Det ble mørkt tidlig, denne siste oktoberdagen. All-Helgens Aften. Jeg kom sent hjem, det var sort før jeg hadde rukket innom butikken for dagens handel. Det var plakater for fest og rammel, oransje gresskar og sorte heksedrakter. Joda, noe var i emning. Nok et triks fra handelsstanden for å selge mer. En "Happening" i rekken av på funn som vinterferie, påske, høstferie og vinneren over alle påfunn: Valentinsdagen.
De fleste hadde gått tidlig hjem fra jobb, kjøpte en bedre middag og noe ekstra til barna. På vei hjem var det mange utkledde barn i gatene. Mange hadde satt levende lys i vinduet, klar for besøk. Ubevisst nynnet jeg til Creedence:
"...Put a candle in the window,
'cause I feel I've got to move.
Though I'm going, going,
I'll be coming home soon...."
Denne natten, natten da sjelene til de døde kan ta kontakt med de levende, natten da verden er på sitt mest magiske. Natten da alt kan skje. Natten da det suser i skogen og det er fest på gravlunden. I Mexico kaller de denne dagen for "Dia de los Muertos", som er starten på en 3 dager lang feiring med prosesjoner og religiøse opptog. Alt vi har fått er et dårlig karneval.
Jeg fisker frem nøkkelknippet setter nøkkelen i låsen.
- "Heisann..."
Stemmen er hes og lys på samme tid. Ikke ung, ikke gammel. Snur meg og ser ingen. Bare dører, pynt og masse linoleum, så langt øyet rekker. Vrir om nøkkelen.
- "Jeg sa, 'Heisann' !"
Stemmen er mer bestemt nå. Igjen så snur jeg meg. Der, nede ved nabodøren står et gresskar. Utskåret ansikt, en leende munn og store øyne. Der skinner det også et lys. Blikket mitt vandrer frem og tilbake.
- "Hei..."
- "Kjekt å se deg, Wolf. Vi hører at du ikke tror på Halloween lenger, hvorfor det?
Hjertet mitt hopper over to slag, gresskaret beveger munnen og snakker til meg. Jeg blunker ekstra hardt og stirrer lenge.
- "Hvem er 'vi' ? Hvem er du ?"
- "Du vet da det Wolf. Jeg er Pumpkin over there, her er jeg Kar – GressKar. Og vi... Vi er De som er på den andre siden. Dette er vår dag, vår kveld og vår natt. Trolleri, trollera – nå skal det skje, hurra !"
Gresskaret hørtes veldig glad ut. Men samtidig følte jeg at det stirret på meg. Strengt.
- Tja, du vet GressKar. Jeg var yngre en gang. Trodde på magi, trodde på dere – de andre. Siden ble det skole, eksamener, kjærester som kom, kjærester som gikk, jobb, lønn, leiligheter, status, venner og annet knask som kom i veien. Det er ikke noe magisk med disse tingene. De bare er og jeg lever med de.
- "Eier ikke du moral? Er du ikke tro mot dine ungdoms ideal? Det er alltid magi rundt deg, det gjelder bare å se den."
Om GressKar hadde hatt en pekefinger, ville den pekt mot meg nå. Jeg ble svar skyldig.
- "Ehhh...."
- "Vet du, menneskene har alltid feiret sine døde ? Denne festen, en gang Gælisk eller romersk, nå så katolske festen har gjeninntatt det nå protestantiske Norge med amerikanske hermetegn. All-Hallow-Even, kvelden etter All-Hallows Day (Allhelgensdag) - har nå blitt Halloween..."
Jeg ble voksen med ett og så ned på gresskaret.
- "Jaha – GressKar. Jeg synes vi har fått Tiggerkvelden, Skøyerkvelden, Narrekvelden, Pøbelkvelden... Kvelden der barn, ungdom går rundt og ringer på alle dørene i nabolaget, utkledd eller ikke. Når døren åpnes, holder de sine vesker frem. Og tigger. Og maser."
- "Du har rett i det Wolf, snørrungene tigger. Det var ikke sånn det skal være. Dette verset har fulgt meg over atlanteren: "
Peter, Peter, pumpkin eater,
Had a wife and couldn't keep her.
He put her in a pumpkin shell
And there he kept her, very well.
Peter, Peter pumpkin eater,
Had another and didn't love her;
Peter learned to read and spell,
And then he loved her very well.
- "Hvorfor meg, GressKar ?"
- "Hva kan jeg si, du har det i deg..."
- "Hva skal jeg gjøre da ?"
- "Bare vær deg selv, bare mer..."
- "Og hvordan er jeg da... ?"
Det blir stille. GressKar bare står ved dørmatten til naboen og lyser. Stearinlyset inne i ham blafrer slik at mørke skygger spiller i øyne og munn. Og sier ingenting. Jeg bøyer meg fremover og snakker intenst til ham.
- "Hva skal jeg gjøre da ? Skal jeg kle meg ut, skal jeg gjøre noe, skal jeg åpne, skal jeg lukke, skal jeg gi snop, skal jeg gi ekle gaver, kom igjen da GressKar gi meg noe jeg kan gjøre..."
- "Kremt, hmm, kremt, Hmmm – Tar ikke du dette med Halloween vel seriøst, Wolf ?"
Det er den andre naboen som har nettopp kommet hjem fra butikken, poser fulle av sjokolade, lakris, karameller, skum, vingummi og peanutter. Pils til seg selv har han selvfølgelig med. Han smiler og rister på hodet i det han går forbi meg. Jeg retter meg opp og ser fårete på ham i det han passerer meg. Jeg snur meg kjapt, åpner døren og stiger inn i leiligheten. I det jeg lukker døren, hører jeg stemmen igjen:
Peter, Peter, pumpkin eater,
Had a wife and couldn't keep her.
He put her in a pumpkin shell
And there he kept her, very well...
Jeg låser døren og tenker tilbake til ifjor. Barna som ringte på. Som maste. Ørten forskjellige måter å tigge på. Enten kommer det med veldig norsk-engelsk aksent; "Trick or treat ?" Andre sier; "Godteri eller troller?" De mer kreative sier; "Knask eller Knep ?" Mens de virkelig utspekulerte sier nonsjelant; "Digg eller Deng ?" Og ofrene fyller snop-tiggerne sine vesker med godterier, for å unngå trick, trolleri, deng eller knep. Det er ikke som å gå julebukk, da må man jo gjøre noe for snopet – fremføre en sang eller noe. Her er det knallhard målrettet tigging. Sigøynerne på hjørnet har virkelig noe å lære her.
Jeg smiler for meg selv. GressKar skal få det som han vil. Jeg skal skremme drittungene. Jeg går inn på kjøkkenet, finner frem mandler, rosiner, gammel kokesjokolade og kjeks fra forrige måned. Tømmer alt i en stor bolle, rigger frem den store lenestolen i gangen. Går inn på soverommet og tar på meg den sorte dressen, den sorte skjorten og leter frem hatten. Joda, jeg kler meg ut. Som siste touch på kostymet, finner jeg frem vannfargene. Maler øyenlokkene sorte, sort som natten.
Siden slukker jeg alle lys i huset, tenner et par store stearinlys på bordet ved stolen. Stille henter jeg leselampen, setter den bak stolen. Setter på Goldberg-variasjonene av Bach. Svinger så ut på kjøkkenet, tar med en flaske rødvin, et glass og en vinåpner. På en kveld som denne, er det kun en bok som gjelder; Mary Shelly’s ”Frankenstein”. Jeg sjenker i, åpner boka og begynner å vente.
Det tar ikke lang tid. Klokka klinger og jeg skrur ned musikken med fjernkontrollen. Slukker leselyset, griper godte-bollen og går for å åpne døren.
- ”Det er ååååpent”
Stemmen min bærer langt. Jeg sleper bena mine etter meg. Veggene lager et hult ekko av stegene mine. Jeg hører knising utenfor. Sakte ser jeg dørklinken bli skjøvet sakte ned og døren åpnes sakte.
- ”Trick or treat ?”
Det er to gutter, som står utenfor. De har ikke kledd seg ut, de har bare hver sin plastkopp, formet som et oransje gresskar.
- ”Så dere vil ha snoooop?”
Guttene sier ingenting, de bare stirrer på meg.
- ”Ja…”
- ”Digg eller Deng ?”
Jeg rekker bollen frem med en hånd og ser de forsiktig prøver å ta noe av innholdet. Raskt skyter min andre hånd frem og griper etter hendene deres. De drar til seg hendene, skriker og løper…
- ”Ha, ha, ha, ha…. Kom her for mer treat, triks, digg, deng og tulleriiiiiii !”
Jeg lar døren stå på gløtt, lukker den ikke helt. Slår på leselyset, skrur opp musikken, drikker litt vin og tar opp boken igjen. Det er bare å vente på neste. Det tar ikke lang tid. Det ringer på. Jeg gjentar prosedyren, inn kommer barnegjeng nummer 2.
- ”Godteri eller trolleri ?”
De stanser brått når de skimter meg i mørket…
- ”Så dere vil ha snoooop…?”
Sakte kommer de nærmere og prøver å ta noe fra godte-bollen, den andre hånden skyter frem og stryker barna over hendene. Som om bollen var glovarm, drar de hendene sine tilbake og løper. Med ru røst roper jeg etter føttene som løper bort over gangen.
- ”Digg eller Deeeeng?”
Dette skjer flere ganger i løpet av kvelden, inn kommer de i mørket, møter meg i gangen og løper. Joda, det har vært en festlig AllHelgensAften for meg. Godte-bollen er nesten like full som da jeg startet. Merkelig det der. Klokken er nå sent og det er lenge siden barna sist ringte på døren. Samtidig så stilner musikken og jeg får lyst til å strekke på bena. Det tar på å sitte klar med snop og spøkelsesstemme. Jeg tar på meg sko og den mørke frakken.
Ungdommer av alle aldre, kler seg også ut. De arrangerer heller Halloween fest, et kostymeparty der hekser, djevler og andre dødelige setter hverandre stevne over magiske drikker og munter lek. Nede fra gata hører jeg lyden av enkelte fester hørtes dult nede på gaten. Jeg puster inn den friske høstluften og tar en runde rundt kvartalet.
På vei inn i oppgangen, blir jeg stanset av en jente i djeveldrakt, en sort tettsittende sak, som overlot intet til fantasien, antrekket var komplett med et par søte små djevlehorn i hårbøylen. I hånden hadde hun en vinflaske og et smil rundt munnen.
- "Godteri eller Trolleri ?”
Hun tar meg i armen og smiler.
- "Når deg gjelder deg, tar jeg trolleri...
Hun lo.
- "Jaha-da får vi se, skal jeg svinge tryllestaven eller ?"
Hun smiler og blir stille et lite sekund mens hun tenker seg litt om.
- "Det hadde kanskje passet best om du kunne trylle litt, jeg trenger en vinåpner... Kan du trylle vinen frem fra flasken, kanskje? "
- "Ikke umulig, ikke umulig. Du får da bli med meg..."
Jeg smiler og viser vei opp trappen. Hun følger lekende lett etter. Forteller om venninnene som har Haloweenparty i venninnens nye leilighet, dog uten vinåpner. Jeg åpner døren til leiligheten, viser henne inn og går inn bak henne. Da hører jeg stemmen igjen. Stemmen til GressKar.
- ”Godt jobbet, Wolf. Godt jobbet. Kanskje du får svinge tryllestaven likevel ?”
Jeg smiler til GressKar, lukker døren og snur meg mot min lille djevel. Hun går forbi lenestolen, forbi lysene og inn til sofaen. Jeg følger etter.
- ”Det er her jeg bor, mannen med tryllestaven…”
- ”Jeg ser det, trives du best i mørket eller ?”
- ”I dag gjør jeg det, i kveld er en magisk kveld…”
- ”Sier du det ?”
- ”Ja, kan ikke du kjenne det ?”
Jeg smiler og tar henne forsiktig på låret. Jeg reiser meg fra sofaen og går ut i gangen, henter vinåpneren. Setter vinen på bardisken og skrur sakte vinopptrekkeren ned i korken. Hun kommer bort til meg, lener seg helt inntil meg og hvisker inn i øret.
- ”Hmmm – hvordan magisk da ?”
- ”Slik…”
Jeg slutter å snakke, setter vinen ned, tar henne i armene mine og kysser henne. Jo, GressKar fikk rett. Denne kvelden har noe for seg.
----------------------------------------------
Mental Goalie:
The part of your brain that keeps you from saying out loud the evil / stupid thoughts that are sometimes your first response to questions or situations...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar