Min venn, sakte klinedans

Jeg heter Jan Jarstein og synger i danseband.
Er bartender i uka,
i et høl på Vål’enga,
Bandet og jeg trenger øve ikke lenger,
bare lever ombord i bandbussen alle helger.

Mitt liv på landeveien,
aldri alene, ofte ensom.
Et liv i sal og på scene,
Alltid for flere, kun jeg hører meg.

Timene går fort, sover for det meste.
Pissepause, røykepause,
Spisepause, drikkepause.
Vel fremme rigges det og det testes for lyd.
Stuper i dusjen, en shave og alt er en fryd.

Et gjennomsnittlig hotell, med stor dansehall.
Uten sceneskrekk, like antrekk.
Vante veteraner, show-bavianer..
Mørke jeans, dressjakker og hvite skjorter
Samme stive smil, vante fakter, anektdoter.

Et liv på hotellrom,
aldri alene, ofte ensom.
Et liv i sal og på scene,
Alltid for flere, kun jeg hører meg.

Vi begynner å spille, det er nesten tomt i lokalet.
Standardsanger og kjente vers,
Autopilot helt uten revers
Cecilie og venninnen, står i baren på skrå
Drikker hvitvin og titter på meg, et fesjå.

I første pausen kommer de bort, flørter og ler.
Kjøper pils, spiser ikke’no
ønsker seg en sang eller to.
Jeg nikker og smiler, jeg har sett dette før.
Kvelden er lang, utsiktene får meg i godt humør.

Et liv ved bardisken,
aldri alene, ofte ensom.
Et liv i sal og på scene,
Alltid for flere, kun jeg hører meg.

Cecilie hever sitt glass med vin og skåler.
Jeg blunker og flørter tilbake
En oppskrift, som til en kake.
Andre sett er tett og som vanlig, svett.
Nesten full sal og stemingen er jovial.

Cecilie klår på en fyr, danser tett og svett.
Hun gjør det lett og løye,
Stirrer meg dypt i mitt øye.
Han danser henne svett, hun er ennå ikke mett.
Sangen tar slutt, hun tar friminutt og han blir gutt.

Et liv bak mikrofonen,
aldri alene, ofte ensom.
Et liv i sal og på scene,
Alltid for flere, kun jeg hører meg.

I neste pause sitter Cecilie lett på mitt fang.
Frierne glir forbi uten sang,
de får vente til neste gang
Hun tar meg på pikken, later som ingenting.
Jeg smiler og ler, kjenner på litt stiv utvikling.

Cecilie spør meg forsiktig, om hvor jeg bor.
Forteller om livet på veien
bandbuss og hele greien
Bor du alene, egen seng, spør hun så kokett.
Vi deler, gutta er grei, vi kan ordne et rom lett.

Et liv som spillemann,
aldri alene, ofte ensom.
Et liv i sal og på scene,
Alltid for flere, kun jeg hører meg.

Jeg kysser Cecilie, smaker søtt og godt.
Hun hisser meg opp
Svett, må jeg si stopp.
Gitaristen blunker, pausen er historie.
Gir en klem, vips er Cecilie hos sine menn.

Dansegulvet er fullt, ståplass gir mult.
Noen kan, andre vil,
og noen får det ikke til.
Det er noen som ser på de som danser.
Baren er hjemmet til de som stanser.

Et liv som observatør,
aldri alene, ofte ensom.
Et liv i sal og på scene,
Alltid for flere, kun jeg hører meg.

Det er siste dans, min venn, sakte klinedans.
Dans uten språk, ikke stopp
Handling, kropp mot kropp
Det går rundt og rundt, hun ser kun meg.
Jeg synger, smiler og vet hvor hun er på vei.

Bandet presenteres, det klappes og det hoies.
Nachspiel vistnok på gang
og Cecilie vil ha sin sang.
Gutta ser og forstår, de vet hvordan det er fatt.
Bytter rom, alt etter som, det vil bli en lang natt.

Het sex etter nachspiel,
aldri alene, ofte ensom.
Et liv i sal og på scene,
Alltid for flere, kun jeg hører meg.

Inne på rommet er Cecilie glad og blid.
Kysser hett på hverandre.
Dette kan vi ikke forandre.
Kjolen faller først, ligger så uten truse.
Pikken står, jeg er kåt, viser ei sjenanse.

Det kjennes godt, pikken glir i bunn.
Så banker det på døren.
Hva faen, vet da søren ?
I døren står en man, en forlatt hanrei.
"Det er forloveden min du har pikken i..."

Tomme følelser etterpå,
aldri alene, ofte ensom.
Et liv i sal og på scene,
Alltid for flere, kun jeg hører meg.
----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...