Keegan er ikke kjent i Liverpool og Mabbutt spør etter veien (1)

Hotellrommet er en salig blanding av jakker, sko og klær som ligger i tilfeldige klumper på gulvet. Koffertene sperrer for utgangsdøren. Gardinene er trekt for, men likevel blafrer de - likevel kunne jeg se at det var sol ute. Når jeg lukker øynene kunne jeg høre et herverende fordums berømt band fra denne havnebyen spille en av sine største schlägers; Penny Lane. Lyden av bandet ble bare overdøvet av Keegans snorking. Jeg snuser inn, rommet luktet øl. Jeg rister på hodet. Bommul, bommull mellom ørene. Det er på tide å komme i gang. Branntrøyene lå slengt over stolen. Liverpool, vi er i Liverpool. Og jada, vi er på fotballtur. Jeg står opp, tusler inn på badet.

Etter 10 minutter med intens avsyngning av Brannsanger, masse Dove under glohett vann, var jeg klar. Supporter habitten kom på. Du synger surt, Mabbutt, sa Keegan hest. Han slepte seg ut på badet, min vakre tenorrøst hadde omsider vekket ham. Etter litt intens zapping, landet jeg på "Daily Politics" - en direkte overføring fra dagens debatt fra Underhuset. Statsminister Gordon måtte forsvare hele regjeringens politikk mot opposisjonen. Det ble en oppvisning i retorisk talekunst. Vakkert. Mange britiske politiske gullkorn senere, er vi klar til å gå. Det er tidlig midt på dagen eller der omkring. Sms'ene begynnte å hagle inn. "Hva skjer?" "Hvor er dere?" Vi går bort fra kaien og opp til sentrum.

Mat, sa Keagan, Vi må ha mat. Jeg nikker samtykkende. Det lyder hult i magen. Etter en lang kveld med CL-fotball, karaoke og enda mer øl var kroppen i skral form. Selv om det er mye god mat i god drikke, så kvalifiserer vel ikke Carling Pils til den betegnelsen. Vi titter opp på den runde masten i sentrum, kikker på drosjene. kikker på EmCeDonald, kikker på Kongen over Burgerne og kikker på alle taxi'ene som venter i fremfor togstasjonen. Lokalt, Mabbutt, sa Keegan, lokal Fish'n Chips. Jeg bare nikker. Dette er Keegan på sitt dristigste. Kommer det krydder på maten eller har maten adresse fremmede strøk melder han pass.

Vi ramler skjelvende inn på puben, vis-a-vis togstasjonen. Menyen på krittavlen er ikke oppløftende, men de har da Fish'n Chips. Bestillingen blir effektuert, plutselig stod jeg der med 2 pils og hver vår barkrakk. Vi kikker ut vinduet, ser en grønnsakhandler med boden sin okkupere en stor del av gågaten. Som tatt ut av Eastenders. Eneste forskjellen var at boden blir kontinuerlig passert av Brannsupportere. Denne puben er da loslitt, kommenterte Keegan. Jeg nikket. Engelsk, sa jeg. Det er ikke bare lokalet som er loslitt, også klientellet, påpekte Keegan. Jeg kunne bare nikke til svar. Det er mer enn ett grått hår i lokalet, for å si det slik. Jeg luftet planer om postkort, ekte snailmail. Det hører med når man er ute på tur, sa jeg. Et synlig bevis på at man har vært i det store utland. Keegan nikker stille...

----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...