Blod, skrubbsår og litt fata morgana.

Bilene regjerer stort på veien.
En sykkel holder seg på stien.
Men i byen er fortauet smalt;
Ha det travelt og det kan gå galt.

Fortausstenene lever sitt eget liv.
Jeg kjørte frem, non-stop, uten tvil.
Stein gikk ned, stein stod opp.
Det sa pang og gikk i gata så det sang.

Fra full fart til full stopp;
- jeg er ingen somlekopp.
Brutalt jeg over styret gikk,
stoltheten fikk seg en smikk.

Så ligger jeg der sprellende i gata.
Blod, skrubbsår og litt fata morgana.
Rundt hjørnet kommer heltinnen...
Jeg falt for henne: Kvinnen!

Jeg var heldig, hun var på plass der.
Hun tørket mitt blod og la på plaster.
Ut fra restauranten sprang en mann med dress.
Ville gi meg is på sår, bandasje og kompress.

Han var hovmester må vite,
- som hadde sett meg svikte.
Nå ville han by på hjelp og assistanse.
- Like før han ringte etter abulanse.

Jeg takket dem begge for sin hjelp.
Rettet hjelm og var klar etter velt.
Jeg skulle på jobb og klokken var mange.
Tråkket hardt på pedalen, dog ei bange.

Men hvem var hun, hun jeg falt for?
Noe vet jeg da; hun er søt og vakker.
Hun spiller fagott, er med i orkester.
Men:
- Hvordan kan jeg gjengjelde slike gester?


----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...