- Nå, nå... Du skal ikke røre meg, vet du...

Hun

Kommer hjem fra jobben. Slår på pc'en. Sjekker bloggen. Sjekker fotballresultatene. Blar opp en oppskrift. Laster ned en sang eller to. Myser litt på tv-programmet. Logger seg av, går på kjøkkenet og forbereder middag. Kjøttdeigen stekes, sausen røres sammen, pasten vil koke seg selv sammen med litt olivenolje og salt. Kjøttdeigen og sausen blandes sammen. Hun og middagen venter, venter på han. Hun ser på klokken og blir klar over at dusjen venter. Hun kler raskt av seg, skrur på vannet, går inn under strålene når vannet er varmt nok.

Han

Sent ute som vanlig, sjefen skulle alltid ha noen ekstra ord på slutten av dagen. Og så var det denne forfremmelsen. Siden var det trening. Løfte vekter, mange vekter. Bli sterkere. Det var det som betydde noe. Være mann. Være stor. Men så var det hun. Hjemme. Som ventet med middag. Ferdig mat og samtaler om dagen. Som alltid ventet. Som var kjedelig. Hun tjente bedre enn ham, det irriterte. Hun var sjef, han var ansatt. Og hun laget maten. Og han bare satt der. Han sukket mens han trampet opp trappen.

Hun

De tunge stegene hans lager gjenlyd i trappen, hun sukker, dette blir en av de kveldene. Hører lyden av nøkkelknippet. Smiler, da hun vet at døren er åpen. Han låser opp den åpne døren, drar ut nøkkelen, åpner døren til gangen og et trekk av frisk luft glir igjennom leiligheten. Døren til badet står åpen. Å dusje for ulåst åpen dør er en av hennes hemmelige fetisjer, man vet jo aldri hvem som kommer inn døren. Og å dusje sammen er jo spennende.

Han

Lukker døren bak seg. Han synes alltid det er merkelig at døren er ulåst. Han henger av seg jakken og ser at hun dusjer. Han sier ingenting, bare ser på. Dette er ikke ham, dette er ikke det han ønsker. Han ønsker grenser, privatliv. Mitt, hennes, min tid, hennes tid. Private sfærer. Våre sfærer. Han trekker pusten dypt.

Dem

- Heisann du...
- Hei...
- Skal du også dusje eller ?
- Nei...
- Ikke ?
- Jeg klarer ikke dette mer...
- Hva da ?
- Dusjen skrues av. Hun stikker hodet ut igjennom dusjforhenget.
- Jeg klarer ikke mer av oss...
- Hva faen er det du sier ?
- Jeg må ha mer tid til meg.
- Hvilken tid til deg ?
- Tid til meg.
Han snur seg tar på jakken han nettopp hengte fra seg og åpner døra mot gangen.
- Slår du opp ? Nå ?
Han svarer ikke, går ut den åpne døren og går ned trappen. Sakte. Hun stirrer etter ryggen som forsvinner nedover. Hun trekker hodet inn bak dusjforhenget og skrur på vannet igjen. Tårene blander seg med vannstrålen.

Hun

Tom i hodet. Tom i hjertet. Og flasken er tom. Tårene er grått opp. Morgenkåpen varmer. Cognac varmer også. Telefonen har glødet mot øret. Venninnene har fått høre det. Og hun har fått trøst. Hun ser ut i natten. Og ser ikke ikke fremtiden klart for seg. Men hun vet bare at hun må videre. Ny fremtid.. Men det kan ikke skje i morgen. Ikke neste uke. Og de må snakke sammen. Og hun blir plutselig klar over at de har ikke snakket sammen. På lenge. En ting er i alle fall sikkert, nå skal hun se mer fotball. Og nå sitter hun her. Og ser ut i mørket.

Han

Karl svarte, joda – han kunne få låne gjesterommet til det ordnet seg. Og så stakk han på trening. Og løftet jern. Om og om igjen. Mange tonn. Og slet seg ut. Det var rart å gå til Karl istedet for hjem. Merkelig hvordan han tenkte på leiligheten som han delte med henne, som hjem. Det var stusslig å komme inn til Karl, hilse på samboeren hans, spise rester. For så gå og legge seg. Liggende stille i mørket, hørte han de kysse, kose seg inne i stua. Undertrykte stønn, så rask gange inn på soverommet. Latter. Så ble det stille. Forsiktig begynte senga deres å knirke. Stadig høyere. Hun stønnet, høyt. Han stakk fingrene i ørene. La puta over hodet. Det hjalp ikke. Han ble stiv som et spett, kjempekåt og tok seg i å savne henne. Denne natten blir lang, tenkte han og dyttet fingrene enda lenger inn i øret.

Dem

En ettermiddag ringer telefonen.
- Hei, det er meg.
Hun kjenner stemmen godt.
- Hei...
- Hei...
- Ringer du hit, bare for å si hei ?
- Nei, jeg ringer jo for å snakke med deg.
- Hvorfor slo du opp ?
- Ja si det... Jeg må ha tid for meg selv. For mitt...
- Og jeg hindret tid for deg, lot deg ikke få nok plass ?
- Kanskje...
- Og hva var det jeg gjorde ?
- Ikke noe, jeg vet ikke.
- Noe var det, eller så hadde du ikke gått ut døren den dagen.
- Du bare var.
- Bare var ?
- Ja, du opptok all plass liksom.
- All plass?
- Skal du svare på hvert svar med det samme spørsmålet ?
- Nei....
- Jeg trenger å snakke med deg, ansikt til ansikt, når er du hjemme i morgen ?
- Det blir sent, vi skal ha åpent til 20...
- Ok, da kommer jeg kl 2030.
- Greit.
- Ok.

Hun

Gikk tidlig hjem fra jobben, fikk Kari til å låse av. Stakk innom butikken, kjøpte noen pils, litt chips og dip. Plukket med seg en pakke med ferdigmat fra fjordland, kjøttkaker. Stegene mot leiligheten var tunge, men hun kom raskt frem. Satte pilsen i kjøleskapet, blandet ferdig dip og varmet opp kjøttkakene i mikrobølgeovnen. Spiste raskt. Slo på tv'en, men så ikke på. Hun bare stirret ut i lufta. Og ventet.

Han

Går av banen. Går inn på Narvesen, kjøper med seg en eske med konfekt. Merkelig hvordan sånne små detaljer blir viktige. Nå som han er fri. Og kan gjøre som han vil. Og han vil henne vel, han vil bare ikke være med henne. Han vil være fri til å gå når han vil. Han blir svak når hun gråter, men han må være fri. Tanketom og fri. Stegene opp trappen ringer som klokkeslag. Tunge og avventende.

Dem

Klokken høres hul ut når han ringer på. Ubevisst kvepper hun. Hun hadde tenkt å la ham stå og vente ute i gangen, likevel løper hun ut for å åpne døren. Han gir henne en klem, han klemmer henne tilbake, snuser inn parfymen hennes.
- Vil du ha en pils ?
- Nei, takk ikke nå, kanskje senere, bare ta en du....
Han tar av seg jakken og de går sammen inn i stua. Han setter seg i stolen, hun glir ned i sofaen. Ubevisst hadde hun håpet at han skulle sette seg i sofaen slik hun kunne sitte ved siden av ham. Hun ser lenge på ham. Hun kan høre lyden av kranen som drypper ute på badet. Han prøver å renske halsen.
- Nåh, sier hun stille.
- Ja, det var det, svarer han like stille.
- Hva var det du ville da?
- Det var dette med bosted.
- Det var du som ville ut !
- Ja, men du vet hvordan det er...
- Nei, det vet jeg ikke !
- Jeg trenger tid til å finne meg et nytt sted.
- Det skulle du tenkt på før !
- Ja, men, det er da nok rom her... Jeg kan ikke bo på gjesterommet til Karl lenger heller. - Jeg er en fremmed der.
- Nå er ikke jeg helt sikker på om jeg forstår....?
- Jo altså, jeg flytter inn på gjesterommet her, deler leie ut måneden, til jeg finner noe annet.
- Og det tror du vil virke?
- Hvorfor ikke? Vi har jo forskjellig rytme, vi er her jo nesten aldri sammen.
- Var vi, er vi ikke? Var det ikke derfor du ville dra?
- Jo, men – likevel. Kom igjen da, Oslo er så dyr og diger – jeg trenger litt tid til å finne meg et sted.
- Det skal du få meg til å tro...
- Jeg har like stor rett til å være her som du har!
- Ok, ok, ok. Men en ting....
- Hva da?
- Du skal ikke snakke til meg, du skal ikke ta på meg eller noe. Du bare er. Greit ?
- Ok, ok, ok... Da kommer jeg med sekken i morgen.
- Pakket du sekk?
- Ja...
- Så du hadde tenkt på dette en stund?
- Nei, ja, kanskje litt.
- Så det så, det var da kjekt å fortelle meg det. En gang.
- Jo, jo – jeg skylder deg en unnskyldning for det.
- Du skylder meg ingenting, nå synes jeg du skal gå.
Raskt reiser han seg, går rett ut i gangen. Tar på sko, jakke og går fort ut døren. Hun blir sittende igjen i sofaen, stirrende ut i luften. Stille kommer gråten. Ingen store hulk, bare en jevn strøm med tårer.

Hun

Drar sent fra jobben, stikker bort til treningssenteret. Går raskt igjennom rutinen sin. Irritert, fordi at han vil være hjemme når hun kommer tilbake. Rød i ansiktet åpner hun døren til leiligheten. Sier ingenting. Han sier ingenting heller. Tv'en står på, men hun vet at han ser henne. Hun går raskt inn på soverommet, kler av seg. Rolig går hun naken igjennom leiligheten, inn i dusjen. Skrur på dusjen, går under vannet og trekker ikke for dusjforhenget. Nynner litt i dusjen. Sakte tørker hun seg. Setter et håndkle rundt håret og går nydusjet naken forbi ham, mens hun tørker bort de siste dråpene. Hun lar døren til soverommet være åpen. Smører seg inn med hudkrem og tar på seg en silkeshorts. Og en stram topp. Går ut på kjøkkenet, henter seg en yoghurt og går tilbake til soverommet.

Han

Hver dag kommer hun naken inn i stua. Naken går hun frem for ham. Svett, varm, naken, åpen og utilgjengelig. Han kan bare se på. Duften av sjampo. Parfyme. Hudkrem. Psykologisk krigføring. Etter en uke med observasjoner, stå-pikk og lengsel begynner han å ta igjen. Han tar frem boligseksjonen til Aftenposten, kler av seg på overkroppen. Flex'er litt muskler. Legger avisen bort, tar noen push-ups, leser igjen. Venter hele tiden på at hun skal se. Hun ser og går forbi. Like naken.

Dem

Fanget i tid og rom. To mennesker plassert, i samme leilighet, i same rom, forskjellig soverom og samme bad. En gang et par. Nå to mennesker som lever sammen. Følelser er ikke som en bryter, de er ikke alltid helt på og de er aldri helt av. Beslutningen er tatt, de er ikke en enhet lenger. Han skal flytte. Fra sine soverom styrer de livene sine. Sier lite og ser på hverandre. Og venter, venter på flyttebilen.

Hun

Taushet. Lav musikk, lyd fra tv-en. Intens kroppspleie. Et slags sinne, en slags sjalusi.. La ham virkelig få se hva han går glipp av. Hun føler seg ny-trent, ny-dusjet og deilig. Hun paraderer sakte forbi. Dristigere og dristigere, dag for dag. Våt og leken. Lar ham se, men ikke røre. Men hun erter. Han leser avisen, av og til ser han tv. Hun går forbi. Gjør seg lekker. Striptease. Lar ham virkelig se henne. Åpen, lekker og utilgjengelig.

Han

Den nye hverdagsrutinen setter inn. Kommer hjem fra jobben, skrur opp varmen, tar på en singlet. Gjør noen push-ups, sjekker musklene i speilet. Godt varm finner han frem Aftenposten, leser igjennom leilighetsannonsene. Sirkler inn de mest aktuelle. Ringer litt, avtaler møter. Lager siden mat, vasker opp. Ser så litt på tv, og begynner å vente på henne. Tent. Ventende.

Hun

Hverdagen er sår, spennende og pirrende. Låser opp døren. Sier kort hei til han som sitter i stua. Åpner døren til badet. Går igjennom stua, knepper sakte opp blusen, drar den av seg, viser seg frem for ham som ser på henne. Tv'en bare står på, gir bakgrunnslyd til hennes vesle fremføring. Inne på soverommet legger hun plaggene pent sammen sengen. Hun står med ryggen til, vel vitende om at han stirrer på rumpa hennes. Han ser at hun tar av seg buksen, strømpene, bh'en. Til sist vrikker hun seg ut av trusen, bøyer seg frem, slik han kan se alt. Rumpa, formene og kjønnet hennes. Da hun snur seg for å gå på badet blir hun litt overrasket. Han sitter ikke bare i singlet. Han også er naken. Og ståpikken kneiser stolt.

Dem

Sakte går hun forbi ham. Bak ryggen hans. Hun stryker en finger over skulderen hans. Han kjennes sterk ut. Bred. Stor. Neglen lager en tynn strek over huden hans. Han lener seg mot hånden hennes og sukker. Like plutselig som hun kom, forsvinner hun inn på badet. Han kan bare se på at hun går inn i dusjen. Pikken er hard. Han ser og ser, det han ikke kan få lenger. Han går forbi baderomsdøren, ser at hun barberer seg. Stirrer. Og er knallhard.

Han går ut på kjøkkenet. Tar seg ett glass kaldt vann. Ser inn i kjøleskapet, finner ingenting han har lyst på. Naken, stiv og klar venter han på henne. Ser ut gjennom gardinene, ser refleksen hennes i det mørke vinduet. Hun kommer inn på kjøkkenet. Like naken, duftende av parfyme. Hun bøyer seg ned, setter seg på huk ved skapet under. Leter etter noe, mest sannsynlig litt te. Munnen hennes er kun centimeter fra pikken hans. Han hører pulsslagene dundre igjennom pikken. Hun snur seg opp mot ham, smiler og rister på hodet. Den samme fingeren som strøk ham over skulderen, stryker ham nå over pikken. Hun smiler og rister på hodet. Fingeren vandrer sakte fra roten av pikken, langs skaftet og helt frem over hodet. Ubevisst dytter han hoften frem en centimeter, slik at hodet på pikken så vidt berører nesen hennes.

- Nå, nå... Du skal ikke røre meg, vet du...
Hun blåser på hodet og reiser seg sakte. Brystvortene hennes dulter forsiktig bort i den harde pikken. Paralysert står han der. Frosset fast. Ser at hun setter på vannkokeren, finner frem en kopp. Sakte går hun inn på soverommet. Like sakte følger han etter. Hun legger seg på sengen. Han står ved fotenden. Sakte begynner han å runke. Tunge, seige tak.

Hun ser at han er tent. Hun er klissvåt. Hun legger hånden over skrittet og tar på seg selv. Stirrer ham dypt i øynene. Langvarige følelser lar seg ikke skjule. Hun stønner. Ansiktet hans blir anspent og hun vet hva som kommer. Hun puster lettet ut og lar seg rive med. Han spruter ut over henne. Tykke klumper lander på magen og brystene hennes. Kjønnet er grådig mot hånden hennes og hun lukker øynene. Stønner og rir på bølgen. Litt senere, ser hun opp på ham. Ennå ved fotenden, ennå stiv.
- Såh, det blir en slik kveld ?
Smilende nikker han.
----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...