet, avslørt av Facebook.

Dette innlegget er avslørt av Facebook og vil komme på en profil nær deg.
Oi...
Jeg må logge av nå :-p
----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...

Mediekritikk: Hun ble funnet delvis avkledd.

Hun ble funnet delvis avkledd.
Det lyser sex, voldtekt av våre tabloider.
Det er det vi vil ha.
Dette er det vi leser.

De stakkars idiotene på desken frotser i avdød norsk pike. Stakkars jente som ble drept i London. Stakkars familien til Martine. Jeg håper at de jeg kjenner slipper å bli drept dobbelt opp på fremsiden av våre deilige, saklige, nyhetsbevisste og objektive tabloidaviser.

Det skal spekuleres. Det skal funderes. Det lukter sensasjon og kampanjejournalistikk. Forfølg den skyldige araberen til Jemen. Til verdens ende. Tenk en muslim kan stå bak. Hurra. For en sak. TV2 og NRK banker på døren til familien til den flyktende unge mannen. Penger. Dette har blitt en føljetong som norske media kjører hardt som faen. Lommemannen 2.

Det skjer jo ingenting ellers. Aftenposten m.fl skriver om eiendelene til Martine som er borte. Hvor viktig er det for meg å vite dette...
Er det slike nyheter vi vil ha?
Skitt au, vi leser det heller en gang til.

----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...

...Du er i Frp bare fordi det ikke finnes et parti til høyre for det igjen

Restauranteieren kommer over til bordet med et brett fullt av Cognac, kaffe og øl. Klokken er litt over sent, men vi syntes at natten ennå var ung. For tidlig å pakke sammen. Og det var mer å drikke. Stemningen var høy, praten gikk lett. Smurt av Kong Alkohol. Quizlaget "Kara fra Sahara" hadde fått besøk av Quizmaster.

- Det er kjekt med Quiz, man får brukt sine mest unyttige kunnskaper. Svare på spørsmål om Uralfjellene, Elvis og om Fedora.
Bolighaien hevet glasset og skålte rundt bordet.
- Jo, dere har jo et visst nivå på dette, dere vant jo.
Quizmaster hevet glasset sitt tilbake.
- Men det var jo noen vanskelige spørsmål, spesielt om de lokale gatene og torgene her i nabolaget...
Aksjemegleren drakk forsiktig av sin Cognac
- Jojo, men det var jo bare å gjette da. Og dere gjettet jo perfekt da.
Quizmaster slo Bolighaien på skulderen.
- Takk, men likevel. Vi er jo alle her innflyttere til Oslo da. Innvandrere, kan du si, lo IT-Konsulenten.
- Nåh, dere er jo fra Norge da, smilte Quizmaster.
- Men vi nye her, skjøt Bolighaien inn.
- Ja, kom det sakte fra Aksjemegleren.

- Det er kanskje vel mange "nye" landsmenn i området, slo Quizmaster fast.
- Kanskje det. Det er mange grunner til at man kommer til Norge. Arbeidsinnvandring, kvoteflyktning, asyl eller ...?
IT-Konsulenten så spørrende på Quizmaster.
- Jeg synes at en innvandrer er en innvandrer for mye. Det skaper ubalanse i samfunnet vårt, slo Quizmaster fast.
- Vi er jo en liten nasjon da, kommenterte Aksjemegleren.
- Jo, men vi i Frp vil holde Norge fri fra mennesker som koster samfunnet ekstra.
- Tja, det er faktisk umulig å få til. Vi trenger enkelte typer innvandrere, arbeidskraft. Vi er på vei til å bli Kuwait Light. Nordmenn gidder ikke ta møkkajobber lenger. Og så er det politiske avtaler og vedtak vs FN, vi har forpliktet oss til å ta inn flyktninger, repliserte IT-Konsulenten.

- Vet du hva, du er i Frp bare fordi det ikke finnes et parti til høyre for det igjen, Bolighaien så bestemt ut.
- Nei, det er jo ikke det da, men innvandringspolitikk er jo viktig for oss. Og nå synes jeg, vi at er jo så mange som kommer hit.
Quizmaster var ikke ferdig.
- Hvordan det, spurte Aksjemegleren?
- Det er så mange som ikke gidder å gjøre noe, slo Quizmaster fast.
- Hvordan vet du det, undret Bolighaien?
- Kona mi, som går på norskkurs, forteller at jentene fra Somalia, bare sitter på rumpa og ikke gjør noe som helst, svarte Quizmaster.
- Jaha, og hvor er hun fra, undret IT-Konsulenten?
- Kona mi, hun er fra Thailand, kom det kjapt fra Quizmaster.

Det ble stille rundt bordet. Kara fra Sahara hadde ikke mer å si. Vi syntes kveldens verbale selvmål var gjort. Men Quizmaster skjønte det ikke. Med den replikken døde samtalen ut. Vi drakk opp og gikk ut i natten. Litt, eh - klokere.

----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...

Blod dras mot blod som sirener i natten.

Blod dras mot blod som sirener i natten.
Eller:
Som jeg sa, ting bare skjer.

Spider blåste i nesa.
- Jeg visste ikke at jeg hadde en bror.
- Jeg gjorde det. Jeg visste det. Jeg har alltid hatt lyst til å oppsøke deg. Men jeg ble distrahert. Du vet hvordan det er.
Tjukke-Charlie trakk på skuldrene.
- Ikke akkurat…
- Ting bare skjedde.
- Hvilke ting da?
- Ting. De bare skjedde. Det er det ting gjør. Ting skjer. Jeg kan ikke holde styr på alle tingene…
- Som for eksempel...?

Spider tok en stor slurk av vinen.
- Ok. Forrige gang jeg bestemte meg for at du og jeg skulle treffes... Jeg, vel, jeg brukte dager på å planlegge det. Jeg ville det skulle være perfekt. Jeg måtte planlegge hva jeg skulle ha på meg, hvor vi skulle møtes, når vi skulle møtes... Siden måtte jeg bestemme meg for hva jeg skulle si når vi traff hverandre. Jeg visste at møtet mellom to brødre som oss, vel, det har noe episk over seg, har det ikke?
Tjukke-Charlie bare så på Spider.
- Den mest seriøse måten å tilnærme meg situasjonen på, var å gjøre det med vers, et dikt. Men hvilken type vers? Poetisk, sødmefylt? Skulle jeg fremsi det som en rap? Skulle jeg deklamere det? Jeg mener, jeg ville da ikke hilse deg velkommen med en limerick! Så det måtte bli noe mørkt, et vers som var mektig, rytmisk og episk. Og så kom jeg på det. Den perfekte førstelinjen:
Blod dras mot blod som sirener i natten.

Det sier så mye. Jeg visste jeg ville være i stand til å alt inn i verset: mennesker som dør i bakgatene, svette og mareritt. Alt ville være der. Og så måtte jeg komme opp med den andre linjen og hele greia falt sammen. Det beste jeg kom opp med var dette :
Da-dam-da-dam-da-da-sort som katten.
- Hvem er Da-dam-da-dam-da-da?
- Det er ikke noen. De er bare der for å vise deg hvor ordene skulle vært. Men jeg kom ikke lenger enn det. Og jeg kunne da ikke møte deg med kun en førstelinje, noen Da-dam-da-dam-da-da og tre ord av et episk dikt? Det ville være å ikke vise deg den tilstrekkelige respekten du fortjener.
- Vel...
- Nettopp. Så jeg dro til Hawaii i stedet. Som jeg sa, ting bare skjer.



Sitatet er hentet fra "Anansi Boys" av Neil Gaiman.


----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...

Min venn, sakte klinedans

Jeg heter Jan Jarstein og synger i danseband.
Er bartender i uka,
i et høl på Vål’enga,
Bandet og jeg trenger øve ikke lenger,
bare lever ombord i bandbussen alle helger.

Mitt liv på landeveien,
aldri alene, ofte ensom.
Et liv i sal og på scene,
Alltid for flere, kun jeg hører meg.

Timene går fort, sover for det meste.
Pissepause, røykepause,
Spisepause, drikkepause.
Vel fremme rigges det og det testes for lyd.
Stuper i dusjen, en shave og alt er en fryd.

Et gjennomsnittlig hotell, med stor dansehall.
Uten sceneskrekk, like antrekk.
Vante veteraner, show-bavianer..
Mørke jeans, dressjakker og hvite skjorter
Samme stive smil, vante fakter, anektdoter.

Et liv på hotellrom,
aldri alene, ofte ensom.
Et liv i sal og på scene,
Alltid for flere, kun jeg hører meg.

Vi begynner å spille, det er nesten tomt i lokalet.
Standardsanger og kjente vers,
Autopilot helt uten revers
Cecilie og venninnen, står i baren på skrå
Drikker hvitvin og titter på meg, et fesjå.

I første pausen kommer de bort, flørter og ler.
Kjøper pils, spiser ikke’no
ønsker seg en sang eller to.
Jeg nikker og smiler, jeg har sett dette før.
Kvelden er lang, utsiktene får meg i godt humør.

Et liv ved bardisken,
aldri alene, ofte ensom.
Et liv i sal og på scene,
Alltid for flere, kun jeg hører meg.

Cecilie hever sitt glass med vin og skåler.
Jeg blunker og flørter tilbake
En oppskrift, som til en kake.
Andre sett er tett og som vanlig, svett.
Nesten full sal og stemingen er jovial.

Cecilie klår på en fyr, danser tett og svett.
Hun gjør det lett og løye,
Stirrer meg dypt i mitt øye.
Han danser henne svett, hun er ennå ikke mett.
Sangen tar slutt, hun tar friminutt og han blir gutt.

Et liv bak mikrofonen,
aldri alene, ofte ensom.
Et liv i sal og på scene,
Alltid for flere, kun jeg hører meg.

I neste pause sitter Cecilie lett på mitt fang.
Frierne glir forbi uten sang,
de får vente til neste gang
Hun tar meg på pikken, later som ingenting.
Jeg smiler og ler, kjenner på litt stiv utvikling.

Cecilie spør meg forsiktig, om hvor jeg bor.
Forteller om livet på veien
bandbuss og hele greien
Bor du alene, egen seng, spør hun så kokett.
Vi deler, gutta er grei, vi kan ordne et rom lett.

Et liv som spillemann,
aldri alene, ofte ensom.
Et liv i sal og på scene,
Alltid for flere, kun jeg hører meg.

Jeg kysser Cecilie, smaker søtt og godt.
Hun hisser meg opp
Svett, må jeg si stopp.
Gitaristen blunker, pausen er historie.
Gir en klem, vips er Cecilie hos sine menn.

Dansegulvet er fullt, ståplass gir mult.
Noen kan, andre vil,
og noen får det ikke til.
Det er noen som ser på de som danser.
Baren er hjemmet til de som stanser.

Et liv som observatør,
aldri alene, ofte ensom.
Et liv i sal og på scene,
Alltid for flere, kun jeg hører meg.

Det er siste dans, min venn, sakte klinedans.
Dans uten språk, ikke stopp
Handling, kropp mot kropp
Det går rundt og rundt, hun ser kun meg.
Jeg synger, smiler og vet hvor hun er på vei.

Bandet presenteres, det klappes og det hoies.
Nachspiel vistnok på gang
og Cecilie vil ha sin sang.
Gutta ser og forstår, de vet hvordan det er fatt.
Bytter rom, alt etter som, det vil bli en lang natt.

Het sex etter nachspiel,
aldri alene, ofte ensom.
Et liv i sal og på scene,
Alltid for flere, kun jeg hører meg.

Inne på rommet er Cecilie glad og blid.
Kysser hett på hverandre.
Dette kan vi ikke forandre.
Kjolen faller først, ligger så uten truse.
Pikken står, jeg er kåt, viser ei sjenanse.

Det kjennes godt, pikken glir i bunn.
Så banker det på døren.
Hva faen, vet da søren ?
I døren står en man, en forlatt hanrei.
"Det er forloveden min du har pikken i..."

Tomme følelser etterpå,
aldri alene, ofte ensom.
Et liv i sal og på scene,
Alltid for flere, kun jeg hører meg.
----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...

En Slubberts annaler...

Heisann. Det er meg. Du vet, den glade gutten i baren, den kompisen som alltid er med gjengen ut; jeg er han som alltid er med. Er det moro, er det spetakkel, skjer det noe: jeg er med. Jeg forteller de grove vitsene og ler høyest av alle. Smiler, nikker, skåler og ler.


Du kjøper øl, jeg vifter med glasset. Du spanderer og jeg drikker. Jeg takker med et lite nikk og snur meg så mot de jeg pratet med. Når glasset mitt blir tomt igjen, må neste mann ut. Han kjøper og jeg drikker. Når alle så har kjøpt og det er min tur… Forsvinner jeg. Enten til en annen bar i lokalet eller til nabo-puben. Og er det ingen til å kjøpe meg øl, kjøper jeg nødig en til meg selv.


Det er jeg som tar deg på rumpa, det er jeg som plystrer slik at du snur deg, det er jeg som knipser med fingrene for å få din oppmerksomhet. Snakker vi sammen, stirrer jeg på puppene dine. Har jeg sjarmert deg så grundig at vi kliner, er det mine fingre som vandrer direkte til ditt kjønn. Jeans, slacks eller skjørt, ubåthånden min finner frem.


Det er jeg som kler av deg. Det er jeg som tenner deg. Jeg tenner deg fordi at jeg skal kunne gli inn i deg. Sjekker at du er våt nok. Sprer dine ben. Knuller deg til jeg kommer. Når lysten har fått min utløsning, legger jeg meg på siden og sovner. Lykkelig, fordi du har fått ha sex med meg.


Det er meg som flørter med andre jenter når vi er ute sammen. Om vi er ute sammen med venninnen din, så legger jeg kraftig an på henne, mens du er ute på toalettet. Skulle venninnen bemerke noe, sier jeg bare at hun er sjalu. Det er meg som krever 101 % oppmerksomhet, det er jeg som overser deg. Du er mitt accessorie, du kompletterer mine moteklær.


Det er jeg som rister pikken bare en gang etter jeg har vært på dass. Jeg stryker piss-dråpene av på bukselåret, etter at jeg har vært på toalettet. Det er de samme hendene, som ti sekunder etter, holder deg ømt rundt ansiktet mens jeg kysser deg og spør deg om du har savnet meg. Det er de samme hendene som stryker deg igjennom håret.


Jeg pirker ut en liten buse i fra nesen, ruller den forsiktig mellom fingrene. På pur faen slipper jeg den ned i glasset ditt. Later som ingenting i det du løfter glasset til munnen og tar en diger slurk. Er snørrklumpen stor og fuktig, ruller jeg den rundt i neven før jeg knipser den ned nakken til han som sitter med ryggen til.


Jeg er en Slubbert. Og jeg gir faen.

----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...

Vandreren og Dørvokteren

Det er finnes bare en kvinne. En kvinne med mange ansikter. Hun er Dørvokteren. Det finnes bare en mann. Han kommer i mange typer. Han er Vandreren. Vandreren går fra dør til dør. Han banker på, han vil inn. Men hun vokter døren, Dørvokteren ser ham an. Hun vurderer ham. Siler ham. De fleste må gå, noen få slipper inn. Og Vandreren legger ut på veien igjen.

Noen Vandrere finner oftere skjul enn andre, noen dørvoktere har sin dør alltid låst. Andre Vandrere banker på dør etter dør, uten respons. Dørvokteren sover. Noen Dørvoktere går til side og slipper alle Vandrere inn. Alle er forskjellige. Alle er like. Vandreren skal banke på og tåle avvisningen.

Det er alltid Vandreren som skal banke på. Han skal fremsi sitt ærend, presentere seg selv. Dørvokteren venter. Passivt. Avgjørelsen er tatt allerede etter 10 sekunder. Om Vandreren skal slippe inn, morer de seg med litt småprat, før hun slipper ham inn og låser døren. Må Vandreren gå videre, litt kald småprat, så blir han avvist.

Noen ganger blir Vandreren venner med Dørvokteren. Det kan hende han slipper inn i gangen. Men der lar hun Vandreren hvile. Mens hun, Dørvokteren stiller seg i døren, ventende på neste Vandrer. Blir så en Vandrer akseptert, må han som hviler i gangen gå videre.

En sjelden gang agerer Dørvokteren innkaster. Hun tar steget ut, tar aktivt kontakt med Vandreren. Inviterer ham til å banke på. Mange Vandrere liker initiativet. Og mange Vandrere har funnet hjem på denne måten. Men blir Dørvokteren avvist, kan hun opptre uforsvarlig, hun kan forlate sin dør, forfølge Vandreren, være intens, påståelig og overbevise Vandreren om at han tar feil i å avvise henne.

Merkelig nok liker ikke Dørvokteren å se Vandreren banke på hos andre dører, gjøre seg fin for andre Dørvoktere. Om hun ser dette, stenger hun døren brutalt. Dørvokteren vil være den første og beste døren Vandreren henvender seg til. Ikke nummer to, ikke nummer tre og i alle fall ikke nummer fire...

Men Vandreren vil inn. Som regel lærer han seg leken mens han går. Dørvokteren lærer også. Etter som tiden går, blir Vandreren mer erfaren og Dørvokteren endrer kriterier. Likevel, selv om Dørvokteren slipper inn Vandreren, varer ikke forholdene lenge. Dørvokteren ser mot døren og venter på en nye slag på døren. Vandreren ser ut, ut på veien, mot horisonten, mot nye dører.

Mitt navn er Wolfsea og jeg er på vandring.


----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...

Lakeien kom med min GT.

Det er sent, jeg er mett. Jeg hadde spist alt for mye. Kredittkortet sin kredittgrense er strukket til max. Derfor er det bare logisk at jeg nå strener inn på Grand Cafe, sent en torsdag kveld. Jeg har behov for å hvile magen, vettet og drikke en kvalitets-GT. Sjelen min vil bli reddet av Grand. Grand omgir seg med en aura av stil, en følelse av å være på kontinentet og ikke her - hjemme i steinrøysa.

Jeg vrenger lommeboka, se der, der dukket det opp en 200-lapp. Jeg får meg et bord ved vinduet og løfter hånden for å vinke til kelneren. Plutselig blir jeg allerede var at han står bak meg. Stille som et spøkelse hadde han sklidd over gulvet, rede til å ta min bestilling.
- Tanquray & Tonic...
- Noe Mer?
- Vi får se...
- Et lite øyeblikk.

Like stille som han kom, forsvant resturantlakeien. Jeg tar av meg jakken, og spaner inn lokalet. Det var den sedvalige gjengen fra beste vest, som alltid spiser her. Her var reiseselskapene fra Kina, Japan og USA. Det var også et noen par, som hadde kommet inn for å snuse inn aromaen av stil. Bak en søyle, langt borte fra baren, satt det to jenter, ei mørk og ei lys. Ivrig tiskende og hviskende. De så ut til å kunne bo her, pene, stilsikre... Bortsett fra at de så unge unge ut. Rikmannsbarn, min revolverdom. Og så var det meg. Den mette mannen.

Lakeien kom med min GT. Jeg ser stille ut vinduet og slapper av. Leser litt i boken min, tar noen notater i min moleskine. Kanskje litt malplassert, men det er min tid, så jeg gir faen. Tiden gikk fort og glasset ble fort tomt. Finansene er sjabre, men jeg vil ikke gå ennå. Jentene bak søylen hever stemmen litt, argumenterer heftig. Så lener den mørke jenta seg over bordet og kysser den andre.

Jeg blir nysgjerrig. Jeg går på toalettet, gjør det som menn gjør på toalettet. Sjekker makeup og fasongen på håret, før jeg igjen vandrer inn i salongen. Da jeg passerer bordet deres, stanser jeg og ser skjelmsk på jentene.
- Krangler dere jenter?
- Neida, vi bare diskuterer.
- Noe spennende?
- Jentegreier.
Hun smiler i det hun sier det.
- Hva jentegreier da?
- Hvem som er penest og sånn...
- Hva heter er dere da?
- Dette er Susy og jeg er Billie.
- Wolfsea.
- Hyggelig.
- Ditto.

Jeg setter meg ved bordet deres.
- Er dere alltid ute så sent, torsdager?
- Neeiii... Men du vet, det er så få classy steder i denne byen.
- Så sant, så sant.
Lakeien kommer over.
- Et glass vann takk.
- Drikker du ikke?
- Jeg gjorde, ikke nå lenger. Nok er nok.
- Vi drikker hvitvin og tequila.
- Jaha... Bare det eller?
Jentene snøvler lett når de snakker.
- Og så tar vi linere.
- Linere, dere?
- Ja, er det noen aldersgrense på det kanskje?
- Tja, jeg trodde at dere viste bedre.
- Bedre enn hvem da?
- Doptrynene vel.
- Du blir ikke doptryne av å ta en liner i ny og ne, vel. Dust.
- Hva er dere da?
- Vi, vi er Frognerfitter.
----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...

Fortiden har rævkjørt meg

Jeg trodde jeg hadde forlatt miljøet. Gjengen. Dopet. Sviket. Den brutale sexen. Skuffelsene. Familien. Bedraget. Jeg har flyttet til storbyen. Nytt navn, ny adresse og ny jobb. Etablert meg på nytt. Neida. Mens jeg spiser lunch med en kunde får jeg en sms:

Du har blitt ansatt hos oss, XXXXX, på falske premisser. Vi har mottatt informasjoner om din egentlige identitet, din tidligere familie, ditt rulleblad og vi har sjekket ut dine vaner med kontaktene som ble oppgitt. De stemmte desverre. Vi kan ikke akseptere dette. Du er med dette oppsagt. Fortell kunden at han vil få ny kontaktperson på mandag. Og du trenger ikke komme på jobb mandag. Forsøk på besøk på arbeidsplass, XXXXXXX, vil bli politianmeldt og håndtert deretter. Hilsen XXXXXXX, Personaldirektør.

Jeg avsluttet måltidet, takket kunden for samarbeidet og henviste han til hovedkontoret mandag. Selv gikk jeg til nærmeste cafe med trådløst nettverk. En Kaffe, en cognac, min laptop og vgb. Det er her jeg er nå. Hvem faen sladret? Hvor gikk jeg feil? Hva skjedde? Epostene, sms'ene er sendt. En avtale er gjort for i kveld.

Nå skal alle kort på bordet. Hvem faen voldtok Johnny med colaflasken, hvem var tilstede den kvelden? Jeg var ute og kom tilbake til et hus i kaos. Jeg har sverget hevn for den episoden i 10 år. Hvem forsynte oss med superdop den triste helgen, hvem visste at Caroline sin baby døde mens vi begge var stein. Babyen døde av tørst etter en helg på piller og heroin. Jeg savner den babyen ennå. Caroline tok den store dosen for 3 år siden. Hun ble gal, stakkars. Men hvem spionerte på oss, hvem visste?

Hvem fortalte at jeg dealet Kurt'en dårlig heroin? Hvem fortalte lensmannen at det var jeg som stjal safen fra fabrikken? Hvem fortalte om overgrepet på Tonje, da hun var 14, helvete - jeg spurte liksom ikke etter legg da. At Tonje prøvde å ta livet sitt etterpå, kan bare karakteriseres som uflaks. Fortalte noen at jeg stjal sølvtøyet hjemme før jeg stakk hjemmefra? Vet Kurt at det var jeg som stjal "banken" hans?

Var det den gamle naboen, han som banket i veggen når jeg slo Cathrine og knullet henne. Det var jo det hun likte. Er det min bror, som jeg snøt for sitt livs kjærlighet, som er ute etter meg? Er det Silje, som ble sveket av meg igjen og igjen og igjen, som er ute etter meg? Jeg mener, det kommer så mange damer min vei - hvor lenge kan en mann si nei? Silje fikk vente, hun ventet alltid. Og jeg dro.

Alle vinklene. Alle mulighetene. Broene er brent. Jeg har flere fiender enn fanden på flatmark. Hodet verker. De kommer nå. Jeg vil vite. Alt var perfekt, nå er alt ødelagt. Jeg trenger det. Kunnskapen. Hvem sa hva? Og hva skjer nå? Jeg drikker opp cognac'en. Jeg ser lenge på skjermen. Ser igjennom skjermen, ut vinduet av cafen. Ser ut på folkene på fortauet. Nå ringer mobilen...

*
This is based on at true story. The names, places have been changed to protect the innocent.
----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...

Den varme ringen...

Den varme ringen... Den forteller en usynlig historie. Forteller om noe som har vært. Det har vært noen her før deg. Sittet alene. Tenkt tanker. Spekulert ut ting. Fundert på ord som var sagt. Sendt en sms eller to. Trykket på. Kjent trykket lette.

Den varme ringen... Har minner om kraner som åpnes, kraner som lukkes. Knirket fra såpedispenseren. Lyden av viften som skal tørke hendene. Knitringen fra papirtørklær som dras løs fra beholderen, papir som knurves, papir som kastes i kurven og papir som havner på gulvet.

Den varme ringen... Har observert banking på døren. Kjent hender som trykker på dørhåndtaket. Sett føtter stampe mot hverandre, tap-tap-tap. Holde seg, holde seg, holde seg. Mer bankning på døren. Mer knip. Mer banning. Tomt for papir. Nedverdigelsen ved å måtte be noen skaffe deg noe papir. Latter. Døren som går kjapt opp og igjen.

Den varme ringen... Vet om køen ute i gangen. Kjenner draget i luften som kommer når døren til gangen åpnes. Og som blir klamt igjen i det den lukkes. Et friminutt. Et lite rom, et lite avlukke.

Den varme ringen... Hvem var her før deg?
----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...

I Skydd Av Mörkret

När arbetsdan är slut faller ett regn
Stan ligger i dimma på min väg hem
Ibland känns det som jag aldrig skulle komma fram
Och att världen har gjort mig
till en mörkrets man

CD-spilleren spiller sangen om og om igjen. Den står på repeat.

Den är tre på morgon och jag ligger i sängen
Snart går solen upp men jag orkar inte längre
Jag har jobbat hård sett dagar bli nätter
Jag kommer ingenstans och ingenting blir bättre.

Jeg ser ut i natten. Tenker tilbake. Hvordan havnet jeg her? Ser bort på henne som sover. Retter på ørepluggene. Ser at hun puster.

Nu rullar vagnar genom stadens port
världen väntar och pengar görs fort
Innan världens ände får syn på vårt hus
älskling, släck alla ljus

Mørket er ikke sort lenger, det er grått. Og jeg ser detaljer. Ser gardinen som blafrer. Jeg ser de kalde veggene. Rammene på bildene. Lyset fra gaten.

Regn, regn slår emot fönstret
jag är i skydd av mörkret
Regn, regn slår emot fönstret
jag är i skydd av mörkret

Om jeg tar av meg ørepluggene kan jeg høre at det regner. Det regnet når jeg la meg. Det regnet hardt.

Jag har stått i mörkret där stan tar slut
Ibland lastbilar och all längtan ut
Jag har levt i ljuset tills mitt hjärta brann
över hela vårt land

Jeg ser på klokken. Den er ennå ikke tre. Men det føles som om det er meg Plura synger om her. Jeg vrir på meg.

Regn, regn slår emot fönstret
jag är i skydd av mörkret
Regn, regn slår emot fönstret
jag är i skydd av mörkret

Det er varmt. Legger meg litt utenfor dynen. Jeg vil helst stå opp. Vet jeg skal opp om 5 timer. Men kan ikke. Jeg kaldsvetter med tanke på hverdagen.

Lägg din arm omkring mig älskling, håll mig hårt
när den sista dansen går, är bara mörkret vårt

Jeg vil helst være ved henne. Nå. Vil ikke vekke henne. Vil. Bare vil. Være her. "Det faller et regn. Og det er blitt mandag.

Regn, regn slår emot fönstret
jag är i skydd av mörkret
Regn, regn slår emot fönstret
jag är i skydd av mörkret

Og snart skal jeg på jobben. Jeg skal bare høre sangen en gang til først. Bare en gang. Høre mine tanker som en sang. Prøve å bli trett, prøve å bli utvhilt.

Vi har dansat tätt genom gryningstimman
nu faller löven, nu lättar dimman
Jag tar min jacka, mina skor, jag går gatan fram
en arbetsdag börjar för en mörkrets man

Jeg må gjøre meg klar for rotteracet. Sjekke ut om togene står, om bussen går, om trikken er i rute. Det er natt og det er mandag.

Jeg hører på Eldkvarn, platen heter "Kungarna från Broadway", sangen heter "I skydd av mørkret". Og spilleren står på repeat. Første spor. Kun en sang. "När arbetsdan er slut faller et regn"...

----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...

Bestikkeren Røkke og Det Norske Selskab

Det er forskjell på Jørgen Hattemaker og Kong Salamo. Det visste du sikkert fra før. Det hele avhenger hvem du kjenner, hva du heter, hvor du bor, hvor mye du tjener og øynene som ser. Dobbeltmoral kjenner ingen grenser. Også innen verdenen av Herreklubber. VG har en artikkel om akkurat dette.

La oss kikke litt på fiskeren fra Romsdal. Røkke. Mannen som fisket Alaska tom for pollack, skapte RGI sammen med Gjeldsten, raidet først Kværner og siden Aker. Snarveier, overprising, lånefinansiering og spekulasjoner har vært stikkord som har klistret seg til Røkke som blodigler.

Toppen på kransekaken; Røkke er en mann som har skapt grunnlaget sitt for sin formue på sjøen som ikke klarer å ta skipsførerprøven. Han prøvde å bestikke en svensk skipsinspektør, for å skaffe seg beviset uten å måtte ta prøven. Det er flaut og det er korrupsjon. Røkke ble dømt og sonet.

Nå har Røkke blitt medlem i en av Norges mest ekslusive herreklubber; Det Norske Selskap. Intendanten, den daglige lederen, Nils P. Jacobsen sier til VG:
– Vi kan velge å vrake. Et positivt valg, hvor vi kan velge de vi har mest lyst til å ha som medlemmer. Ved behandling av søknader om medlemskap er det flere ting vi vektlegger, blant annet plettfri vandel. Norges fremste gjennom tidene har vært medlemmer hos oss, så en viss sosial pondus bør man ha.

Norske Selskab ble stiftet i 1772 av norske studenter i København. Medlemmenes aktiviteter gjør at selskapet ser seg som landets første frihetsbevegelse. Fra 1818 ble aktiviteten drevet fra Christiania som ren selskapsklubb, med blant annet Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson som initiativtakere. Jeg undrer meg på hva d'herrer Wessel, Bjørnstjerne og Ibsen hadde sagt i dag? Hvordan rimer etikk og moral med korrupsjon og insidehandel?

Kravene til etikette og moral er sentrale verdier i selskapets historie. Derfor er også kravet til ulastelig vandel ufravikelig i de ærverdige statuttene. Men litt bestikkelse, korrupsjon og innsidehandel er helt greit. Det er som fyllekjøring. Fullstendig bagatellmessig. Hva skal vi med norsk rettvesen når vi har Det Norske Selskab til å vurdere dommene i forhold til hverandre? Som Oscar Wilde sa det, jeg vil ikke være medlem i en forening som aksepterer meg som medlem. Med dette er tonen satt, måtte Det Norske Selskap ha en etisk fin aften.
– Vi er stolte av det vi er, en historisk og kulturell institusjon, avslutter Intendant Jacobsen til VG.

Slik blir DU medlem av Norske Selskab:
Bare 1000 menn får til enhver tid stå som medlemmer av Norske Selskab. Ventelisten består av et par hundre navn. Ventiden er flere år. Konspirasjoner mot eller drap av gjeldende medlemmer anbefales ikke direkte. Mange av medlemmene er veldig gamle, diskresjon og personlighet til søkeren avgjør tilnærming til problemstillingen; hvordan skape seg en ledig plass.

Her hjelper det ikke å ha et nasjonalt sinnelag. For å bli vurdert som «god nordmann» bør du ha makt eller penger, helst begge deler. Kulturpersonligheter blir også vurdert. Kvinner har ingen adgang.
Stikkordet er smisk, smisk, trynefaktor, penger, mer penger og litt ekstra smisk. NB, husk gaver og kort ved juletider.

Søkere må bli anbefalt av to medlemmer. Men ingen er garantert å få medlemskap når det er deres tur til å bli vurdert. Et representantskap bestående av 12 medlemmer holder en skriftlig og hemmelig avstemning. Avslag begrunnes ikke. Ikke få er med årene blitt avvist. Her er det nettverk som gjelder, networking. Stå på, slikk ræv og bli medlem. Men har du først blitt avvist, bit stoltheten i deg og gi faen.

Og ja, har du giddet å lese så langt, så vit at dette er stort sett et plagiat ;) Men nå har du jo lest det også ;-)

----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...

Keegan er ikke kjent i Liverpool og Mabbutt spør etter veien (1)

Hotellrommet er en salig blanding av jakker, sko og klær som ligger i tilfeldige klumper på gulvet. Koffertene sperrer for utgangsdøren. Gardinene er trekt for, men likevel blafrer de - likevel kunne jeg se at det var sol ute. Når jeg lukker øynene kunne jeg høre et herverende fordums berømt band fra denne havnebyen spille en av sine største schlägers; Penny Lane. Lyden av bandet ble bare overdøvet av Keegans snorking. Jeg snuser inn, rommet luktet øl. Jeg rister på hodet. Bommul, bommull mellom ørene. Det er på tide å komme i gang. Branntrøyene lå slengt over stolen. Liverpool, vi er i Liverpool. Og jada, vi er på fotballtur. Jeg står opp, tusler inn på badet.

Etter 10 minutter med intens avsyngning av Brannsanger, masse Dove under glohett vann, var jeg klar. Supporter habitten kom på. Du synger surt, Mabbutt, sa Keegan hest. Han slepte seg ut på badet, min vakre tenorrøst hadde omsider vekket ham. Etter litt intens zapping, landet jeg på "Daily Politics" - en direkte overføring fra dagens debatt fra Underhuset. Statsminister Gordon måtte forsvare hele regjeringens politikk mot opposisjonen. Det ble en oppvisning i retorisk talekunst. Vakkert. Mange britiske politiske gullkorn senere, er vi klar til å gå. Det er tidlig midt på dagen eller der omkring. Sms'ene begynnte å hagle inn. "Hva skjer?" "Hvor er dere?" Vi går bort fra kaien og opp til sentrum.

Mat, sa Keagan, Vi må ha mat. Jeg nikker samtykkende. Det lyder hult i magen. Etter en lang kveld med CL-fotball, karaoke og enda mer øl var kroppen i skral form. Selv om det er mye god mat i god drikke, så kvalifiserer vel ikke Carling Pils til den betegnelsen. Vi titter opp på den runde masten i sentrum, kikker på drosjene. kikker på EmCeDonald, kikker på Kongen over Burgerne og kikker på alle taxi'ene som venter i fremfor togstasjonen. Lokalt, Mabbutt, sa Keegan, lokal Fish'n Chips. Jeg bare nikker. Dette er Keegan på sitt dristigste. Kommer det krydder på maten eller har maten adresse fremmede strøk melder han pass.

Vi ramler skjelvende inn på puben, vis-a-vis togstasjonen. Menyen på krittavlen er ikke oppløftende, men de har da Fish'n Chips. Bestillingen blir effektuert, plutselig stod jeg der med 2 pils og hver vår barkrakk. Vi kikker ut vinduet, ser en grønnsakhandler med boden sin okkupere en stor del av gågaten. Som tatt ut av Eastenders. Eneste forskjellen var at boden blir kontinuerlig passert av Brannsupportere. Denne puben er da loslitt, kommenterte Keegan. Jeg nikket. Engelsk, sa jeg. Det er ikke bare lokalet som er loslitt, også klientellet, påpekte Keegan. Jeg kunne bare nikke til svar. Det er mer enn ett grått hår i lokalet, for å si det slik. Jeg luftet planer om postkort, ekte snailmail. Det hører med når man er ute på tur, sa jeg. Et synlig bevis på at man har vært i det store utland. Keegan nikker stille...

----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...

Mabbutt får stå på kamp!(2)

Selv om Keegan hadde vært i bygda Liverpool før, visste han ikke hvor postkontoret lå. For det er på postkontoret man kjøper frimerker. Og frimerker hører til postkort. Fisken kom rimelig kjapt. Faktisk så kan jeg med hånden på pilsglasset si at dette var den beste Fish'n chips jeg noen noen sinne hadde smakt. Masse fisk, sprø skorpe, godt stekt chips.

Enkelt og godt. Tallerkene ble fort tomme. Jeg henvendte meg til en av de lokale sliterne, en sliter som var inne til serivce. Han var inne på puben for sin lunch-pils. Han visste det merkelig nok heller ikke hvor postkontoret lå, men han pekte i retning av det store tårnet og sa at han hadde hørt rykter om at postkontoret lå i den retningen. Vi takket, drakk opp og la i vei.

Køen på postkontoret var lenger enn lang. Jeg stillte meg opp som siste mann. Noen må være det også. Etter 3 minutter var Keegan lei. Han kom og hentet meg, pekte på automaten og gav meg fire pund og 50 pence i mynter til frimerkene. Er du sikker på at det er nok porto, spurte jeg usikkert. Selvsagt, sa Keegan. Kort, sa jeg. En vinner Mabutt, sa Keegan og pekte på "The Card Shop". 2 minutter senere står jeg igjen på gata med 12 postkort i hånden. Etter to kvartaler har vi fått nok. Shopping, game over. Keegan kjøper "The Echo" og jeg strener inn på første og beste pub. Mer pils og peanutter. Carling. Masse Carling.

Jeg fisket frem pennen fra jakken og tappet den mot avisen. Keegan så på meg, drakk pils og leste videre. Jeg var litt distrahert og fant frem postkortene. Ulike motiver av Liverpool, et for et limte jeg frimerke på. Når alle frimerkene var på plass, sorterte jeg kortene og satte igang. Foreldre, slektninger og andre kjente fikk navnet sitt raskt skriblet på. Keegan kremtet og bladde i avisen. Vil du ha kort, spurte jeg mellom to slurker med øl. Nei takk Mabbutt. Jeg er jo her, sa Keegan bak avisen. Jeg gliste og forfattet kjapt et kort til Keegan & Co hjemme i Oslo. Skal du ha mer øl, Mabbutt, spurte Keegan? Jeg nikket og fyller kjapt ut kort for kort, adresse og en liten hilsen. Har du ikke fått kort, er du ikke en av de 12 ;-p Oggi spurte over sms om jeg kunne stikke innom bookien og sette 10 pund på uavgjort. Jeg gliste.

Jeg ble litt distrahert av mobiltelefonen. Oggi & Pels venter på et hotell oppe i gata. Jeg skriver kjapt ned de siste adressene, den siste hilsenen blir litt sånn halv tolv, men shit la gå - vi er på tur. Vi ramler inn på rommet til Pels. Sengen, bordene og alle stolene er opptatt. Stemningen er høy. Det er supportereffekter over alt. Oggi har åpnet en dunk med vin. Plastglassene blir plasseres i nevene våre. Keegan drikker forsiktig. Jeg tømmer det i meg. Jeg viser Oggi tippelappen min fra bookien: Brann vinner 3-1 og Karadas skal score. De gav meg 550 i odds på dette veddemålet. Dristig drøm, men jeg hadde drømt det. Mabbutt forfølger alltid drømmene sine. Fortalte om CL-Kampen forrige dagen. Jeg fortalte at jeg fikk stå under nesten hele kampen... Mabbutt, får du stå av fotball? Pels brøler. Eh, er alt jeg klarer å si. Mabbutt, får du en hard en av fotball? Alle ler og jeg er brydd. Sittetribuner, prøver jeg meg med. Det nytter ikke, Mabbutt får stå på kamp!
----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...

Få se på dai-ene! (3)

Noen Brannsanger og glass vin senere kommer Scharner og Kvisvik ramlende inn døren. Latter og hyl. Scharner hadde blitt arrestert på Heathrow i løpet av morgentimene og kom først nå med tog til Liverpool. Det viste seg at Scharner hadde mistet passet sitt på flyet og hadde følgelig blitt arrestert av politiet når han kom til passkontroll.

Scharner ble høflig tatt med til cellen, på vei til cellen hadde han replisert at dette var en fasciststat. Politimannen hadde spurt, would you like something to drink? No thanks, I'm not thirsty, repliserte Scharner. Well, would you like something to eat, spurte politimannen videre. No thanks, I'm on a hunger-strike, kom det kjapt fra Scharner. Dette tok merkelig nok politmannen ille opp. Og låste Scharner inn. Lenger om langt kom de tilbake og fikk ordnet et nødpass fra ambasaden. Hele rommet lå på gulvet og vred seg, Scharner skottet seg og hevdet det var sant.

Pels tvilte stort på historien, åpnet Blå-pilsen og krevde bevis. Pels kaster korken til meg og bad meg miste den. Blå-Pils, kan du sikkert spørre om. Well, fargen på etiketten til tyrkisk pepper er jo blå, og når man drikker den som pils, sier det jo seg selv. Blå-Pils. Scharner gikk over til sekken og hentet den hvite konvolutten. Ut trakk han nødpass og tilatelser fra ambasade og politi. Jo, ditt slagord lever ennå, Scharner - Alt ordner seg for snille gutter, Pels smilte stort. Jævla fasciststat, humret Scharner. Hvordan i helvete er det mulig å glemme passet på flyet, undret Keegan? Vet ikke, sa Scharner. Når jeg kom frem til passkontrollen var det borte. Alle lo og skålte.

Scharner ville ut, og trengte en dusj. I en glætt bevegelse drar han av seg beltet, dæljer Kvisvik hardt over låret. Oj, dette vil sette merke i morgen, repliserer Oggi. Scharner og Kvisvik ler, skåler med Jägermeister og shaker hands. Bort forsvinner Scharner. Jeg spretter opp pappen på vinboksen og sviser det siste som er av vin ut av plastposen. Drikker. Og rommet begynner å spinne. Sakte. Borte langs veggen hører jeg Oggi synge taktfast: Av med Brallorna, av med brallorna. Jeg tar Keegan i skole, døh - dette går ikke bra. Mere mat. Skal vi drikke mer Keegan, og klare kamp, må jeg ha mere mat. Plan, Mabbutt, en plan.

Vi reiser oss ustødig. Vi jangler ut av rommet med Ludviksen på slep. Registerer forsiktig at Oggi og Pels sitter i bare i undiken. Vi drar oss ned mot Kongen av burgerne. Burgersjappa ligger nede i gågaten. Ustø bein leder oss mot døren. I det jeg tar i dørhåndtaket kommer MonsaMjelden og keepertrener Riisnes ut døren. Jeg blir paff og klarer å ta ut av meg et lite hei. MonsaMjelden og Riisnesen hilser tilbake og forsvinner opp gaten. Jeg ville så gjerne gi de et par pointers om kveldens kamp. Fortelle ham hvordan Brann skulle knuse de blå krapylene. Men neida, der var sjansen og der gikk den.

Ludvigsen og Keegan går frem til kassen, jeg finner meg en benk og slapper helt av. Fullstendig. Utsikten til mat har fått rommet til å roe seg. Noen minutter senere kommer de med doble Whoppers med bacon og ost, samt ugudelig deilig pommes frites. Maten blir inntatt i stillet. Debatten går forsiktig over hva ærend MonsaMjelden hadde på burgersjappa. Panelet kom til at det gjorde jo forsåvidt ikke noe at MonsaMjelden spiste burgere. Det hadde vært mye verre om det hadde vært Helstad som hadde dyttet trynet sitt fullt av burgere. Alt tar jo slutt, også et sett med burgere.

Vi sklei videre, med mye mer stø gange, bortover gågaten. Mot Mattew Street. Flanagans. Bataljonen sin pub inne i Sentrum. Tjukk og Feit og Full og SerieGull runget over gata, inne på puben og overalt ellers. Det er tidlig ettermiddag og det synges, først sakte, siden fortere:

Åh Ber-gen By!
Åh Ber-gen By!
E' Ny-de-li!
Vi har Han-sa Øl og Dai-er!
Åh Ber-gen By e' Ny-de-li!

De lokale ser rart på oss. Øl er ikke billing, selv om vi drikker det som vann. Men de skrur opp musikken. Fotballallsang er ikke hot på Flanagans. Men vi gir oss ikke. Jo høyere musikk, jo høyere sang. Selv med en stødig promille, klarer vi å holde takten.

Få se på dai-ene!
Få se på dai-ene!
Få se på dai-ene, se på dai-ene!

De lokale jentene danser til rytmen vi frambringer. De smiler lurt og vrikker seg til takten. Keegan ler så han rister: Jentene aner jo ikke hva de danser etter. Og så tar han også i...

Få se på dai-ene!
Få se på dai-ene!
Få se på dai-ene, se på dai-ene!
----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...

Av med Brallorna. (4)

Få se på dai-ene!
Få se på dai-ene!
Få se på dai-ene, se på dai-ene!

Og jentene danser til takten. Ølet er ennå kaldt og klokken er ikke mange. Men vi er nysgjerrige på The Albert. Puben ved Anfield. Puben som skal huse de røde før kamp. Tikkebil neste. Og fulle folk kledd i rødt suser oppover. Etter mye om og men kommer vi frem. Det er kun ståplass til svette fotballsupportere. Flagg, faner og vimpler henger over alt. Stemningen når store høyder når Bobby'ene entrer lokalet. De leter etter Casuals eller fulle supportere, uansett. Stinn brakke, full pakke. Bobbyene går, de finner ikke de de leter etter. Sivilsnuten fra Bergen kan heller ikke hjelpe.

Køen langs baren er lenger enn lang. Keegan er på oppdrag. Oppgave, rane, stjele eller på annen måte fremskaffe pils til verdige trengende. Keegan er ikke liten, men i denne køen må han melde pass. Langt om lenge kommer han tilbake med 4 flasker med Stella. Hva, hadde de ikke pils, spør jeg rett forferdet. Slapp av Mabbutt. Se da, geriatrikere i Baren. Vilt kaos frem for disken, uforståelig kaos bak disken. Og pints er bare å glemme. Ok, sa jeg, pils er pils.

Omsider kommer også Dickie Dick Dickens med følge. Hilser på, gleder seg stort til kampen. Sent men godt kommer også Pels, Kvisviken og Scharner. Oggi is missing in action. Øl, øl og mere øl. Det synges. Det viftes med flagg. Det er Bataljonen på tur og geriatrikere i Baren. Klokken går fort i godt selskap og snart er det match. Keegan gir siste flasken med øl til meg. Mabbutt, drikk opp ellers så kommer vi oss aldri av gårde. Tre slurker senere er flaskene tomme og vi er klare for å gå.

Ute på gaten finner vi at vi er populære. Det er opptil flere politibiler der, politi til hest og andre uniformerte
vesener. Jeg stanser opp, ser meg rundt og finner at retningssansen har tatt ferie i ferien. Hmm. Hvor ligger Goodison Park? Jeg stanser første og beste Bobby med skrikende gul refleksvest. Excuse me officier, but in which direction do we walk to get to Goodison Park. Politimannen ser på meg lenge. You go up the street, past two intersections with signals. Past the two signals, take then left and then right. You will see Goodison Park up a head. About 5 mins walk. Jeg nikker. Thank you officer. Hørte du det, Keegan? To lyskryss, så venstre og så høyre. Jada, sa Keegan. Kom igjen.

Vi er ikke de eneste. Snart går vi i en saueflokk av blåkledde supportere. De skal også på kamp. Vi gliser og går ustøtt videre. Det viser seg at Bobby'en hadde rett. Forbi det andre lyskrysset så ser vi Goodison Park. Vel fremme sjekker vi billetter. Her er vi, sier Keegan og peker på skiltet. Jeg nikker. Vi er her. Akkurat her, fremfor skiltet. Og vi skal... Sier Keegan ettertenksomt og drar frem billetten. Dit! Keegan peker til venstre og begynner å gå. Er du sikker på dette da, Keegan? Kom igjen Mabbutt, jeg har innebygd GPS. Jeg driter i det og følger etter Keegan.

Vi runder hjørnet. Og det er langt til vår port. Vi går og går og går. Ned langsiden og rundt den andre svingen. Forbi billettlukene. Forbi andre Brannsupportere som går andre veien. Nei, det er ikke her heller. Opp den andre langsiden. Og vi nærmer oss der vi stod i sted, under skiltet, på hjørnet. Keegan, den der GPS'en din - den er litt sånn defekt, sa jeg syrlig. Fikk ikke du se Goodison da, Mabbutt, svarte Keegan kjekt?

Alt som kommer inn i en kropp, det skal ut. Også øl. Når vi først er kommet innenfor slusene er jakten på toan viktigst. Alle står i kø fremfor bookien. Jeg står i kø på dass. Omsider har jeg fått gjort mitt og bookien fått sitt. Keegan venter ved inngangen. Vi skal stå på det som heter lower bullens. Alt er blått, blått og atter blått. Trebenker. Tenk trebenker i 2008. De fleste andre Brannsupporterne har fått billett over oss, på the upper bullens. Allsangen starter. Lenge før stadionet er fullt. Plutselig, ut av ingenting, virker det som hele stadion ble fylt på et øyeblikk. Det er kun minutter igjen til kampstart og nervene melder seg. Jeg hører barer oss synge. Til å være så mange, er Evertonfansen merkelig tause.

Kampen starter og den lever fra første spark. Vi synger og roper. Everton skyter i stolpen og vi har Helstad igjennom. Alt går bra i 35 minutter. Så skjer det. Yakubu scorer. Og luften går litt ut av meg. Men ennå så er drømmen sann. 1-3 til Brann. Everton har fått troen, gir mer gass. Så løper Andy Johnson igjennom og det er 2-0. Det var det fotballmessig. Men vi synger. Høyt. De jubler for målene sine, men knapt nok det. "Where's the atmosphere?", synger vi og får taushet tilbake. Pausen kommer og vi trekker et lettelsens sukk. Nå gjelder det bare å holde koken til dommeren blåser, for dette UEFA-toget har gått og vi står igjen på stasjonen.

Men neida. 10 minutter ut i andre omgang så er Yakubu der igjen. Ennå synger vi. Nå, på 3-0 kan vi høre de andre så vidt det er. Men vi undrer oss; "Who are yeh?" og det er tausheten til svar. Så blir Helstad felt uten for Everton sin 16 meter og Mjøsas Beckham, Petter Vaagan Moen snører lissene. Reiser seg, tar 4 stegs fart og smeller ballen over muren og i mål. Yes! Endelig. Drømmer har blitt sann nå. Bare andre veien. 3-1 og Karadas har ikke scoret.

Endelig bytter Monsamjelden. Ørn2 går ut og Karadas kommer inn. Men hvor lenge var vi i paradis. Joda - 4 minutter. Da scorer Arteta. Og Brann må finne frem neste års kampoppsett for å finne trøst i missiæren. Vi synger at vi er Berømte Brann fra Bergen, Vi vant serien i fjor, gullet som kom hem. Men tror du at det hjelper? Yakubu springer som om han hadde Ku-Klu-Klux i hælene, spurter fra Brannforsvaret og smeller ballen i mål. Fantastisk fotballspiller, dessverre på feil lag.

Jeg kjenner nå at halsen lider under volumet. Det tar på å underholde 33 tusen toffees. Men vi gir oss ikke. Jeg synger til drøvelen vibrerer som en falsett annenstemme. Vi synger oss hese frem mot kampslutt. Og bare for å demonstrere, så banker Andy Johnson ballen i mål på overtid. Joda, vi taper 6-1 på banen. Men på tribunen er det utklassing, vår vei. Seier på teknisk knock out: Bataljonen! Vi sang de ut. Punktum.

Slitne går Keegan og jeg nedover mot byen. Utmattet. Det er liksom ikke så mye å si. Bortsett fra at alle var enig om at det var en fin tur. Det er langt fra stadion og inn sentrum. I en sidegate får vi praiet en taxi, vi deler den broderlig med andre Brannsupportere. Bilen blir full. Fullere enn det vi er, men den ubalansen skal straks rettes opp. Vel inne på Flanagans igjen får vi bordplass og sangene begynner igjen. Det meste føles som det skjer i slow motion.

Jeg ser at Jan Mølby legger hele kjeften over et Pintglass, jeg ser Pels drikke 3 drinker samtidig, jeg hører Scharner rope underbuksejenka. Oggi skriker; Av med Brallorna. Og vi sitter der i undiken alle mann. Så kommer hr vakt og er bøs. Brallorna på! Det suser i ørene, stemmen er ikke med. Tapte vi? Festen er jo kanon!

En time senere er puben tom for fatøl. No more pints. Det blir flaskeøl og drinker. Vi drikker til vi flyter. Til slutt stenger baren. Ute på gaten skriker folk etter nach. Noen har fått dosen, andre er ennå med. Keegan og jeg beslutter at alt må ha en ende, stille sjangler vi oppover til hovedgaten. Praier en tikkebil og suser så nedover mot kaien. Mot hotell, kofferter og hvile. For en dag...

----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...