Nei, skikkelig forbannet i trafikken har jeg ennå ikke sett noen som er. De bare kjører. Bilene, motorsyklene, scoterene og auto-rickshawene finner plass. Og glir videre. Som livet, som en elv, de finner alltid en vei.
På enkelte lastebiler står det "Sound Horn" på lasteplanet, et friskt hornsignal er alfa og omega i den indiske trafikken. Hornet er det viktigste på et Indisk kjøretøy. Har du ikke hornsignal, er du ute. Parkert. Da blir du påkjørt.
Ta trafikkreglene og kast de ut vinduet. De kjører på venstre side av veien, teoretisk. De kjører forbi, på høyre side, teoretisk. De har vikeplikt, teoretisk. De følger feltmerkingen, teoretisk. De gir signal når de svinger, teoretisk. De stanser for fotgjenere, teoretisk. Drit i alt dette. De legger seg på hornet og bare kjører. Hvordan får man førerkort her nede? Et åpent spørsmål.
Ved enkelte kryss finner du ulike skilt:
"Maintain Lane Discipline"
"Obey the Traffic Code, Drive Carefully"
Traffikantene viker kun for kyr. Alle kyr. Store, små, gamle, tamme, friske, syke og skabbete kyr. Kuene har forkjørsrett, spiserett og driterett. Kyr eier veiene i India.
Folket i bevegelse. De er på vei til arbeid. Til jobben. Til renseriet. Til skolen og universitet. De venter ved busstoppet, de står midt i veien og de venter på hjørnet. Køen er ikke rett. Er det to felt, står det 3 biler, 4 motorsykler og en auto-rickshaw på skrå, hver ledig centimeter skal brukes. Et levende kaos.
En endeløs strøm av biler, lastebiler, busser, traktorer, mopeder, scootere, auto-rickshaws, motorsykler og håndtraller. De liksom respekterer politiet og trafikklysene, men gir egentlig faen. De bare kjører i en endeløs flyt. Som du skulle ha sett på en maurtue. Er det en liten luke, glir du på plass. Er det en antydning til luke, lager du en. Er det ingen luke, presser du deg frem. Og legger på hornet. Hele tiden.
Alltid fremover, sakte. Men fremover. Tut-tut!
----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...
Bloggurat
Jeg gir opp den der vgb-bloggen din Wolf. Jeg får ikke lov til å skrive kommentarer...tydeligvis. Får ikke en gang opp kommentarfeltet...om jeg venter aldri så lenge. Eller trykker F5 i det uendelige. Sida henger liksom 50% done.
SvarSlettUansett, denne her kjenner jeg igjen. Jeg var i India en kort periode (som føltes altfor lang om jeg skal være helt ærlig) for noen år siden. Og trafikken Wolf...trafikken. Det å forsøke å krysse gata utenfor hotellet i Ahemdabad var ekstremsport. Det var mye annet som var ekstremt også; Gujarat og Ahemdabad var på den tiden også preget av konflikten mellom hindu-fundamentalistene og muslimene. Og noen få dager etter at jeg dro hjem så raste halve byen sammen i et diger jordskjelv. *Mimrer*
Og du...jeg anbefaler David Gregory Roberts' bok Shantaram for en interessant indisk leseopplevelse.
*Klemmer litt*
Heisann Chi.
SvarSlettBare for å ha sagt det - vgb suger stort nå.
Trafikken stanser aldri her nede. Det er en ekstremsport for de som er skjebnetro. Merkelig hvordan reiser, hendelser og opplevelser glir forbi hverandre.
Skal sjekke ut den boken - akkurat nå leser jeg White Tiger av Aravind Adiga.
Klem tilbake