Som en Brigadeer, dvs. en som bor på Brigade, er man medlem av klubben. Et must for oss beboere. Jeg er fortalt at dette kom med leiligheten. Jeg skal bare møte opp, vise frem kontrakten og så er jeg ”inne”. Ved inngangen til The Woodrose Club, må jeg forbi en taus vakt, samt en resepsjonist med plettfri dress, som i tillegg er utstyrt med et kritisk blikk.
- Hi Sir!
- Hi…
- Sir, are you a member here?
- No, but I live here.
- I see, Sir. You still need to be a member here, before you could use our fascillities… Sir.
- But I live here!
- You need a letter of intent, from the owner, Sir.
- What, I was told that…
- Sir, no. You need this letter, then you fill in the form, pay the deposit, hand in the photo and then you may use the club… Sir.
- Ok… I’m sorry about that, a glitch in the communication here. You’ll get your letter tomorrow.
- Fine Sir, thank you. See you tomorrow then, Sir.
- Bye.
Tre telefonsamtaler senere er jeg klar. En samtale til koordinatoren, en samtale til kontraktsmannen og en telefon til huseier. Kort tid etter var brevet er under konstruksjon. Jeg drar fra jobben med god samvittighet. Privatsjåføren svinger unna en ku med en kalv og kjører meg til en bedre restaurant, der jeg spiser og slapper av. Neste dag drar jeg på kontoret som vanlig. Ut på dagen får jeg beskjed om at brevet var levert klubben og at alt skulle være i orden. På vei hjem stopper jeg igjen innom klubben.
- Sir…
- Ah, yes - there was this form I should fill inn…
- Here it is, Sir… We have got the letter of intent, Sir.
- Good.
- Just fill in the blanks, Sir.
- Right, and here’s mine photo to go along with it.
Jeg skriver og skriver. Fullt navn og adresse. Firmaadresse. Telefonnummer. Epostadresser. Sjekker med kontoret på telefon. Sjemaet er nesten utfyllt, da jeg kommer til nest siste punkt. Marriage Aniversary. Bryllups jubileum. Jeg har jo kjæreste. Og hun skal hit en tur. Men vi er ikke gift, akkurat. Da slår det meg, menn som meg er gift i India. Punktum. Og kjærester som bor fast her i komplekset, er ikke lov. Tankene raser fort. Jeg tar en beslutning.
- So, I got married last year….
- Yes, Sir.
- Then I’ll fill inn 1, there then?
- Yes, Sir, and the name and the birthdate of your wife, on the other side of the form, please.
- Okay, I’ll do that.
- Ain’t she here?
- No, she’ll be coming down later on.
- And her photo, Sir?
- I don’t carry that with me, I’m sorry.
- Ah, don’t worry Sir. Just hand in a photo of her when she’s arriving here and we’ll fix her a membershipcard instantly.
- Thank you.
Jeg setter punktum og skriver under. Leverer fra meg arket og ser på resepsjonisten.
- It will be approx. 10 working days, Sir.
- Ok, you’ll send me an email then.
- We will, Sir, we will.
- Thank you.
- There is just one small detail, Sir, the club fee…
- Yes?
- 5000 rupees, please.
- Do you accept VISA?
- Certainly, Sir.
Jeg drar kort og taster kode. Skriver under, selv om det ikke er nødvendig. Nikker farvel. I det jeg går ut døren slår det meg. Jeg har akkurat giftet meg. Bruden var ikke tilstede da dette ble fastslått. Jeg bare håper hun liker tanken som min Mrs.
----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...
28.01.2009
150 rupees and you’ll go outside the queue.
Køen øker farten ned bakken, men vi slakker av. Vi svinger av Chord Road. Vi tar en ekstra stor sving rundt kua i oppkjørselen. Det er Republic Day, det er solformørkning kl 14:30 og vi skal i tempelet. Nærmere bestemt ISCKON Tempelet i Bengaluru.
Jeg er ennå i India. Nok et tempel. Inderne har mange tempel. Og de vil vise meg alle sammen. Som om alle nordmenn bare skulle vise frem kirker, når vi har sightseeing i Norge.
Sola skinner. Og jeg svetter. Sikkerheten er som i Belfast eller på hvilken som helst flyplass. Det tar tid. Vi får betalt for bilen. Siden blir vi loset opp til parkeringsplassen. Overalt er det folk og alle snegler seg fremover. Sola skinner kanskje enda sterkere her oppe på tempelhøyden, det er varmt på gata, brosteinene gløder og vi skal gå barbeint inn i tempelet fra parkeringsplassen.
hare krishna hare krishna
krishna krishna hare hare
hare rama hare rama
rama rama hare hare
Høytalerene synger sitt eldgamle mantra. Vi deponerer sandalene i bilen og begir oss ut på vandring. Vi følger skiltene og kommer inn i køen. Munken som kontrollerer massene ser på oss.
- 150 rupees and you’ll go outside the queue.
- It will save us a half’an hour at least.
- 150 rupees, you said?
- Yes…
Jeg betaler og vi får en diger gul lapp I hånden. Munken kremter høyt.
- Keep this ticket visible at all times!
- Thank you.
hare krishna hare krishna
krishna krishna hare hare
hare rama hare rama
rama rama hare hare
Vakter geleider oss inn I slusesystemet. Vår sluse går utenom alle de andre troende. Vi spaserer rett frem til den første tempel avsatsen. Det er ikke bare å stige frem for Krishna. Vi må nærme oss med forsiktighet. Vi glir rundt køen og stiger frem for Lakshmi. En juvelprydet guddom. Køen er tett og bønnene er mange. Andre passholdere ber intenst. Noen legger seg flatt på bakken og ber. Andre tråkker over de som ligger. Den gemene hopen står som sild i tønne.
Ut, rundt og bak igjen. Neste nivå. Nå er det Shrivanesi sin tur. Samme prosedyre. Inn, rundt, kort øyeblikk med respekt fremfor statuen som er utsmykket med edelstener i alle farger og varianter. Den gemene hopen presser ennå på. Men det er på den andre siden av gjerdet. Vi gjør oss ferdig med forberedende og går opp trappen mot hoved-templelet. Der venter Krishna.
hare krishna hare krishna
krishna krishna hare hare
hare rama hare rama
rama rama hare hare
ISCKON Tempelet er digert. Også denne gangen slipper vi utenom køen. ISCKON er en forkortelse for The International Society for Krishna Consciousness. Det hele startet i 1966 av Srila Prabhupada. ISKCON samfunnet har 7 målsetninger:
a) Spre åndelig kunnskap
b) Fremme kunnskap om Krishna
c) Fremme samvær mellom medlemmene
d) Lære og verne om Sanskrit bevegelsen
e) Bygge Tempel for medlemmene og samfunnet ellers
f) Fremme et enklere og mer naturlig liv.
g) Publisere og utgi aviser, blader, bøker og andre utgivelser.
I tillegg har en Hare Krishna Munk har 4 pålegg:
I) Ikke spis kjøtt, fisk eller egg
II) Ikke å ha ulovlig sex
III) Ingen gambling
IV) Ingen forgiftning(inkluderer alkohol, tobakk, koffein osv.)
Det er denne gjengen som sender ut Hare Krishna Munkene. I London virker de bare malplassert. Her… Er det troende på alle bauger og kanter. Her er de i sitt rette element.
Vi blir loset frem til det store alteret og tatt imot av en munk. Vi legger hendene våre på en skål med blomsterskudd og han spør hva vi heter. Vi sier navnene og han gjentar de, mens vi holder hendene over blomsterskuddene. Siden blir vi vist til en plass på en sivmatte. Puljen før oss, er i gang fremfor alteret. Etter en liten stund vinker munken på oss igjen. Det er vår tur.
Vi kommer frem for det alteret. Her er Krishna som barn, Krishna som nygift og Krishna som voksen. Gull, edelstener og diamanter skinner overalt. Luften er tung av røkelse. Vår munk gir skålen med blomsterskudd til Munken ved alteret. Han ser ut over gruppen og begynner å be. Det er på sanskrit og han er veldig intens. Han løfter blomsterskuddene over den hellige ilden og velsigner de. De troende ber til hver av statuene. Etter at bønnen er ferdig, blir vi loset forbi alteret.
På den andre siden av alteret, får vi hvert vårt blomsterskudd fra skålen. Vi holder hånden over den hellige flammen og ånder inn røyken. Vi får også hver vår skål med Prasadam, Indiske søtsaker. Showet er over, og vi begir oss mot utgangen. Akkurat her stopper vår; gå-frem-for-køen-lapp. Inn i den gemene hopen.
hare krishna hare krishna
krishna krishna hare hare
hare rama hare rama
rama rama hare hare
Over alt henger det skilt ”Be aware of pickpockets”. Jeg legger begge hendene over lommebok og kredittkort mens jeg subber meg bortover gulvet. Her har virkelig norske kollektsamlere noe å lære. På hver eneste strategisk punkt var det en beholder hvor man kunne gi offer.
Etter vi hadde kommet ut at den store hallen med alteret, gikk vi forbi en rad astrologer. De skulle også ha betalt. Så gikk vi forbi en stor bokhandel, der skulle de også ha betalt. Akkurat i det vi rundet hjørnet, tar den engelske bokhandler-munken tak i meg og vil selge meg bøker. Mange bøker. Han er intens, men jeg takker høflig nei og får et par hefter som trøstepremie.
Videre ned gangen går vi forbi en utstilling hvor man kan donere penger, vi går forbi to munker som svarer på spørsmål om livet for penger. Når vi kommer ut i gangen går vi igjennom diverse boder som selger klær, gudestatuer, gudebilder, altere, mat, drikke og andre artefakter. Etter å ha kjempet seg igjennom dette kommer vi til den siste trappen. Her står alle som sild i tønne og alle presser seg fremover.
hare krishna hare krishna
krishna krishna hare hare
hare rama hare rama
rama rama hare hare
Jeg tråkker i en melkeskvett og holder på å dra hele køen med meg, men jeg gjenvinner balansen. Sakte går det fremover. Jeg ser hva iveren gjelder. Tre munker deler ut små porsjoner av en gul grøt. Og alle skal ha sitt. Nå. Med en gang. Til sist får også jeg min porsjon. Gul semulegrynsgrøt. Søt. Jeg spiser litt og lar resten gå.
Vel ute møter vi 4 nonner og en prest. De skal visst nok på et økumenisk besøk til ISKCON tempelet. Er det ikke rart hvordan de som er religiøst opptatte besøker hverandre sine helligdommer? Som for å gardere seg? Kanskje min religion ikke er greia likevel? Ennå er sola varm og asfalten er enda mer nådeløs enn sist. Vi går stille mot bilen.
hare krishna hare krishna
krishna krishna hare hare
hare rama hare rama
rama rama hare hare
----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...
Jeg er ennå i India. Nok et tempel. Inderne har mange tempel. Og de vil vise meg alle sammen. Som om alle nordmenn bare skulle vise frem kirker, når vi har sightseeing i Norge.
Sola skinner. Og jeg svetter. Sikkerheten er som i Belfast eller på hvilken som helst flyplass. Det tar tid. Vi får betalt for bilen. Siden blir vi loset opp til parkeringsplassen. Overalt er det folk og alle snegler seg fremover. Sola skinner kanskje enda sterkere her oppe på tempelhøyden, det er varmt på gata, brosteinene gløder og vi skal gå barbeint inn i tempelet fra parkeringsplassen.
hare krishna hare krishna
krishna krishna hare hare
hare rama hare rama
rama rama hare hare
Høytalerene synger sitt eldgamle mantra. Vi deponerer sandalene i bilen og begir oss ut på vandring. Vi følger skiltene og kommer inn i køen. Munken som kontrollerer massene ser på oss.
- 150 rupees and you’ll go outside the queue.
- It will save us a half’an hour at least.
- 150 rupees, you said?
- Yes…
Jeg betaler og vi får en diger gul lapp I hånden. Munken kremter høyt.
- Keep this ticket visible at all times!
- Thank you.
hare krishna hare krishna
krishna krishna hare hare
hare rama hare rama
rama rama hare hare
Vakter geleider oss inn I slusesystemet. Vår sluse går utenom alle de andre troende. Vi spaserer rett frem til den første tempel avsatsen. Det er ikke bare å stige frem for Krishna. Vi må nærme oss med forsiktighet. Vi glir rundt køen og stiger frem for Lakshmi. En juvelprydet guddom. Køen er tett og bønnene er mange. Andre passholdere ber intenst. Noen legger seg flatt på bakken og ber. Andre tråkker over de som ligger. Den gemene hopen står som sild i tønne.
Ut, rundt og bak igjen. Neste nivå. Nå er det Shrivanesi sin tur. Samme prosedyre. Inn, rundt, kort øyeblikk med respekt fremfor statuen som er utsmykket med edelstener i alle farger og varianter. Den gemene hopen presser ennå på. Men det er på den andre siden av gjerdet. Vi gjør oss ferdig med forberedende og går opp trappen mot hoved-templelet. Der venter Krishna.
hare krishna hare krishna
krishna krishna hare hare
hare rama hare rama
rama rama hare hare
ISCKON Tempelet er digert. Også denne gangen slipper vi utenom køen. ISCKON er en forkortelse for The International Society for Krishna Consciousness. Det hele startet i 1966 av Srila Prabhupada. ISKCON samfunnet har 7 målsetninger:
a) Spre åndelig kunnskap
b) Fremme kunnskap om Krishna
c) Fremme samvær mellom medlemmene
d) Lære og verne om Sanskrit bevegelsen
e) Bygge Tempel for medlemmene og samfunnet ellers
f) Fremme et enklere og mer naturlig liv.
g) Publisere og utgi aviser, blader, bøker og andre utgivelser.
I tillegg har en Hare Krishna Munk har 4 pålegg:
I) Ikke spis kjøtt, fisk eller egg
II) Ikke å ha ulovlig sex
III) Ingen gambling
IV) Ingen forgiftning(inkluderer alkohol, tobakk, koffein osv.)
Det er denne gjengen som sender ut Hare Krishna Munkene. I London virker de bare malplassert. Her… Er det troende på alle bauger og kanter. Her er de i sitt rette element.
Vi blir loset frem til det store alteret og tatt imot av en munk. Vi legger hendene våre på en skål med blomsterskudd og han spør hva vi heter. Vi sier navnene og han gjentar de, mens vi holder hendene over blomsterskuddene. Siden blir vi vist til en plass på en sivmatte. Puljen før oss, er i gang fremfor alteret. Etter en liten stund vinker munken på oss igjen. Det er vår tur.
Vi kommer frem for det alteret. Her er Krishna som barn, Krishna som nygift og Krishna som voksen. Gull, edelstener og diamanter skinner overalt. Luften er tung av røkelse. Vår munk gir skålen med blomsterskudd til Munken ved alteret. Han ser ut over gruppen og begynner å be. Det er på sanskrit og han er veldig intens. Han løfter blomsterskuddene over den hellige ilden og velsigner de. De troende ber til hver av statuene. Etter at bønnen er ferdig, blir vi loset forbi alteret.
På den andre siden av alteret, får vi hvert vårt blomsterskudd fra skålen. Vi holder hånden over den hellige flammen og ånder inn røyken. Vi får også hver vår skål med Prasadam, Indiske søtsaker. Showet er over, og vi begir oss mot utgangen. Akkurat her stopper vår; gå-frem-for-køen-lapp. Inn i den gemene hopen.
hare krishna hare krishna
krishna krishna hare hare
hare rama hare rama
rama rama hare hare
Over alt henger det skilt ”Be aware of pickpockets”. Jeg legger begge hendene over lommebok og kredittkort mens jeg subber meg bortover gulvet. Her har virkelig norske kollektsamlere noe å lære. På hver eneste strategisk punkt var det en beholder hvor man kunne gi offer.
Etter vi hadde kommet ut at den store hallen med alteret, gikk vi forbi en rad astrologer. De skulle også ha betalt. Så gikk vi forbi en stor bokhandel, der skulle de også ha betalt. Akkurat i det vi rundet hjørnet, tar den engelske bokhandler-munken tak i meg og vil selge meg bøker. Mange bøker. Han er intens, men jeg takker høflig nei og får et par hefter som trøstepremie.
Videre ned gangen går vi forbi en utstilling hvor man kan donere penger, vi går forbi to munker som svarer på spørsmål om livet for penger. Når vi kommer ut i gangen går vi igjennom diverse boder som selger klær, gudestatuer, gudebilder, altere, mat, drikke og andre artefakter. Etter å ha kjempet seg igjennom dette kommer vi til den siste trappen. Her står alle som sild i tønne og alle presser seg fremover.
hare krishna hare krishna
krishna krishna hare hare
hare rama hare rama
rama rama hare hare
Jeg tråkker i en melkeskvett og holder på å dra hele køen med meg, men jeg gjenvinner balansen. Sakte går det fremover. Jeg ser hva iveren gjelder. Tre munker deler ut små porsjoner av en gul grøt. Og alle skal ha sitt. Nå. Med en gang. Til sist får også jeg min porsjon. Gul semulegrynsgrøt. Søt. Jeg spiser litt og lar resten gå.
Vel ute møter vi 4 nonner og en prest. De skal visst nok på et økumenisk besøk til ISKCON tempelet. Er det ikke rart hvordan de som er religiøst opptatte besøker hverandre sine helligdommer? Som for å gardere seg? Kanskje min religion ikke er greia likevel? Ennå er sola varm og asfalten er enda mer nådeløs enn sist. Vi går stille mot bilen.
hare krishna hare krishna
krishna krishna hare hare
hare rama hare rama
rama rama hare hare
----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...
˙˙˙ʇǝuɐןd ǝɥʇ ɟo ǝpıs ɹǝɥʇo ǝɥʇ uo
¡ ǝɹɐɔ ǝʞɐʇ
(-؛ pǝןǝǝʞ uǝʌǝ ɯ,ן uǝɥʍ ʍouʞ noʎ ʇǝן ןן,ן ˙˙˙uʍop ǝpıs dn pǝuɹnʇ ǝʌɐɥ sɹǝʇʇǝן ʎɯ ןןɐ 'ʎɐpoʇ ˙˙˙os ˙ʍǝıʌ ɟo ʇuıod ɹnoʎ ɯoɹɟ 'pןɹoʍ ǝɥʇ ɟo ǝpıs ɹǝɥʇo ǝɥʇ uo ʎןʇuǝɹɹnɔ ɯ,ן ' ıɥ
----------------------------------------------
˙˙˙suoıʇɐnʇıs ɹo suoıʇsǝnb oʇ ǝsuodsǝɹ ʇsɹıɟ ɹnoʎ sǝɯıʇǝɯos ǝɹɐ ʇɐɥʇ sʇɥƃnoɥʇ pıdnʇs / ןıʌǝ ǝɥʇ pnoן ʇno ƃuıʎɐs ɯoɹɟ noʎ sdǝǝʞ ʇɐɥʇ uıɐɹq ɹnoʎ ɟo ʇɹɐd ǝɥʇ
:ǝıןɐoƃ ןɐʇuǝɯ
(-؛ pǝןǝǝʞ uǝʌǝ ɯ,ן uǝɥʍ ʍouʞ noʎ ʇǝן ןן,ן ˙˙˙uʍop ǝpıs dn pǝuɹnʇ ǝʌɐɥ sɹǝʇʇǝן ʎɯ ןןɐ 'ʎɐpoʇ ˙˙˙os ˙ʍǝıʌ ɟo ʇuıod ɹnoʎ ɯoɹɟ 'pןɹoʍ ǝɥʇ ɟo ǝpıs ɹǝɥʇo ǝɥʇ uo ʎןʇuǝɹɹnɔ ɯ,ן ' ıɥ
----------------------------------------------
˙˙˙suoıʇɐnʇıs ɹo suoıʇsǝnb oʇ ǝsuodsǝɹ ʇsɹıɟ ɹnoʎ sǝɯıʇǝɯos ǝɹɐ ʇɐɥʇ sʇɥƃnoɥʇ pıdnʇs / ןıʌǝ ǝɥʇ pnoן ʇno ƃuıʎɐs ɯoɹɟ noʎ sdǝǝʞ ʇɐɥʇ uıɐɹq ɹnoʎ ɟo ʇɹɐd ǝɥʇ
:ǝıןɐoƃ ןɐʇuǝɯ
26.01.2009
The Men's Parlour in Kothnur Road.
Skiltet er blått og lyder ”Men’s Parlour”. Jeg har nettopp kommet ut av Spencers, det onde søskenbarnet til Marks&Spencer i India og kjenner håret blafre ned over ørene. Ok, dette er kanskje fort gjort. Klippe-klippe-klippe. Jeg gir privatsjåføren varene, går ut i veien, dukker unna 3 motorsykler, en sort sliten ku, en bil og 4 sykler. Vips så er jeg over gata.
Inngangsdøren er av glass, fullstendig dekorert av et utall mustasjepregede menn, med et særdeles stort utvalg av frisyrer. Jeg åpner døren og finner to store sofaer rett innen for døren. Der sitter en far og sønn, en hip ung mann med modellklipp og en krølltopp med briller. Jeg setter meg ned og venter. Alle venter. De to frisørene klipper henholdsvis en forretningsmann nærmest sofaen og en ung mann lengst unna.
Det blir sagt lite. De få ordene som faller er på Kannanda, det lokale språket. Rommet domineres av lyden av saksene. Kam og saks. Svisj-Svish-Svisj. Sorte hår faller ned på det hvite forkleet. Saks og kam. Jeg tar opp Times Of India, leser om Cricket og fotball. Skotter opp. Ser hvordan frisørene arbeider. Når den ene er ferdig, nikker frisøren til nestemann i sofaen. Og denne tar raskt plass i stolen. Jeg ser de betaler, får en viss ide om hva prisen er.
En mann tar plass i frisørstolen, ny mann kommer inn døren. Jeg er neste og begge sofaene er fulle. Frisøren nikker til meg. Stille setter han på meg forkleet.
- How do you want it, saiah?
- Short on the sides, short on the back and some length on the top.
- Ok, ok, ok, saiah.
Frisøren er kortere enn meg, selv når jeg sitter. Så jeg setter meg langt frem på stolen og lener meg bakover, slik hodet kommer litt lavere. Først den sedvanlige sprayen med vann, siden kam og saks. Han klipper og klipper. På sidene, bak og tilbake på sidene igjen. Går rundt meg og kikker. Tar mål og klipper litt igjen. Til sist tynner han ut på toppen. Og tar kun noen få centimeter. Han nikker og går rundt meg. Det er da det skjer.
Han tar frem barberkniven, jeg ser den bare i øyekroken. Han drar over bladet med læret. Jeg sitter helt stille. Frisøren begynner å trimme hårkanten med barberkniven. Ratsj-ratsj-ratsj. Lyden er krystallklar. Rundt ørene. Ratsj. I nakken. Ratsj. På kinnet. Hele tiden kjenner jeg den skarpe eggen mot huden. Jeg beveger meg ikke en millimeter.
Kniveggen forsvinner og igjen sjekker han jobben han har gjort. Plutselig begynner han å kna hodebunnen, hardt og bestemt. Rufser til håret. Knar og klapser. En kraftig massasje. Hodet vugger fra side til side under behandlingen. Etter noen minutter stanser han og strekker seg opp etter børsten. Og talkum, selvfølgelig. En stor dash med talkum havner i håret mitt. Det børstes etter alle kunstens regler, til sist er han fornøyd og nikker til meg. Jeg ser på speilbildet, den gamle meg titter tilbake.
Jeg nikker tilbake og reiser meg.
- How much do you want, then?
- 40 rupees, saiah.
Jeg tar frem lommeboken og gir ham pengene. Fornøyd går jeg ut døren. Krysser gata og setter meg inn i bilen.
- Now, lets go to Doddaballapur.
----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...
Inngangsdøren er av glass, fullstendig dekorert av et utall mustasjepregede menn, med et særdeles stort utvalg av frisyrer. Jeg åpner døren og finner to store sofaer rett innen for døren. Der sitter en far og sønn, en hip ung mann med modellklipp og en krølltopp med briller. Jeg setter meg ned og venter. Alle venter. De to frisørene klipper henholdsvis en forretningsmann nærmest sofaen og en ung mann lengst unna.
Det blir sagt lite. De få ordene som faller er på Kannanda, det lokale språket. Rommet domineres av lyden av saksene. Kam og saks. Svisj-Svish-Svisj. Sorte hår faller ned på det hvite forkleet. Saks og kam. Jeg tar opp Times Of India, leser om Cricket og fotball. Skotter opp. Ser hvordan frisørene arbeider. Når den ene er ferdig, nikker frisøren til nestemann i sofaen. Og denne tar raskt plass i stolen. Jeg ser de betaler, får en viss ide om hva prisen er.
En mann tar plass i frisørstolen, ny mann kommer inn døren. Jeg er neste og begge sofaene er fulle. Frisøren nikker til meg. Stille setter han på meg forkleet.
- How do you want it, saiah?
- Short on the sides, short on the back and some length on the top.
- Ok, ok, ok, saiah.
Frisøren er kortere enn meg, selv når jeg sitter. Så jeg setter meg langt frem på stolen og lener meg bakover, slik hodet kommer litt lavere. Først den sedvanlige sprayen med vann, siden kam og saks. Han klipper og klipper. På sidene, bak og tilbake på sidene igjen. Går rundt meg og kikker. Tar mål og klipper litt igjen. Til sist tynner han ut på toppen. Og tar kun noen få centimeter. Han nikker og går rundt meg. Det er da det skjer.
Han tar frem barberkniven, jeg ser den bare i øyekroken. Han drar over bladet med læret. Jeg sitter helt stille. Frisøren begynner å trimme hårkanten med barberkniven. Ratsj-ratsj-ratsj. Lyden er krystallklar. Rundt ørene. Ratsj. I nakken. Ratsj. På kinnet. Hele tiden kjenner jeg den skarpe eggen mot huden. Jeg beveger meg ikke en millimeter.
Kniveggen forsvinner og igjen sjekker han jobben han har gjort. Plutselig begynner han å kna hodebunnen, hardt og bestemt. Rufser til håret. Knar og klapser. En kraftig massasje. Hodet vugger fra side til side under behandlingen. Etter noen minutter stanser han og strekker seg opp etter børsten. Og talkum, selvfølgelig. En stor dash med talkum havner i håret mitt. Det børstes etter alle kunstens regler, til sist er han fornøyd og nikker til meg. Jeg ser på speilbildet, den gamle meg titter tilbake.
Jeg nikker tilbake og reiser meg.
- How much do you want, then?
- 40 rupees, saiah.
Jeg tar frem lommeboken og gir ham pengene. Fornøyd går jeg ut døren. Krysser gata og setter meg inn i bilen.
- Now, lets go to Doddaballapur.
----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...
24.01.2009
Sir, on the 13'th floor
Klokken er så vidt åtte og jeg ser ut over landskapet. Jeg drikker kaffe og har det bra. En tett smog ligger over de lave husene under meg. Jeg lukter brent ved og kull, som om jeg skulle vært i et enkelt strøk i London. Like ved ligger det et skogholt, røyken ligger kanskje enda tettere der også. Det må være bålene til menneskene som bor der nede som lager dette røykteppet. En blanding av bål for å holde varmen og ildsteder hvor man lager sin frokost. Nede på veien, mellom motorsykler og scootere, ser jeg et par kyr.
Jeg bor i 14 etasje, aka 13’th floor. Og ser langt. Det lukter ikke kull inne i min leilighet. Det er bare utenfor. Jeg har et fullt utstyrt kjøkken, noen soverom, stor stue, et par verandaer, hushjelp, privatsjåfør og vaskeritjeneste. Jeg har det nesten som hjemme, med andre ord. De ville også at jeg skulle knytte til meg en kokk. Jeg syntes det ville bli så rart å ha en fremmed gå rundt der jeg bor, uten at jeg skulle ha noe forhold til ham, så jeg takket nei. Kaffen min er varm ennå.
De syntes det var litt merkelig, men jeg kan da spise på klubben eller bestille mat hjem fra en kokk. Alt er mulig. Alt hva Sir ønsker seg. Klubben ja. Der finner jeg bibliotek, bokhandel, kaffebar, pub og restaurant. Samt treningssenter med basseng, spa og damp sauna. Samlet, er dette luksus. Jeg fornekter ikke det. Men hver for seg, ville alt dette falt igjennom hjemme.
Jeg ser på nyhetene. Snøen som laver ned i Oslo og ObamaMania. Det er varmt her og morgensolen blender meg litt, så jeg ser ikke klart. Men nå er kaffekoppen er tom. Dere får ha meg unnskyldt, jeg har en avtale i klubben og må stikke. Snakkes
----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...
Jeg bor i 14 etasje, aka 13’th floor. Og ser langt. Det lukter ikke kull inne i min leilighet. Det er bare utenfor. Jeg har et fullt utstyrt kjøkken, noen soverom, stor stue, et par verandaer, hushjelp, privatsjåfør og vaskeritjeneste. Jeg har det nesten som hjemme, med andre ord. De ville også at jeg skulle knytte til meg en kokk. Jeg syntes det ville bli så rart å ha en fremmed gå rundt der jeg bor, uten at jeg skulle ha noe forhold til ham, så jeg takket nei. Kaffen min er varm ennå.
De syntes det var litt merkelig, men jeg kan da spise på klubben eller bestille mat hjem fra en kokk. Alt er mulig. Alt hva Sir ønsker seg. Klubben ja. Der finner jeg bibliotek, bokhandel, kaffebar, pub og restaurant. Samt treningssenter med basseng, spa og damp sauna. Samlet, er dette luksus. Jeg fornekter ikke det. Men hver for seg, ville alt dette falt igjennom hjemme.
Jeg ser på nyhetene. Snøen som laver ned i Oslo og ObamaMania. Det er varmt her og morgensolen blender meg litt, så jeg ser ikke klart. Men nå er kaffekoppen er tom. Dere får ha meg unnskyldt, jeg har en avtale i klubben og må stikke. Snakkes
----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...
Abonner på:
Innlegg (Atom)
