Blod dras mot blod som sirener i natten.

Blod dras mot blod som sirener i natten.
Eller:
Som jeg sa, ting bare skjer.

Spider blåste i nesa.
- Jeg visste ikke at jeg hadde en bror.
- Jeg gjorde det. Jeg visste det. Jeg har alltid hatt lyst til å oppsøke deg. Men jeg ble distrahert. Du vet hvordan det er.
Tjukke-Charlie trakk på skuldrene.
- Ikke akkurat…
- Ting bare skjedde.
- Hvilke ting da?
- Ting. De bare skjedde. Det er det ting gjør. Ting skjer. Jeg kan ikke holde styr på alle tingene…
- Som for eksempel...?

Spider tok en stor slurk av vinen.
- Ok. Forrige gang jeg bestemte meg for at du og jeg skulle treffes... Jeg, vel, jeg brukte dager på å planlegge det. Jeg ville det skulle være perfekt. Jeg måtte planlegge hva jeg skulle ha på meg, hvor vi skulle møtes, når vi skulle møtes... Siden måtte jeg bestemme meg for hva jeg skulle si når vi traff hverandre. Jeg visste at møtet mellom to brødre som oss, vel, det har noe episk over seg, har det ikke?
Tjukke-Charlie bare så på Spider.
- Den mest seriøse måten å tilnærme meg situasjonen på, var å gjøre det med vers, et dikt. Men hvilken type vers? Poetisk, sødmefylt? Skulle jeg fremsi det som en rap? Skulle jeg deklamere det? Jeg mener, jeg ville da ikke hilse deg velkommen med en limerick! Så det måtte bli noe mørkt, et vers som var mektig, rytmisk og episk. Og så kom jeg på det. Den perfekte førstelinjen:
Blod dras mot blod som sirener i natten.

Det sier så mye. Jeg visste jeg ville være i stand til å alt inn i verset: mennesker som dør i bakgatene, svette og mareritt. Alt ville være der. Og så måtte jeg komme opp med den andre linjen og hele greia falt sammen. Det beste jeg kom opp med var dette :
Da-dam-da-dam-da-da-sort som katten.
- Hvem er Da-dam-da-dam-da-da?
- Det er ikke noen. De er bare der for å vise deg hvor ordene skulle vært. Men jeg kom ikke lenger enn det. Og jeg kunne da ikke møte deg med kun en førstelinje, noen Da-dam-da-dam-da-da og tre ord av et episk dikt? Det ville være å ikke vise deg den tilstrekkelige respekten du fortjener.
- Vel...
- Nettopp. Så jeg dro til Hawaii i stedet. Som jeg sa, ting bare skjer.



Sitatet er hentet fra "Anansi Boys" av Neil Gaiman.


----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...