- Dette har du ikke lyst til, har du vel ?(1)

Tirsdag

Han het Sigvart Olsen og kom sakte ut av kontoret med den hvite konvolutten i hendene. Den var for stor til å putte i lomma og for tykk til å brettes. Det hadde det kokt ned til dette, en lang beskjed og papir i neven. Han tok jakken fra stumtjeneren og gikk sakte ut døren. Ned trappen, ut på gaten og bort til trikkestoppet. Høsten var kald og tørr, sanden hadde blåst innimellom løvet i veikanten, enkelte blad lå nede i trikkeskinnene. Han stanset og så ut i luften. Sjekket ikke tabellen. Bare så ut i luften og ventet.

Til sist kom trikken. Det han ikke visste var at føreren av denne trikken var Hassan N'Dele; assimilert nordmann, kvinnebedårer og Lyn-Patriot. Hassan hadde hatt en dårlig dag og bedrev nå den kjente, kjære og ikke så rent lite farlige idretten "Skrike-i-mobiltelefon-mens-man-kjører-trikk".
- Nå skal du hore på mai, drittkjærring, det vaar ikke nabokona som jeg knolla. Jai vil da bare knolle dai ! Men får jai det ? Nai !
De andre passasjerene trykket på den røde knappen, men forgjeves. Konsekvensen var at Hassan kjørte forbitrikkestoppet, blåste i passasjerene som skulle av og mannen som ville på.

Sigvart Olsen så lenge etter trikken som forsvant nedover mot sentrum. Som i transe gikk han ned mot krysset og løftet hånden som en Zombie. Til alt hell stanset en taxi og han kløv inn.
- Sentralstasjonen.

Sjåføren sa ingenting. Blinket ut på ringveien og gav gass. Det var jo ikke sjåførens feil at mannen ville ta drosje når han kunne ta bussen, trikken eller tbanen til sentralstasjonen – hey, en tur er penger og tiden den er kundens. 10 minutter senere svinger drosjen opp fremfor stasjonen, Sigvart betaler og går inn på Egon, en amerikanskinspirert restaurantkjede med tog-inspirert interiør. Han så et ledig bord. Gikk til disken og bestillte. Lunchtallerken, egg, bacon, karbonade, pommes frites og pils. Ennå knuget han konvolutten i hendene. Stille satte han seg ned ved bordet og drakk grådig av pilsen.

Glasset ble fort tomt og når kelneren kom med maten, bestilte han en øl til. Han la konvolutten på bordet og spiste raskt. Før Sigvart var ferdig med sin andre pils var tallerkenen tom. Til og med den store sylteagurken hadde han trykket i seg. Han drakk sakte de siste slurkene. Reiste seg, gikk bort til disken og fikk sin komplementære kopp med kaffe. Svidd traktekaffe. Han lot den halvtomme kaffekoppen stå igjen alene på bordet.

Sigvart gikk ned trappen ved restauranten, ned til tbanen. Kjøpte en enkeltbillett fra automaten. Stemplet og gikk ned mot perrongen, mot banene som kjørte østover. Midt på perrongen tok han et overblikk over de andre passasjerene. De så ikke ham, de så bare på den de snakket med, på klokken eller på tabellen.

Sakte går Sigvart over hele perrongen, stiller seg opp ved kortveggen. Den veggen der togene kommer fra. Fra Stortinget. Lyden togene lager i det de stuper ut av mørket er suggererende. Han ser ut i luften, holder konvolutten stramt mellom hendene og lukker øynene. Pusten går tungt. Tiden er nå og min tid er ute. Luften visler sakte gjennom nesen.
- Dette har du ikke lyst til, har du vel ?
Sigvart åpner øynene.
----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...