Mabbutt får stå på kamp!(2)

Selv om Keegan hadde vært i bygda Liverpool før, visste han ikke hvor postkontoret lå. For det er på postkontoret man kjøper frimerker. Og frimerker hører til postkort. Fisken kom rimelig kjapt. Faktisk så kan jeg med hånden på pilsglasset si at dette var den beste Fish'n chips jeg noen noen sinne hadde smakt. Masse fisk, sprø skorpe, godt stekt chips.

Enkelt og godt. Tallerkene ble fort tomme. Jeg henvendte meg til en av de lokale sliterne, en sliter som var inne til serivce. Han var inne på puben for sin lunch-pils. Han visste det merkelig nok heller ikke hvor postkontoret lå, men han pekte i retning av det store tårnet og sa at han hadde hørt rykter om at postkontoret lå i den retningen. Vi takket, drakk opp og la i vei.

Køen på postkontoret var lenger enn lang. Jeg stillte meg opp som siste mann. Noen må være det også. Etter 3 minutter var Keegan lei. Han kom og hentet meg, pekte på automaten og gav meg fire pund og 50 pence i mynter til frimerkene. Er du sikker på at det er nok porto, spurte jeg usikkert. Selvsagt, sa Keegan. Kort, sa jeg. En vinner Mabutt, sa Keegan og pekte på "The Card Shop". 2 minutter senere står jeg igjen på gata med 12 postkort i hånden. Etter to kvartaler har vi fått nok. Shopping, game over. Keegan kjøper "The Echo" og jeg strener inn på første og beste pub. Mer pils og peanutter. Carling. Masse Carling.

Jeg fisket frem pennen fra jakken og tappet den mot avisen. Keegan så på meg, drakk pils og leste videre. Jeg var litt distrahert og fant frem postkortene. Ulike motiver av Liverpool, et for et limte jeg frimerke på. Når alle frimerkene var på plass, sorterte jeg kortene og satte igang. Foreldre, slektninger og andre kjente fikk navnet sitt raskt skriblet på. Keegan kremtet og bladde i avisen. Vil du ha kort, spurte jeg mellom to slurker med øl. Nei takk Mabbutt. Jeg er jo her, sa Keegan bak avisen. Jeg gliste og forfattet kjapt et kort til Keegan & Co hjemme i Oslo. Skal du ha mer øl, Mabbutt, spurte Keegan? Jeg nikket og fyller kjapt ut kort for kort, adresse og en liten hilsen. Har du ikke fått kort, er du ikke en av de 12 ;-p Oggi spurte over sms om jeg kunne stikke innom bookien og sette 10 pund på uavgjort. Jeg gliste.

Jeg ble litt distrahert av mobiltelefonen. Oggi & Pels venter på et hotell oppe i gata. Jeg skriver kjapt ned de siste adressene, den siste hilsenen blir litt sånn halv tolv, men shit la gå - vi er på tur. Vi ramler inn på rommet til Pels. Sengen, bordene og alle stolene er opptatt. Stemningen er høy. Det er supportereffekter over alt. Oggi har åpnet en dunk med vin. Plastglassene blir plasseres i nevene våre. Keegan drikker forsiktig. Jeg tømmer det i meg. Jeg viser Oggi tippelappen min fra bookien: Brann vinner 3-1 og Karadas skal score. De gav meg 550 i odds på dette veddemålet. Dristig drøm, men jeg hadde drømt det. Mabbutt forfølger alltid drømmene sine. Fortalte om CL-Kampen forrige dagen. Jeg fortalte at jeg fikk stå under nesten hele kampen... Mabbutt, får du stå av fotball? Pels brøler. Eh, er alt jeg klarer å si. Mabbutt, får du en hard en av fotball? Alle ler og jeg er brydd. Sittetribuner, prøver jeg meg med. Det nytter ikke, Mabbutt får stå på kamp!
----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...