28.01.2009

150 rupees and you’ll go outside the queue.

Køen øker farten ned bakken, men vi slakker av. Vi svinger av Chord Road. Vi tar en ekstra stor sving rundt kua i oppkjørselen. Det er Republic Day, det er solformørkning kl 14:30 og vi skal i tempelet. Nærmere bestemt ISCKON Tempelet i Bengaluru.

Jeg er ennå i India. Nok et tempel. Inderne har mange tempel. Og de vil vise meg alle sammen. Som om alle nordmenn bare skulle vise frem kirker, når vi har sightseeing i Norge.

Sola skinner. Og jeg svetter. Sikkerheten er som i Belfast eller på hvilken som helst flyplass. Det tar tid. Vi får betalt for bilen. Siden blir vi loset opp til parkeringsplassen. Overalt er det folk og alle snegler seg fremover. Sola skinner kanskje enda sterkere her oppe på tempelhøyden, det er varmt på gata, brosteinene gløder og vi skal gå barbeint inn i tempelet fra parkeringsplassen.

hare krishna hare krishna
krishna krishna hare hare
hare rama hare rama
rama rama hare hare


Høytalerene synger sitt eldgamle mantra. Vi deponerer sandalene i bilen og begir oss ut på vandring. Vi følger skiltene og kommer inn i køen. Munken som kontrollerer massene ser på oss.
- 150 rupees and you’ll go outside the queue.
- It will save us a half’an hour at least.
- 150 rupees, you said?
- Yes…
Jeg betaler og vi får en diger gul lapp I hånden. Munken kremter høyt.
- Keep this ticket visible at all times!
- Thank you.

hare krishna hare krishna
krishna krishna hare hare
hare rama hare rama
rama rama hare hare


Vakter geleider oss inn I slusesystemet. Vår sluse går utenom alle de andre troende. Vi spaserer rett frem til den første tempel avsatsen. Det er ikke bare å stige frem for Krishna. Vi må nærme oss med forsiktighet. Vi glir rundt køen og stiger frem for Lakshmi. En juvelprydet guddom. Køen er tett og bønnene er mange. Andre passholdere ber intenst. Noen legger seg flatt på bakken og ber. Andre tråkker over de som ligger. Den gemene hopen står som sild i tønne.

Ut, rundt og bak igjen. Neste nivå. Nå er det Shrivanesi sin tur. Samme prosedyre. Inn, rundt, kort øyeblikk med respekt fremfor statuen som er utsmykket med edelstener i alle farger og varianter. Den gemene hopen presser ennå på. Men det er på den andre siden av gjerdet. Vi gjør oss ferdig med forberedende og går opp trappen mot hoved-templelet. Der venter Krishna.

hare krishna hare krishna
krishna krishna hare hare
hare rama hare rama
rama rama hare hare


ISCKON Tempelet er digert. Også denne gangen slipper vi utenom køen. ISCKON er en forkortelse for The International Society for Krishna Consciousness. Det hele startet i 1966 av Srila Prabhupada. ISKCON samfunnet har 7 målsetninger:
a) Spre åndelig kunnskap
b) Fremme kunnskap om Krishna
c) Fremme samvær mellom medlemmene
d) Lære og verne om Sanskrit bevegelsen
e) Bygge Tempel for medlemmene og samfunnet ellers
f) Fremme et enklere og mer naturlig liv.
g) Publisere og utgi aviser, blader, bøker og andre utgivelser.

I tillegg har en Hare Krishna Munk har 4 pålegg:
I) Ikke spis kjøtt, fisk eller egg
II) Ikke å ha ulovlig sex
III) Ingen gambling
IV) Ingen forgiftning(inkluderer alkohol, tobakk, koffein osv.)

Det er denne gjengen som sender ut Hare Krishna Munkene. I London virker de bare malplassert. Her… Er det troende på alle bauger og kanter. Her er de i sitt rette element.

Vi blir loset frem til det store alteret og tatt imot av en munk. Vi legger hendene våre på en skål med blomsterskudd og han spør hva vi heter. Vi sier navnene og han gjentar de, mens vi holder hendene over blomsterskuddene. Siden blir vi vist til en plass på en sivmatte. Puljen før oss, er i gang fremfor alteret. Etter en liten stund vinker munken på oss igjen. Det er vår tur.

Vi kommer frem for det alteret. Her er Krishna som barn, Krishna som nygift og Krishna som voksen. Gull, edelstener og diamanter skinner overalt. Luften er tung av røkelse. Vår munk gir skålen med blomsterskudd til Munken ved alteret. Han ser ut over gruppen og begynner å be. Det er på sanskrit og han er veldig intens. Han løfter blomsterskuddene over den hellige ilden og velsigner de. De troende ber til hver av statuene. Etter at bønnen er ferdig, blir vi loset forbi alteret.

På den andre siden av alteret, får vi hvert vårt blomsterskudd fra skålen. Vi holder hånden over den hellige flammen og ånder inn røyken. Vi får også hver vår skål med Prasadam, Indiske søtsaker. Showet er over, og vi begir oss mot utgangen. Akkurat her stopper vår; gå-frem-for-køen-lapp. Inn i den gemene hopen.

hare krishna hare krishna
krishna krishna hare hare
hare rama hare rama
rama rama hare hare


Over alt henger det skilt ”Be aware of pickpockets”. Jeg legger begge hendene over lommebok og kredittkort mens jeg subber meg bortover gulvet. Her har virkelig norske kollektsamlere noe å lære. På hver eneste strategisk punkt var det en beholder hvor man kunne gi offer.

Etter vi hadde kommet ut at den store hallen med alteret, gikk vi forbi en rad astrologer. De skulle også ha betalt. Så gikk vi forbi en stor bokhandel, der skulle de også ha betalt. Akkurat i det vi rundet hjørnet, tar den engelske bokhandler-munken tak i meg og vil selge meg bøker. Mange bøker. Han er intens, men jeg takker høflig nei og får et par hefter som trøstepremie.

Videre ned gangen går vi forbi en utstilling hvor man kan donere penger, vi går forbi to munker som svarer på spørsmål om livet for penger. Når vi kommer ut i gangen går vi igjennom diverse boder som selger klær, gudestatuer, gudebilder, altere, mat, drikke og andre artefakter. Etter å ha kjempet seg igjennom dette kommer vi til den siste trappen. Her står alle som sild i tønne og alle presser seg fremover.

hare krishna hare krishna
krishna krishna hare hare
hare rama hare rama
rama rama hare hare


Jeg tråkker i en melkeskvett og holder på å dra hele køen med meg, men jeg gjenvinner balansen. Sakte går det fremover. Jeg ser hva iveren gjelder. Tre munker deler ut små porsjoner av en gul grøt. Og alle skal ha sitt. Nå. Med en gang. Til sist får også jeg min porsjon. Gul semulegrynsgrøt. Søt. Jeg spiser litt og lar resten gå.

Vel ute møter vi 4 nonner og en prest. De skal visst nok på et økumenisk besøk til ISKCON tempelet. Er det ikke rart hvordan de som er religiøst opptatte besøker hverandre sine helligdommer? Som for å gardere seg? Kanskje min religion ikke er greia likevel? Ennå er sola varm og asfalten er enda mer nådeløs enn sist. Vi går stille mot bilen.

hare krishna hare krishna
krishna krishna hare hare
hare rama hare rama
rama rama hare hare

----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...

2 kommentarer:

  1. Religion er big business! Her har nok den norske statskirken noe å lære : D
    men det er forsåvidt ganske genialt at nesten alle i Norge omtrent automatisk er medlem av statskirken og glemmer å melde seg ut, slik at vi betaler vår andel over skatteseddelen!

    Glimrende tempelbeskrivelse, er som å kjenne lukten av røkelse og høre tassende nakne føtter passere ulike gudestatuer!

    SvarSlett
  2. Heisann

    Kjekk kommentar ;)
    Hyggelig at du kjente deg igjen ;)

    SvarSlett