The Men's Parlour in Kothnur Road.

Skiltet er blått og lyder ”Men’s Parlour”. Jeg har nettopp kommet ut av Spencers, det onde søskenbarnet til Marks&Spencer i India og kjenner håret blafre ned over ørene. Ok, dette er kanskje fort gjort. Klippe-klippe-klippe. Jeg gir privatsjåføren varene, går ut i veien, dukker unna 3 motorsykler, en sort sliten ku, en bil og 4 sykler. Vips så er jeg over gata.

Inngangsdøren er av glass, fullstendig dekorert av et utall mustasjepregede menn, med et særdeles stort utvalg av frisyrer. Jeg åpner døren og finner to store sofaer rett innen for døren. Der sitter en far og sønn, en hip ung mann med modellklipp og en krølltopp med briller. Jeg setter meg ned og venter. Alle venter. De to frisørene klipper henholdsvis en forretningsmann nærmest sofaen og en ung mann lengst unna.

Det blir sagt lite. De få ordene som faller er på Kannanda, det lokale språket. Rommet domineres av lyden av saksene. Kam og saks. Svisj-Svish-Svisj. Sorte hår faller ned på det hvite forkleet. Saks og kam. Jeg tar opp Times Of India, leser om Cricket og fotball. Skotter opp. Ser hvordan frisørene arbeider. Når den ene er ferdig, nikker frisøren til nestemann i sofaen. Og denne tar raskt plass i stolen. Jeg ser de betaler, får en viss ide om hva prisen er.

En mann tar plass i frisørstolen, ny mann kommer inn døren. Jeg er neste og begge sofaene er fulle. Frisøren nikker til meg. Stille setter han på meg forkleet.
- How do you want it, saiah?
- Short on the sides, short on the back and some length on the top.
- Ok, ok, ok, saiah.

Frisøren er kortere enn meg, selv når jeg sitter. Så jeg setter meg langt frem på stolen og lener meg bakover, slik hodet kommer litt lavere. Først den sedvanlige sprayen med vann, siden kam og saks. Han klipper og klipper. På sidene, bak og tilbake på sidene igjen. Går rundt meg og kikker. Tar mål og klipper litt igjen. Til sist tynner han ut på toppen. Og tar kun noen få centimeter. Han nikker og går rundt meg. Det er da det skjer.

Han tar frem barberkniven, jeg ser den bare i øyekroken. Han drar over bladet med læret. Jeg sitter helt stille. Frisøren begynner å trimme hårkanten med barberkniven. Ratsj-ratsj-ratsj. Lyden er krystallklar. Rundt ørene. Ratsj. I nakken. Ratsj. På kinnet. Hele tiden kjenner jeg den skarpe eggen mot huden. Jeg beveger meg ikke en millimeter.

Kniveggen forsvinner og igjen sjekker han jobben han har gjort. Plutselig begynner han å kna hodebunnen, hardt og bestemt. Rufser til håret. Knar og klapser. En kraftig massasje. Hodet vugger fra side til side under behandlingen. Etter noen minutter stanser han og strekker seg opp etter børsten. Og talkum, selvfølgelig. En stor dash med talkum havner i håret mitt. Det børstes etter alle kunstens regler, til sist er han fornøyd og nikker til meg. Jeg ser på speilbildet, den gamle meg titter tilbake.

Jeg nikker tilbake og reiser meg.
- How much do you want, then?
- 40 rupees, saiah.
Jeg tar frem lommeboken og gir ham pengene. Fornøyd går jeg ut døren. Krysser gata og setter meg inn i bilen.
- Now, lets go to Doddaballapur.

----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...